Straks advent!

Hoi! Som denne høsten har gått! Full fart gitt og i morgen er det alt 1. søndag i advent som i år også sammenfaller med 1. desember. Tradisjonen tro har jeg hengt opp julegardinene til den første adventshelga, har pleid å gjøre det når jeg har vært på Orkanger til denne helga. Nå er jeg på Orkanger til hver eneste helg og det er veldig fint.

Har selvfølgelig ikke pyntet ferdig, men foreløbig ser det sånn ut på kjøkkenet:

På stua har jeg pleid å ha røde lengder i tillegg til nisse-lengdene, men i år gikk jeg for kun nissene og det ble veldig lyst og fint, synes jeg.

Pusla litt med årets adventstake og etter å ha vært innom og forkastet dette alternativet:

Så endte jeg på denne:

Har vanligvis hatt en lilla engel og annen lilla pynt, men i år gikk jeg for en mer natur-look

Pyntet litt rundt også så adventskroken ble til slutt slik:

Gleder meg til å tenne det første lyset i morgen kveld.

Jentungen og jeg var på Europris her om dagen og disse to ble med hjem, de ba så pent der de satt på hylla da vi gikk forbi og vi klarte jo ikke å motstå dem!

De har bosatt seg i trappa opp til 2. etg og vinker ivrig til alle som går opp og ned!

Dalahestvotter

Har hatt litt dilla på å strikke votter i det siste og disse røde, som er like på håndflaten og håndbaken blir å finne under juletreet et sted! De er strikket i Sterk, jeg ble ikke helt fortrolig med garnet da det inneholder 20% nylon og det er mulig det er innbildning, men jeg synes det fikk et litt sånn kunstgarnaktig preg, men fine ble de!

Så fant jeg en bok av Jenny Alderbrant, "Strikk votter, sokker og luer" og inni den var det mye fint! Jeg falt selvfølgelig pladask for en oppskrift på votter med dalahester på! Jeg strikket dem i baby ull for det skulle være veldig tynt garn og på pinner nr. 2,5, men jeg ble så hektet at det gikk ganske fort lell! Og jeg synes de ble skikkelig fine! Her er håndflatene:

Og her er oversiden på vottene:

Men ettersom de er såpass tynne så er de jo ikke så veldig varme, blir nok stas-votter dette og disse skal jeg definitivt ha selv!

Ut på tur - før frokost

Sov godt i natt og lenge (til oss å være) i dag tidlig. Gubben spratt ut av sengen og var ute en tur og fylte diesel på traktoren. I mellomtiden hadde jeg også stått opp og krøpet opp i godstolen for å starte dagen på en rolig måte. Men så kom han inn og utbrøt:"Vi går runden før vi spiser frokost!" Jeg så på ham med trøtt blikk og tung kropp:"FØR frokost?!" Jeg kom med en million forbehold, men til slutt kom vi oss ut og tuslet i vei.

Faktisk ble det ikke på nært så ille som jeg hadde fryktet! Lårene var småsure et par ganger, men det gikk merkelig greit, sola skinte og det var en riktig vakker høstmorgen! Vi gikk såpass rolig at det ikke var noe å ta tiden etter så da vi kom til Ustsætra stoppet vi litt og tok noen bilder.

Det siste er tatt lengre ned i veien da, var så vakkert der sola skinte ned mellom treleggene.

Var veldig deilig å komme hjem, ta en dusj og spise en stor porsjon havregrøt med banan og rosiner etterpå! 

Bil eller buss?

Vanligvis kjører jeg til jobben, det går så mye raskere enn å ta bussen at det ikke er noe tema engang! Men i dag måtte bilen på verksted så da ble det buss. Dieselvarmeren på bilen har fjusket i flere vintre og det er jeg rimelig lei av så selv om det vil koste en del laken så er den altså i dag innlevert for en sjekk. Den fikk et lite klapp og en "Oppfør deg nå pent!" da jeg forlot den utenfor Nardo bil på Orkanger og slapp nøkkelen i luka på veggen og så var det å begi seg bort til bussen.

Det er omtrent like langt å gå hjemmefra som å gå fra Nardo bil bort til bussen, kan ikke være mer enn 1 min lengre hjemmefra. Og da bruker jeg altså 15-17 min bort til bussen, pleier å gå 20 min før når jeg går hjemmefra, venter noen minutter og hopper så på bussen. Bussen gikk kl. 07:00 og var på Lerkendal 7:47. I dag hadde jeg flaks for buss nr 11 kom etter 2-3 min så jeg klokket inn på jobb kl. 08:04. Altså ca. 1t 25 min etter at jeg hadde gått hjemmefra. Om jeg kjører bil er det bare å krysse gårdsplassen, hoppe inn i bilen og kjøre til jobben. Med den nye veien tar det sjeldent mer enn 40-45 min, noe kø er det alltid ned Okstadbakkene.

Og likedan på vei hjem i ettermiddag. Heldigvis henter Lille Gubben bilen for meg, så jeg slipper å gå tidlig fra jobben for å rekke det, men da er det samme leksa tilbake. Buss1 og overgang til buss2 som da er rimelig full ettersom jeg går på etter sentrum og i rushet på ettermiddagen og deretter drøye 15 min spasertur fra bussen og hjem. Er det drittvær får jeg Lille Gubben til å hente meg, men ellers tar jeg beina fatt. Mer lettvint med bil, ingen tvil om det, selv om jeg bare har noen få  meter å gå når jeg skal bytte buss for holdeplassene er nære hverandre, det skal de ha! Og i rushtiden går i alle fall sentrumsbussene ofte, men allikevel... 

Det er bedre å sitte i ro og fred i bilen og synge av full hals til den musikken man vil fremfor å sitte ved siden av noen som hoster og snørrer og skravler høyt i mobilen om siste legebesøk og hemorroidene sine og gud vet hva...

Drømmebilen min... Volvo XC60. Må bare vinne et tosifret millionbeløp i Lotto først...

Den siste Halloween - A. R. K. Brown (bokomtale)

Edvard Rubikon er monsterjeger og det følger alltid mye styr med ham. Og når rektor i tillegg synes det er alt for mange skumle kostymer og hærverk på Halloween så bestemmer han like godt at i år er det forbudt med Halloween i Grimsrud! I stedet for Halloween-fest skal de ha Hallo-venn-fest med morsomme leker, snille kostymer og sunt godteri!

Edvard og vennene hans, Kasper og Nadira synes dette er fryktelig dumt, ikke minst fordi Nadira som aldri har feiret Halloween før og Kasper og Edvard hadde lovet henne en skikkelig feiring!

Men - Edvard vet at på Halloween er grensene mellom de levendes verden og de dødes verden ekstra tynne, og i Grimsrud er de fra før enda tynnere enn andre steder!, og den eneste grunnen til at monstre og døde holder seg unna på Halloween er nettopp fordi vi kler oss ut som skumle monstre! Da tror nemlig de ordentlige monstrene at det alt er monstre her og da trenger de ikke å komme. De er ikke såååå smarte nemlig.

Så hva vil skje når selveste Åsgårdsreia dukker opp og er klar for en real fest!?

Edvard, Kasper og Nadira er på saken!

"Edvard Rubikons mysterier - Den siste Halloween" av Alexander Kirkwood Brown og Andreas Iversen Cappelen Damm, 2017, 119 s., isbn, 978-82-02-56143-7. For barnetrinnet.

"Annenhver uke" av Heidi Linde (bokomtale)

Heidi Linde har skrevet bøker for både barn, ungdom og voksne, for ungdom er hun kanskje mest kjent for serien om Pym Petterson, men nå kommer hun med en ny serie om Olivia. Den første boka heter "Annenhver uke" og man skjønner kanskje allerede nå at Olivia er skilsmissebarn og bor annenhver uke hos mor og far.

Far bor sammen med sin nye kjæreste, Louise, og her er Olivia alene om å være barn, huset er stort og hun har to rom for seg selv og det er rolig og fredelig og hun elsker det. Mor bor sammen med Bjørn og hans fire sønner, tvillingene Kim og Kasper som går i andre klasse, Viktor som er like gammel som Olivia og som hun derfor deler rom med og Ruben som er tenåring og ganske uspiselig innimellom. Og hunden Pølsa. Leiligheten er liten, stappfull og rotete og full av bråk og Olivia elsker det også.

De er 24 stykker i klassen, perfekt når det skal deles i grupper på to og to, men dette endres den dagen de får en ny jente i klassen, læreren plasserer henne på Olivias plass og hun må sitte mellom hyllene, vasken og søppelbøtta... Den aller, aller dårligste plassen i hele klasserommet! Den nye jenta, Cornelia, blir populær med en gang og Olivia blir sjalu. Så sjalu at hun en dag tar med seg prompeputa til Kim og Kasper på skolen og legger den på stolen til Cornelia... 

En dag hun kommer til pappa er pappa og Louise så rare og hun får en stor overraskelse...

Olivia tror verden går under og vil ligge under dyna i 2,5 år til barneskolen er over og hun kan komme ut igjen, men rare ting skjer og ting kan endre seg!

"Annenhver uke" (Olivias liv 1) av Heidi Linde. Gyldendal 2019, 166 s., Isbn 978-82-05-52183-4.

Jernmangel

Var hos legen forleden og han sjekket litt forskjellig og i går morrest fikk jeg beskjed om at blodprøvene var fine, men jeg har lave jernlagre og kan godt ta jerntilskudd. Ikke første gangen jeg hører det, for å si det sånn... Så nå tar jeg en av hver av disse to hver kveld:

Jeg leste litt om jernmangel på nettet og kom over noe jeg egentlig visste, men hadde fortrengt glemt, nemlig at svart og grønn te hemmer jernopptaket i kroppen... Om jeg drikker mye te? Åja. Det går ned 1-1,5 liter svart eller grønn te om dagen tenker jeg... Men rød te, rooibos, inneholder veldig lite garvesyre som er det som hindrer jernopptaket, så da var det ut og sjekke hva som er å oppdrive av den slags. Heldigvis har vi både Life og Mega i gangavstand fra heimen så jeg kom hjem igjen med disse:

Den gule bak til venstre er ikke rooibos, rett skal være rett, men det er en ren fruktte og den er kjempegod, så derfor ble den også med hjem. De andre fire holder jeg på å prøve nå og Bedtime (nr. to fra høyre bak) var god, ikke så fremtredende kryddersmak så den kommer det nok til å gå litt av. Den blå til høyre bak, Rooibos, var grei, litt mye kryddersmak, men går an sånn innimellom. Den røde fra Twinings er med jordbær og vanilje og jeg er veldig skeptisk til den for jeg liker egentlig ikke vanilje i teen, men gir den et forsøk! Den sorte Rooibos foran har jeg heller ikke prøvd, den vanlige økologiske Earl Grey fra Confecta kommer ikke opp mot Twinings sin, men den ble med hjem allikevel, man kan jo bli positivt overrasket!

Jada!

Da var dagens tur langs Helvetesrunden unnagjort og jeg tror nesten jeg gliste da vi kom på toppen - det gikk nemlig veldig greit også i dag! I den første bakken kjentes det ut som beina ble skikkelig sure og jeg så ikke frem til å gå opp alle bakkene nei. Men etter den første bakken flater det litt ut et stykke, vi kaller det "Den siste hvile" og der gikk det seg til og beina var helt fine resten av veien.

I den aller siste bakken før toppen hadde vi begge såpass mye å gå på at vi satte opp farten litt og tok en liten "gåspurt" opp!

Det er så herlig å kjenne at man har hatt fremgang, har blitt i bedre form og at kroppen har respondert positivt på det man har gjort! Da er det mer motiverende å fortsette. For vi har absolutt tenkt å fortsette med disse rundene utover høsten.

Litteratur om stavgang

Er man bibliotekar så er man bibliotekar - selvfølgelig må jeg ha en bok om stavgang! Det finnes flere og jeg har sett på mange, men jeg må eie en! Mulig at denne blir min om ikke så mange dager:

Det er sabla kjekt og det eneste man trenger er jo stavene! Og gode sko, men jeg har flere (*kremt*) par joggesko etter min karriere som jogger, noen av dem er ferdige som nettopp joggesko, men de egner seg godt som tursko en tid ennå.

I dag er det flott høstvær, perfekt for en stavgangtur rundt Helvetesrunden i ettermiddag!

Tjoho!

Sist uke fikk vi ikke gått Helvetesrunden i det hele tatt, været var helt pyton, det høljet ned uten like! Jeg var allikevel i aktivitet ganske mye, mange korte turer, til og fra bussen og slike ting - har tross alt et mål om å gå minst 10.000 skritt om dagen i (minst) 30 dager i strekk!

I helgen dro vi på hytta og for å slippe å gå i det søkkvåte terrenget (man må jo gå tur når man er på hytta), så parkerte vi bilen 5 km unna hytta og gikk resten av veien! Til tross for at vi kan kjøre til vi har ca. 300 m igjen... 

Så i dag var det på tide å gå Helvetesrunden på nytt og da jeg kom fra jobb var det bare å hoppe i treningstøyet, tisse skvetten, finne frem gåstavene og komme seg ut! Og sannelig ble jeg ikke utrolig positivt overrasket! For kroppen spilte virkelig på lag i dag - de bratte bakkene virket ikke så bratte, jeg peste ikke så mye som tidligere turer (derimot peste Lille Gubben mer... *haha*), det gikk lettere, lårene var ikke sure og i tillegg brukte vi 1 min kortere tid til toppen! Fantastisk!

Og da vi kom ned på flata utenfor huset igjen hadde jeg gått ca. 18.500 skritt. Det vil si at jeg hadde igjen 1500 skritt til 20.000 skritt og dobbel måloppnåelse i dag...! Så jeg sendte Lille Gubben inn og i dusjen og gikk en liten ekstra runde selv så jeg rundet 20.000 skritt. Stas!

Søndagstur

Vi har funnet ut at for oss fungerer det best når vi bestemmer oss i forkant for når vi skal trene. Så i dag var vi oppe litt over 8, spiste en tidlig frokost og klokka 9:30 var vi ute og klar for en tur langs Helvetesrunden! Det er meldt voldsomt regnvær utover dagen, så det var bare å komme seg avgårde i rett tid.

Vi labbet i vei, enige om at man ikke kan sette ny pers hver gang så vi tok det litt roligere i dag, men det betyr ikke at vi var slappe eller tok pauser oppover altså! Vi brukte et par min lengre enn sist opp til toppen, men det spiller ingen rolle.

Og etter nesten 2,5 km bratt motbakke blir man aldri så lite raulætt i kinnene:

Vel nede sjekket jeg skrittene på mobilen (klokka var opptatt med å ta tiden) og innså at jeg måtte gå en liten runde for å komme opp i dagens skrittmål. Så mens Llille Gubben gikk inn og i dusjen fortsatte jeg og tok en ekstrarunde på et par km til.

Har satt meg som mål å gå minst 10.000 skritt daglig i 30 dager i strekk og nå er jeg på dag 11 og målet er nådd i dag også. Hurra for meg!

Stavgang

Jeg kjøpte jo gåstaver til oss begge to for et par år siden. Lille Gubben har brukt sine veeeeeldig lite og mine er ikke utslitte de heller, men jeg har brukt dem litt mer enn ham da. Skal ikke så mye til, for å si det sånn! 

Jeg følte litt på at jeg ikke klarte å knekke koden på hvordan man skal bruke dem, hadde jo stilt dem inn på anbefalt høyde og alt! I sommer skrudde jeg ned høyden på dem så de ble så lave som mulig og da gikk lyset opp for meg! Jeg tok et par turer på egen hånd, men så begynte Lille Gubben å snakke om at vi kunne begynne å gå over marka, heretter kalt Helvetesrunden og bruke stavene. God ide! Helvetesrunden er ca. 5,5 km lang og etter 500 m på flata er det nesten 2,5 km bratt stigning! Og da mener jeg BRATT! Deretter tilsvarende ned igjen.

Jeg har også kjøpt meg treningsklokke, Garmin vivomove hr - den er rett og slett lekker!

Reima er av silikon og blir veldig klam så den har jeg byttet ut med en lysegrå i skinn. Den viser skritt, antall etasjer jeg har gått, puls, kalorier forbrent, ukentlige minutter med intensiv aktivitet og grader ute! Og sikkert mere til.

Så nå har vi altså begynt å gå Helvetesrunden 2-3 ganger i uka - med staver! Man får da brukt overkroppen mye mer enn om man går uten, tempoet blir høyere helt av seg selv og det er faktisk ganske morsomt! Jeg har en mistanke om at Lille Gubben føler seg litt teit for de første gangene bar han bare stavene i den ene hånda til vi kom litt unna hovedveien... *hehe* Jeg er så gammel at jeg driter i om det ser teit ut - det er god mosjon og Ingrid Kristiansen driver også med det! Så da så!

Hva med en gutt...?

Nei, jeg samler jo ikke på gamle, norske dukker (Tjorven er jo ikke norsk engang!), men har nå 6 + Tjorven allikevel. 7 jentedukker der altså. Kun jenter. Hadde det ikke vært  koselig med en guttedukke også? En liten guttebaby? Fra Fevik eller Lærdal f.eks...?

*leter litt på facebook* Tjoho! Se der! En Lærdalsbaby-gutt til salgs til en ikke så alt for stiv pris! Oj, annonsen er 5 mnd gammel, men det viser seg at han fremdeles ikke er solgt og noen timer senere får jeg tilslaget på auksjonen! Finner en dame jeg har kjøpt dukkeklær av tidligere og bestiller litt guttetøy, kan jo ikke kle ham opp i rosa kjoler heller!

Vi drar på hytta og mens vi er der får jeg melding om at pakken er kommet...! Gubben får for seg at han vil dra hjem en dag tidligere enn tenkt på grunn av et bilarrangement han vil se og jeg nekter selvfølgelig ikke. På vei hjem snakker vi med svigerfar som har tømt postkassen og han kan, noe bestyrtet?, fortelle at postkassen var stappfull av post til meg! Kan dukkeklærne ha kommet alt også?

Jada! Gubben har også fått en pakke og vi sykler bort til butikken og henter hver vår og ender med å gå hjem igjen da hans var så diger at den ikke på noen måte gå ned i mine sykkelvesker. Vel hjemme kan jeg fortape meg i min nye, lille, gamle venn...

Han mangler noen øyenvipper og er kanskje litt blass i blikket og munnen har nok vært rødere i hans glansdager

Deilig og mykt sett med guttetøy til den nye karen i gjengen

Trøya er muligens like gammel som ham, men jeg elsker disse trøyene og den passet godt! Buksa ble knebukse, men det passet fint synes jeg.

Og her er hele gjengen:

Fra venstre: Anne Lise fra Rayco / Fevik, Bjørg fra Den norske dukkefabrikk i Drøbak, Nora fra Sandvika, Elsa fra Sandvika (den mørke Nora kalles Elsa), Anne fra Lærdal, Anne Lise baby fra Rayco / Fevik (hun er litt mindre enn Anne Lise og har bøyde ben og spriketær), foran sitter altså babygutten fra Lærdal (de kom i fire størrelser og denne er av de nest største, 46 cm lang) og Tjorven som er fra Ratti i Italia. En flott gjeng som jeg er veldig glad i!

Sausnebb!

Var hos min søster i dag og beundret skryteskapet hennes med masse gammelt porselen og oppdaget bl.a. en liten sausmugge i Solsikk og utbrøt:"Har du sausnebbet også du!" Hun kvitterte med å hente enda et sausnebb i Solsikk fra kjøkkenet, men det så annerledes ut, det har jeg sett på nettet flere ganger. Plutselig sa hun:"Du kan få dette for jeg har jo ikke bruk for to, men det er et lite skår i det." Så da ble jeg den lykkelige eier av et sausnebb i Solsikk også!

Det bærer riktignok noe preg av tidens tann, men jeg synes det er vakkert og verdt å ta vare på uansett.

Stempelet viser at også dette er laget mellom 1920-1952 og jeg antar det lille hullet har noe å gjøre med festet mellom skål og sausnebb.

Og en sukkerkopp!

Jeg har ikke ant hva som finnes i det gamle serviset, men har etterhvert sett en del bilder som viser at det finnes mye forskjellig og jeg har jo bare bittelitt! Men i går kom en ny, liten skatt i hus - en sukkerkopp:

Dessverre mangler lokket, men lokket på kannen passer så det har kanskje vært likt som det. Om noen skulle ha et lokk liggende og vil selge det så blir jeg veldig glad!

Gammelt servise

Da jeg var liten hadde min mormor 2 frokostasjetter med blå og gule blomster på og i ettertid har jeg funnet ut at det var serviset Solsikk fra Egersund fayance. Jeg har med tiden fått tak i noen tallerkener, et lokkefat og to serveringsfat og tar innimellom en runde på nettet og sjekker om det ligger noe for salget eller annet sted. Forleden dag hadde jeg hellet med meg og da jeg kom hjem fra jobb i dag hadde jeg med meg to skatter!

Da jeg lette på nettet var det i utgangspunktet etter en kopp for jeg synes koppene til dette serviset er så fine. Jeg fant ingen kopp, men jeg fant denne kannen! Selger skulle ikke ha mer enn 100,- for den og det viste seg at hun holdt til bare en mil unna!

Selger hadde et helt gammelt hus fullt av ting og tang og jeg stakk innom på vei hjem i dag for å hente kannen. Den sto på en hylle og ved siden av sto det en kopp også! Og da jeg spurte hva hun skulle ha for koppen sa hun at den skulle hun ikke ha noe for, jeg skulle få den med på kjøpet!

Stempelet under muggen viser at den er laget i perioden 1920-1952.

Koppen har ikke noe stempen, men det står Solsikk på undersiden av den, temmelig slitt, men det står der om man legger godviljen til.

Jeg er i alle fall storfornøyd med dagens skatter!

Finingen og Frua!

I flere år har vi hatt et rådyrpar her i hagen, de har vært å se på sene forsommerkvelder og så litt senere på sommeren, men i år har de ikke vært her så mye. Desto større ble gleden da de viste seg en sen kveld for en stund siden! I går morrest lå Finingen og sov i hagen da jeg sto opp og da jeg kom opp i dag var Frua også her!

Vanligvis er Finingen en avbalansert og rolig herremann, men nå er det tydelig at han er i brunst! Vi har funnet tydelige revirmarkeringer i hagen og i dag var det full rulle med innledende parringslek - runde på runde rundt den store grana, Frua først og Finingen etter!

Så plutselig la Finingen seg ned, nå var han sliten! Frua derimot, hun er en livlig og spretten frue og det har hun alltid vært - hun benyttet sjansen til å få seg litt mat!

Kan se ut som de ikke har kalv(er) i år, i fjor hadde de to og jeg frykter at de har mistet i år. Frua var nemlig noe mer slunken i kroppen for en tid siden enn hun er nå, vi håper på bedre tider neste år!

Elsa fra Sandvika

Tidligere i uka satt jeg og sullet litt på finn og kom over en gammel dukke, Elsa fra Sandvika, hun er en brun utgave av den kjente Nora fra Sandvika som jeg har fra før. Disse kan jeg ikke huske å ha sett særlig ofte for salg og når den i tillegg var til salg for 220,- så var det ikke noe å tenke på en gang!

Jeg trodde ikke hun ville komme i posten før langt ut i neste uke, men da vi kom hjem fra Mora-tur i dag lå hentelappen her så det må ha gått med ekspressfart! Jeg hentet pakken på posten ganske kjapt og var svært spent da jeg pakket henne ut. Det var bare to bilder i annonsen og man vet jo aldri hvordan strikkene i armer og bein er.

Men jeg ble gledelig overrasket! Ikke bare er hun helt uten sprekker og feil, men strikkene i armer og bein er stramme og fine og hodet sitter stødig, øynene er fine (påmalte og uten avskalling) og hun har til og med neglelakk på tærne! Om øredobbene er originale vet jeg ikke, tror kanskje alle kom med øreringer, noe denne ikke har, men jeg synes de passer henne veldig godt så hun skal få beholde dem.

Hun er såååå fin!

Voksenpoeng og dalahester

Nå som vi har flyttet sammen, ferien snart er over og hverdagen kommer igjen så har vi bestemt oss for å prøve å bli mer bevisste hva vi handler. Så vi har bestemt at vi skal storhandle en dag i uka og ellers handle etter behov og vi skal begynne med ukesmenyer! Hah!

"Jeg har et oppdrag til deg!" sa jeg til Lille Gubben i dag, "du kan finne en handlelisteapp som vi kan brukes fra begges telefoner og bare føye på i løpet av uka når vi kommer på noe." Tok ikke så lang tid før han foreslo Keep Notater fra google. Funka den! Så nå har vi lagt inn masse matvarer som kan legges til og trekkes fra ved behov + neste ukes middagsmenyer. Det må da vel gi en masse voksenpoeng!?

Siden 2014 har vi vært i Mora 4 ganger (2014, 2015, 2016 og 2018) og hvert år har jeg kjøpt 1-2 dalahester i ulike farger og størrelser. I dag har Lille Gubben hengt opp den lille kjøkkenhylla mi, den henger på stua da. I blokka hadde jeg tebokser og slikt i den, nå har dalahestene fått den store æren!

De tre øverste, på toppen av hylla, er ikke dalahester, men tre gamle trehester og de er så fine at de også får være med. Ellers har jeg kjøpt 7 av disse selv, den røde mellom den gule og den rosa er Lille Gubben sin og den som ser ut som det danske flagget i midten der har jeg fått i gave!

I morgen setter vi sannelig kursen for Mora igjen og det er vel ikke utenkelig at det blir med en hest eller to hjem denne gangen også...

På plass?

Nå begynner ting å komme på plass, selv det fremdeles står igjen noe i leiligheten. Men i dag har vi fått på plass galss-skapet mitt. I leiligheten hadde jeg fløtemugger i det, men ettersom de andre skapene nå står oppe i 2. etg så ville jeg ha de russiske dukkene mine i det nå.

I dag har kjæresten hjulpet meg å henge opp skapet og jeg har puslet med å finne ut hvordan hyllene måtte henge for å få plass til alle dukkene og slik at de står så de synlige. Det er nemlig 3 lister på tvers av glassdøra. Jeg ble ganske fornøyd til slutt:

Jeg har alltid vært så fasinert av disse dukkene og samler litt på nisser, men har en del andre også. Synes de er så fine!

Endelig!

Plutselig er jeg ikke trondhjemmer lenger, men orkdaling. En pussig følelse og jeg tenker fremdeles på blokka som hjemme, men det gir seg vel fort! Nå er det straks tomt i blokka, regner med jeg blir ferdig med å rydde i morra og stikker innom over helgen for å hente resten + å putte det som skal kastes i containeren i borettslaget. Den var temmelig full i dag kan man si, men jeg klarte å få skviset inn 3 plastsekker + en metall-skuffeseksjon...

Og da jeg kom hjem til Orkanger ble jeg møtt av nytt postkassestaiv!

Om dere hadde visst hvordan det gamle så ut så hadde dere skjønt min begeistring over dette! Samboeren (*hihi!*) har laget det etter at han kom hjem fra jobb i dag og hengte i for å rekke det før jeg kom hjem. Kooooselig!

Nå er det like før!

Har jo telt ned i årevis, men samtidig har det vært så langt fram i tid at det på en måte ikke har vært så konkret. Altså flyttingen. "Om 7 år". "Om 3 år". "Når jentungen er ferdig på videregående". Og nå er vi der.

Om noen dager kommer Vinjes Transport og henter det store flyttelasset med resten av møblene (det som skal med) og en del flyttekasser. Og da er det lite å være i blokka etter for å si det sånn. Men vi har trivdes godt i blokka vår! Hatt hyggelige naboer, flott utsikt og "alt" i nærheten, både barnehage, barneskole, ungdomsskole og vgs, i tillegg til dagligvare, frisør, legesenter, apotek og buss.

Bildet er fra salgsprospektet på leiligheten min.

Så nå er det bare snakk om få dager så blir det en landsens jente av meg, noe jeg har drømt om i 51 år. Ok, det er mindre trafikk og trafikkstøy her enn dit jeg flytter, men der er det enda flere fugler og dyr, stor hage der jeg kan boltre meg med det jeg vil og et stort hus der ingen naboer røyker eller bråker.



Det ser jo helt tullete ut på dette bildet, det ser ut som vi bor midt inne i skogen omtrent, det gjør vi ikke, men det er et herlig felt med tett småskog rundt oss der det ferdes rev, rådyr, elg, hare og ekorn - i tillegg til hundrevis av fugl! Elsker det!

Gleder meg!

Stolpejakten

Har du ikke hørt om stolpejakten? Det er et initiativ til å få folk til å komme seg ut og bli spreke i nærmiljøet sitt. Her i Orkdal er det satt ut 41 stolper av forskjellig vanskelighetsgrad, man laster ned appen Stolpejakten, registrerer seg (jeg gjorde det med facebookbrukeren min) og så er det bare å komme seg ut!

I appen får man opp kart som med et hint viser hvor stolpen er og den er lett å finne, man må ikke lete som ved geocaching altså. Stolpene er ca. 1 m høye og godt merket, så det er ikke noe problem å finne dem. På stolpen står det en bokstavkombinasjon og en qr-kode, man kan registrere seg manuelt på stolpejakten.no ved å legge inn denne bokstavkombinasjonen eller man kan scanne qr-koden. Veldig enkelt! Man får poeng underveis etter hvor man stolper man finner, de har ulike farger etter hvor vanskelig tilgjengelige de er og forskjellige ting.

Slik ser de ut:

Her har jeg sensurert qr-koden og bokstavkombinasjonen - du må nok komme deg ut selv!

Spørs om årets sommertur må gå til en kommune der de har stolpejakt...

Appelsinplanter

For 2-3 uker siden stappet jeg noen appelsinsteiner i en potte med jord og etter en ukes tid tittet det faktisk opp to spirer! I dag har de fått hver sin nye potte og blitt behørig avbildet. Pleide å så både appelsin- og eplesteiner i lange baner da vi var barn, men nå er det lenge siden jeg har gjort det. Mener å huske at appelsinplantene ble riktig fine med blanke, litt mørke grønne blader. Så vil tiden vise om jeg husker rett da...

Foreløbig er de jo bare små, blir spennende å se hvor fort de vokser.

Lenge siden sist!

Nå har det gått over en måned siden sist gang jeg skrev på bloggen og det har sin gode forklaring - jeg har styrt på for å ordne leiligheten min for fotografering, visning og salg.

I går var det duket for visning og vi hadde jo håpet det skulle komme flere enn det gjorde, men det kom kun 3 stk. Allikevel viste det seg å holde for i dag fikk jeg bud på prisantydning og er storfornøyd!

Flytter i løpet av noen uker, i slutten av juni er leiligheten tømt  selv om overtagelsen er noe senere på sommeren. Og da gjør jeg orkdaling av meg for alvor. Eller orklending. For fra 1. januar 2020 bytter kommunen navn til Orkland.

Håper bare ikke det bor noen orker der...

Kaktus!

Ettersom jeg har bodd på to steder de siste 14 årene har det blitt lite inneplanter for å si det sånn. Har hatt noen få som merkelig nok har overlevd, en smaragdpalme som har vokst seg temmelig diger, en svigermors skarpe tunge som opprinnelig må være rundt 30 år gammel, denne har blitt delt opp og pr. nå har jeg to, men den ene skal deles i to eller tre så snart jeg får tid. Har også 2-3 kaktuser, en i byen og to på Orkanger og forleden dag oppdaget jeg plutselig at den ene på Orkanger blomstrer!

Kaktusen er liten, ca. 10 cm høy, den har ikke vokst stort og det er 3 kuler i samme, lille potte, den har stått i sitt lille hjørne i det store karnappvinduet i 5-6 år (?) og får en skvett vann nå og da. Så jeg ble mildt sagt forbauset da jeg oppdaget en nydelig liten krans av blomster rundt hele kaktusen!

Ikke prangende, ikke store, ikke fargerike, men utrolig søte og vakre når man kommer nære innpå dem:

Skulle likt å vite hva denne heter - noen som vet?

Fikk hjelp på facebook, kaktustypen heter Mammillaria, men arten er det vanskelig å si, finnes mange, mange arter av denne. Morsomt lell!

Fugler!

Har vært på tur i dag og blant mye annet tok jeg noen fuglerbilder også - selvfølgelig!

Fiskemåker:

Kaier:

Og en stokkand som lurte fælt på om kompisen fant noe godt nede i vannet: