På atv'n!

fredag 13. november 2020

Homalomena Lemon Lime

 I slutten av august kjøpte jeg en ny potteplante, det var kjærlighet ved første blikk mellom meg og Homalomena Lemon Lime, den fikk selvfølgelig kjapt klengenavnet Hompalompaen (Hompalompaene er de små vesenene som jobber i Willy Wonkas sjokoladefabrikk i Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl).

Til å begynne med var alt bare velstand og den var stor og vakker!


Jeg elsker planten og synes den er så vakker! Så nydelige farger og den kom med nye blader og var såååå fin!

Så begynte det å komme ett og annet gult blad og en kveld jeg var på vei i seng og tok en nærmere titt på den da jeg gikk forbi fant jeg noen få bittesmå kryp! Bare et par millimeter store, men de var der på undersiden av bladene! Var så vidt jeg klarte å sovne den kvelden!

Jeg leste meg opp og fant ut at det måtte være trips og at den liker det tørt så jeg dusjet den titt og ofte. Det hjalp ikke det minste, de gule bladene fortsatte å komme, jeg fant ikke mange trips på den, men en og annen nå og da. Det var små merker på undersiden av bladene etter der tripsen har bitt hull og sugd til seg plantesaft.


Bildet er fra 15. oktober, da var den fremdeles flott! Jeg snakket med den og puslet om den og mannen pleide å erte meg - "Hvordan går det med den? Har den det bra?" Men det gikk jo opp for meg etter hvert at den ikke hadde det!

Jeg har prøvd å vanne den med salmiakkvann, å vaske bladene med bladglans og jeg har dusjet den med heksemiks (vann, grønnsåpe, zalo, salmiakk og bakepulver), men det ble bare enda flere gule blader.

I dag gjorde jeg et siste forsøk - tok planten ut av potten og pellet av all den jorden jeg fikk til, resten skylte jeg av i en bøtte lunkent vann. Skylte hele planten godt under kranen i lunkent vann også i tilfelle det skulle være noen kryp som tasset omkring.


Røttene så heldigvis hvite og fine ut så jeg vasket både innerpotte og pyntepotte godt og plantet den på nytt, i helt nykjøpt temperert jord (her prøver jeg alt!) før jeg vasket bordet der den har stått med salmiakk og satte den på plass igjen.


Sånn ser den ut i dag og jeg krysser fingrene for at tripsene nå er historie og at Hompalompaen kommer seg igjen!







onsdag 11. november 2020

Ny fjording!

 Jadda! Denne lille godbiten har jeg vært på jakt etter en stund og i dag dukket den opp i posten. Det er en nissefigur fra Kjell Midthun, merket Midthun 1996 og er av den gamle Midthun-serien, de ser helt annerledes ut enn den nye serien.

Her er den:


Den er bare så fin! Den var litt større enn jeg trodde og passet fint på toppen av fjordhesthylla mi sammen med Fjodor fra Sverigealmanackan, tegnet av Erkers Marie Persson, en annen fjordhestfavoritt!


Midthun-fjordingen skal få komme ned og på besøk i Nissehuset når det kommer frem i adventstiden,  men ellers i året skal den få bo sammen med de andre fjordingene.


søndag 25. oktober 2020

Genser...

 For en stund siden fikk jeg så lyst til å strikke meg en ullgenser, en som ikke er for stor og tykk og fant en oppskrift i en bok på jobben, Vitamintilskuddgenser. Herlig navn, hva?! De hadde ikke det anbefalte garnet på butikken ved jobben, men de anbefalte Ask fra Hillevåg og jeg fant 3 farger og satte i gang.

Etter å ha strikket 20-25 cm innså jeg at den var stor, for stor, aaaalt for stor! Jeg er ikke så glad i gensere som er enorme så det var bare å rekke opp og begynne på nytt. Den første jeg begynte på skulle være i str M, men nå gikk jeg ned 2 str til XS! Jeg er altså ingen XS bare så det er sagt... Men det jeg strikker har en tendens til å bli en del større enn mønsteret tilsier så...

Har strikket litt i helgen, det går ikke veldig fort, men jeg har da heller ikke satt noen dato for når genseren skal være ferdig. Nå har jeg kommet så langt i alle fall:



søndag 18. oktober 2020

Ta vare på deg selv, kvinne!

 I går kom mensen, på syklusdag 43, altså 15 dager over tiden. Jaja, det er vel sånn det kommer til å bli fremover til den bestemmer seg for å kutte ut besøkene helt. Jeg hadde lørdagsvakt i går og så ikke frem til de velkjente menssmertene som begynte å komme, så jeg tok en naproxen og de forsvant som dugg for sol umiddelbart og var borte resten av dagen! Fantastisk! Hvorfor har jeg ikke prøvd disse tidligere!?

Da jeg kom hjem var mannen fremdeles på jobb, de har et storprosjekt på jobb og han har jobbet opp til 18 timer i døgnet i det siste, ikke særlig sunt. Jeg så på været, sol og greier - så jeg hoppet i treningstøyet og tok en liten lyktestolpetur, den minste runden på 2,4 km. Omtrent halvveis begynte det å regne, men runden er såpass kort at jeg ikke rakk å bli så veldig våt før jeg kom hjem igjen.

Kvelden gikk med til å se "Skal vi danse" og diskutere programmet på messenger med jentungen, spise litt sjokolade og å strikke på genseren jeg har begynt på. Og til å blø. Og blø og blø. Herremin altså - det sies at livmoren er på størrelse med en liten pære - da må den pæra være laget av svamp!


I dag er det søndag og det høljregner ute, mannen er på jobb en tur og jeg er alene hjemme, men det går helt fint. Den siste uka har det blitt lite søvn på oss begge to, jeg sovner jo ikke før han er hjemme og om han våkner kl. 4 og ikke får sove lenger, ja, da våkner jeg også. Men i natt har vi sovet godt og lenge! Vi tuslet til sengs i 22:45-tiden i går, sovnet ganske fort, jeg var oppe på do i 2:30-tiden, sovnet fort igjen. Hans telefon ringte 5:30 og etter en liten stund kom han tilbake til sengen og vi sovnet igjen. Etter en god stund våknet jeg og da jeg tok opp telefonen og sjekket klokka skvatt jeg nesten, 9:00! Det må være månedsvis siden vi sov så lenge!

Etter frokost dro han på jobb en tur (skal tro hvor mange timer det blir i dag...?) og jeg tar det bare helt med ro i dag. Jeg har lest ut en kjempespennende krimbok, "Ta meg tilbake" av B. A. Paris og nå har jeg tent noen levende lys (ja, det sies at man bør bruke kunstige for levende lys er dårlig for innemiljøet, men kunstige lys gir ikke den samme følelsen altså!), satt meg under et deilig ullteppe, har en kopp varm te og skal strikke på genseren jeg har begynt på til meg selv og se ett eller annet på tv. Rett og slett bare slappe av og la kroppen få fri og tid til å ta seg inn før en ny uke begynner igjen i morgen.



fredag 16. oktober 2020

Overgangsalder og trening

 Jeg har jo rundet 50 med et par års margin nå og nå har kroppen begynt å si fra på sin måte. Hetetokter har jeg hatt i flere år og har i høst holdt dem i sjakk ved å ta ekstra e-vitaminer, men var tom for et par dager siden og prøver å ta en pause nå. Ellers er mensen helt på bærtur, forrige syklus var jeg en uke på overtid, denne syklusen er jeg så langt 2 uker på overtid.

I tillegg har jeg ved et par anledninger, begge 3-4 dager etter forventet mens hatt sterke smerter i bekkenet, så voldsomme at jeg knapt nok klarte å kjøre hjem fra jobben og ikke var i stand til å gjøre noe resten av dagen. Nå har jeg to typer smertestillende i veska (paracet og naproxen) så jeg er forberedt om det skulle skje igjen!

Jeg skjønner jo at jeg må gjøre noe, i alle fall at jeg må prøve å gjøre noe, for å prøve å hjelpe kroppen min gjennom overgangsalderen på en grei måte. Og da var trening nærliggende. Jeg blir aldri noen treningsguru, men denne uka har jeg så smått begynt å jogge litt igjen og strekker litt på hofteleddsbøyerne ute på trappa når jeg kommer tilbake fra tur.

Jeg jogger verken langt, fort eller sammenhengende foreløpig, enn så lenge er det viktigste å komme seg ut og bygge opp kroppen litt etter litt. Så  jeg driver med det jeg kaller "Lyktestolpejogging" - jogger mellom 3 lyktestolper og går mellom 3 - fungerer utmerket! Kjenner at jeg bruker kroppen og at jeg får opp pulsen, men faller ikke sammen etter 400 meter. 3 km går faktisk helt greit! Den første turen var 3 km og jeg overrasket meg selv med å kjenne at det gikk helt greit og at jeg faktisk koste meg!

Andre turen var 2,5 km, jeg er ingen morgenjogger, men tok meg i nakken og tok en tur ut før frokost på onsdag, jeg har seinvakt på onsdager så jeg var ute i 8-tiden og da holder det med 2,5 km for meg. Litt av utfordringen min er nemlig at jeg ikke MÅ løpe bedre / lengre / raskere enn forrige gang, det holder lenge at jeg kommer meg ut og løper den korteste runden (2,5 km) når jeg er ute tidlig på dagen, været er dårlig eller jeg har lite tid. Det er mer enn bra nok!

Den tredje turen tok jeg i dag og bare for å teste så la jeg inn 6-7 strekk hvor jeg jogget 4 lyktestolper og det fungerte helt fint! Ble 3 kms-runden i dag og jeg er storfornøyd jeg - den eneste jeg konkurrerer mot er jo meg selv!


 

onsdag 14. oktober 2020

Julepynt...

 Jeg skulle ikke kjøpe noe ny julepynt i år hadde jeg tenkt. Ingenting - har jo kassevis! Men så dukket det opp en figur jeg har sett etter i flere år da... Og da kunne jeg jo ikke la være!

Men se her da!!! Er den ikke nydelig?!


Det er en figur fra Hedlund som lager massevis av fine nisser av denne typen, som ser ut som den gode, gamle fjøsnissen. Akkurat denne med hesten har jeg lett etter lenge, det er nok noen år siden den har vært å få kjøpt og denne kom jeg over på en facebook-gruppe.

tirsdag 13. oktober 2020

Nå. Er. Det. Nok.

 Jada. Jeg har sett det lenge. Veldig lenge. Og i dag lyste tallet mot meg fra vekta. Alt for høyt. Selve tallet er vel ikke så skremmende i seg selv, men med mine beskjedne centimetre så utgjør det for mye uansett.


Så nå er det - nok en gang... - på tide å ta et virkelig tak her! Så tung som jeg er nå har jeg ikke vært utenom svangerskapene mine, noen gang..! Og det er lite lystelig...

Jeg må ned 6 kg for å komme ned på normalvekt-nivå og jeg vet det kan bli hardt, men halvparten må da være oppnåelig? Jeg er alt for glad i mat og godsaker og i tillegg har jeg rundet 50 år og forbrenningen er dårligere og jeg blir stadig mer makelig. Ingen god kombo.

søndag 4. oktober 2020

Littegranne ommøblering på stua

 Vi har i mange år hatt en halvgammel lenestol stående i et hjørne på stua, ved bokhylla og åpningen inn til kjøkkenet. Jeg har en stund nå tenkt at det ville vært mye finere å hive ut stolen og ha en store grønnplante der, men lenger enn det har jeg ikke kommet. Ikke før i går. Kjøpte jo en ny plante for en uke siden og trengte noe å sette den på og har saumfart nettet uten å finne noe jeg likte og som har passet.

Begynte å tenke over hva vi har stående rundt omkring og kom til å tenke på et møbel jeg ikke helt vet hva jeg skal kalle - er det en enorm krakk? Eller et lite bord? Ikke godt å si, men jeg tok den ned fra roterommet på loftet og ga den to strøk hvit maling. En fordel med å bo i et stort hus med mye rart er at det alltids finnes en bøtte hvitmaling og en malekost tilgjengelig.


Det var ypperlig malevær i går så jeg satte i gang og i løpet av halvannen time hadde jeg malt to strøk! Mannen var ute noen timer så jeg bar ut den gamle lenestolen, den fikk plass i den gangen vi ikke bruker til daglig og kroken ble stående tom i noen timer. Jeg forventet at mannen skulle kommentere at stolen var borte, men han sa ikke ett ord. I kveldinga gikk jeg ut og hentet inn pidestallen (som møbelet nå offisielt heter) og satte den på plass og planten fikk plass på sitt nye oppholdssted. Fremdeles ingen reaksjon fra mannen.

Først i dag da vi hadde stått opp kom kommentaren - "Har planten byttet plass?" Jeg måtte bare flire, "Du la ikke merke til det i går?" "Nja... Jeg bryr meg ikke så mye om planter og sånt..." "Jeg har flyttet stolen ut i gangen, ved skoskapet," opplyste jeg og han så på meg og til slutt gikk det opp et lys for ham:"Det sto en stol der ja!" Herremin... Hvordan skal dette bli når vi blir gamle!?

Jeg trengte en plante til platten under på pidestallen også og har hatt en gullranke stående i vann i noen uker. I dag fikk den endelig komme over i jord og jeg krysser fingrene for at den kommer seg og trives! Den har jeg fått fra snilleste Tove B som bor ved der jeg jobber!

Den kan jo ikke stå der nede for godt, for om den trives så blir den jo kjempelang, men inntil videre skal den få bo der.


onsdag 30. september 2020

Vakre høstdager!

 Akkurat nå har vi noen nydelige høstdager her i Trøndelag og det nytes til fulle! Da jeg ruslet bort til bilen etter arbeidsdagen på Moholt i går måtte jeg bare ta noen bilder for det var så vakkert!

Noen sopper som så ut som en haug med hveteboller! 

Lønna får utrolig vakre farger på denne tiden av året!

Mot den blå himmelen er det jo voldsomt vakker!

Og så lille tuppehøne! En av naboene til biblioteket her høns i hagen og noen  ganger går de ute når jeg får forbi og da må jeg alltid stoppe og prate litt med dem - det er jo så koselig!


 

lørdag 19. september 2020

En liten guttedukke

 Så denne lille karen på Fretex onsdag i forrige uke, men av en eller annen grunn ble han ikke med hjem. Da jeg var innom også denne onsdagen lå han i bunnen av en stor kasse, under flere andre dukker og jeg måtte bare forbarme meg over ham. Det er ukjent hvor han kommer fra, formen han er støpt i er nok kjøpt fra en fabrikk og stempelet er forsøkt slipt bort, dette var ikke helt uvanlig har jeg skjønt. Vet ikke hvor gammel han er, men dukker av denne typen ble vel laget på 60- og 70-tallet kanskje?

Han er ca. 25 cm høy og var veldig skitten, men også veldig søt, synes jeg da. Armene kan beveges, men beina er faste og øynene er malte.



Han hadde ikke noen klær og planen er at han skal få genser/jakke og bukse, men foreløbig har han bare fått truse og lue!


Har ikke noe mønster til klær til en så liten dukke så jeg prøver å forminske noen av de jeg allerede har, så får vi nå se hvordan det går...!

onsdag 16. september 2020

Viking-babushka!

Jeg har fundert litt på hva den skal forestille og har landet på at det må være en viking, har aldri sett noe lignende som denne før! Fant den på finn.no for noen dager siden til 150,- og den måtte bare få komme hit.

Den består av 5 dukker og høvdingen er 19 cm høy opp til tuppen av hjelmen. Flott ja?!



Den største er stemplet under, men det er litt vanskelig å tyde og jeg skjønner uansett ikke hva det betyr, men om noen vet noe om denne så blir jeg veldig glad om de vil dele det med meg!



tirsdag 8. september 2020

Gulrot og bokashi

 Var innom butikken på vei hjem fra jobb i dag og på handleappen vi bruker så jeg at mannen hadde skrevet opp gulrot. "Særlig at jeg KJØPER gulrot!" tenkte jeg for jeg visste at de som står i pallekarmdrivhuset begynner å bli bra på størrelse. Til mannens forsvar må jeg si at han ikke har oversikten over hva jeg dyrker i hagen!

Da jeg kom hjem stakk jeg bort i pallekarmene og dro opp disse tre før jeg gikk inn:


Herlig! Skikkelig kortreiste grønnsaker - det liker vi! Kjempegode!

Etter middagen tømte jeg bøtta vi mellomlagrer matavfallet i over i bokashibøtta og tenkte at jeg samtidig skulle prøve å tappe av væske. Har prøvd flere ganger de 3,5 ukene vi har holdt på, men det har ikke kommet noe så langt! Men i dag skjedde det endelig! Det surklet litt og så kom det ca. 0,5 dl ut gitt! Jeg jublet for meg selv og tømte det over på en tom vannflaske som ble godt merket med "Bokashi-væske, ikke rør!" og satte den i kjøleskapet. Måtte selvfølgelig ta bilde av den første bokashi-væsken! 😂


Det luktet ikke blomster, men så lenge man ikke stikker nesa nedi og sniffer inn så er det ikke sååå ille! Avfallet i selve bøtta lukter ingen ting - om jeg stikker ansiktet nedi og kjenner etter kan jeg kjenne en svak, syrlig lukt, men så lenge bøtta står med lokket godt lukket merkes ingenting. Det går ikke fort, vi kaster IKKE mat, så det er bare potetskrell og grønnsaksrester oppi der omtrent, men bøtta er 3/4 full nå så det kan jo tenkes jeg rekker å grave ned en runde før frosten kommer. Tar vel en uke eller to ennå før den er full og så skal den jo stå og godgjøre seg i minst to uker før den kan graves ned. Jaja, jeg har det jo ikke travelt - det gjør seg jo selv.

Der ja!

 Etter miniskjørt-blemmen på søndag satte jeg i gang i går og sydde et lengre skjørt av samme type. Måtte justere mønsteret litt så jeg plusset på 20 cm og gjorde lommeåpningene litt større og selve lommeposen sydde jeg også en del større slik at jeg får mobilen ned i lomma.


Linningen er mye lysere blå enn det ser ut på dete bildet altså, den er ikke stort mørkere enn på det andre stoffet faktisk.

I dag var det tid for overdel, litt usikker på om jeg skal kalle det t-skjorte med lang erm eller genser med halvlang...? Gikk i alle fall ut fra mønsteret til Ida Victoria, "Raglan med puff", men brukte mønstertillegget uten puff på denne. Lagde ikke kant på ermene, brettet bare inn og sydde en søm, men det ble litt knapt med stoff  til bolen så jeg laget en litt bred kant der, synes det fungerte bra og fikk også mønsteret på stoffet godt plassert på kanten.


Joda - jeg er veldig fornøyd! Dette skal nok bli godt å ha på jobben i vinter tenker jeg og så er det jo artig å ha noe som ingen andre har da!





søndag 6. september 2020

Miniskjørt

 Holder på å sy meg et sett med skjørt og overdel og begynte med skjørtet i dag. Casual skjørt fra boka "Heilt spesiell - sy til liten og stor". Tegnet av mønster i str. M, klippet stoff og satte i gang. Det var litt mer pirk enn jeg hadde trodd, men det gikk helt greit og etterhvert ble skjørtet ferdig.

Jeg stusset underveis på at det så ganske kort ut og fikk latterkrampe da jeg tok det på meg etterpå - miniskjørt! Jeg kan ikke bruke dette på jobb, for meg blir det alt for kort, men skjørtet ble fint det så jeg er usikker på om jeg skal bruke stoffet til noe annet eller ha skjørtet liggende...

Jeg har heldigvis såpass mye stoff at jeg har nok til et lengre skjørt (sånn omtrent 25 cm lengre...) og en t-skjorte med litt lengde på ermene.



onsdag 19. august 2020

Bokashi - oppdatering

 Mannen var i utgangspunktet skeptisk til dette med å lage kompost på kjøkkenet, han mente at det kommer jo til å lukte! Jeg hevdet hardnakket at det gjør det jo ikke, det er jo helt lufttett, men krysset fingrene bak ryggen så han ikke skulle se at jeg egentlig var litt usikker...

Nå har bøtta stått der i 4 dager, den er fylt på 3 ganger og det lukter ingen verdens ting! Ikke når jeg åpner den for å fylle på engang! Skal prøve å tappe av vann snart, spent på det, for det skal visst lukte ille, men være flott å gjødsle potteplantene med.

Var ekstra spent på dette med lukt ettersom jeg ikke fikk tak i tørt strø, men gikk for en annen type, men det lukter altså ingen ting - og godt er det!


lørdag 15. august 2020

Bokashi

 Jeg har lenge tenkt på å begynne med bokashi, altså kjøkkenkompostering, men så lenge jeg bodde på to steder så ble det liksom aldri noen vits i å begynne. Men nå har jeg jo bodd her på Orkanger i over ett år og siden i vår har vi drevet med å legge grønnsaksavfall i kompostbingen. Nå har jeg lyst til å ta det et steg videre og i dag satte jeg meg ned og leste litt på nettet. En butikk nær oss, som er "best på dingser" selger bøtte og strø fra Urban Garden, men da jeg leste brukeromtalene var det mange som mente at den bøtta ikke var tett nok så det luktet av det og det er jo ikke bra, den står jo tross alt på kjøkkenet!

Flere anbefalte heller bøtte fra Bokashi Norge og da jeg søkte på Obs Bygg, som jo ligger omtrent vegg-i-vegg med oss så viste det seg at de faktisk fører de samme bøttene som Bokashi Norge! Jeg kjørte bortover og tittet på dem, de hadde også bøttene fra Urban Garden, men jeg gikk for dobbelpakken med Bokashi Norge-bøttene. Man må jo ha to, for når den ene er full skal den stå minst to uker før den tømmes over i jordfabrikken og da må man jo ha en bøtte til i mellomtiden.

De var tomme for bokashi-strø så jeg spurte damen i kassen og hun sa de hadde noen større sekker som sto ute,  men det var en annen type så jeg tenkte at da stikker jeg bort på dingse-butikken og kjøper der. Vel ute i bilen med bøttene søkte jeg på dingse-butikken på google og det viste seg at de også var tomme. Ut av bilen og jeg tok en runde og så på alle sekkene som lå ute og til slutt fant jeg den damen hadde snakket om og den så jo grei ut. Gikk inn og snakket med en annen dame som også bekreftet at den kunne brukes i bokashi, så da ble det en stor sekk på 50 l. Den skulle vare en stund! Den er fra Green Line og jeg håper den fungerer godt nå da.

Nå har jeg ryddet plass under kjøkkenbenken til det nye familiemedlemmet - i den lille sodd-bøtta er det strø (sekken står i stallen) og den hvite bøtta ved siden av er den vi brukte til å ha grønnsksavfall i tidligere. Den skal å stå der og brukes i løpet av dagen før alt tømmes oppi bokashibøtta om kvelden, den skal nemlig helst ikke åpnes mer enn en gang om dagen da det ikke skal komme luft til.


Gubben er overbevist om at det vil lukte, men når den andre ikke har luktet noe selv om den har stått inne med grønnsaksrester, uten strø, i mange dager, så kan det umulig lukte av denne!

Det blir spennende å se hvordan dette går!


mandag 10. august 2020

De første potetene

 I dag skulle jeg lage grønnsakssuppe til middag og visste jeg hadde noen poteter i kjøleskapet så jeg kjøpte ikke det da jeg var på butikken. Men da jeg skulle ta potetene ut fra kjøleskapet var de råtnet! Vi har ikke vært så mye hjemme de siste ukene at vi har rukket å spise dem rett og slett. Men så var det disse potetene ute i pallekarmen da, begynte det ikke å bli på tide å ta en titt på dem? Jeg hadde jo sett tidligere på dagen at det ene riset har begynt å visne og det er vel tegn på at de begynner å bli ferdige.

Så jeg tasset ut, rev av riset og stakk hendene i jorda og der sto jeg med disse tre prakteksemplarene i hendene!


De har finfin størrelse og ikke en eneste flekk! Jeg tror bare en som dyrker grønnsaker selv skjønner den ydmykheten og gleden jeg følte da jeg gikk inn med den lille skatten i hendene. Det ble litt lite med bare tre så jeg gikk ut og grov litt mer under samme riset og fant to til som var enda litt større! Utrolig morsomt!

Til neste år blir det satt ned mer enn 7 settepoteter, det er helt sikkert! Dette er en ganske ny sort, Hassel, en tidligpotet og den har ligget i jorda i bortimot 70 dager her hos meg og det ser ut til å holde for disse. Skal prøve å lagre dem i kjelleren, men er litt usikker på om det kan bli for kaldt eller om musene kan ta dem, men de pleier ikke å komme i hus før bortimot jul tror jeg. Blir spennende!


torsdag 6. august 2020

Anne Lise fra Rayco vinyl

Jeg har en lyshåret Anne Lise og en mørkhåret Anne Lise baby fra før, umulig å si om disse er fra Rayco vinyl eller fra Fevik dukkefabrikk, og har en stund ønsket meg en av den eldste typen, med rødlig hår, hull i munnen og påmalte sidevipper og for noen uker siden dukket hun opp på facebook! Hun er garantert fra Rayco for de lagde ikke disse med sidevipper i Fevik, kun i starten på Rayco.

Jeg la inn et bud og krysset fingrene for at ingen andre skulle fatte interesse for henne og jeg var heldig! Siden hun mangler en del øyenvipper var interessen liten, nå er det helt vanlig at disse dukkene mangler øyenvipper, så det gjør ikke meg noe.

For noen dager siden kunne jeg hente henne på post i butikk og ta henne med hjem. Hun hadde på seg en alt for stor babyjakke som ikke var helt min smak så den fikk hun ikke beholde, hun fikk en liten vask med skrubb og Jif skurekrem for å bli helt ren og jeg tror jeg må vaske håret hennes også for det lukter ganske kraftig av en parfyme eller såpe eller noe.



Foreløpig har hun ikke så mye eget tøy akkurat, men hun fikk en nysydd og ubrukt truse og så låner hun en lilla kjole fra en av søstrene sine inntil videre.

Men jeg har da forberedt meg litt til hun skulle komme så hun har fått en helt nystrikket ulljakke så hun ikke skal fryse til høsten og vinteren!
Det er veldig koselig og gøy å strikke dukketøy så jeg er alt i gang med en jakke til, men hun skal nok få noe eget sydd også etterhvert.

tirsdag 4. august 2020

Sagaen om Isfolket

Da jeg var 17-18 år, altså for bortimot 35 år siden (!) leste jeg Sagaen om Isfolket, min mor lånte bøkene fra en kollega og vi leste dem begge to. Husker jeg syntes bøkene var fryktelig spennende og det gikk fort unna!

Så døde jo den godeste Margit Sandemo for snart 2 år siden og jeg fant ut at jeg ville prøve å få tak i serien for å eie den selv. Fant den på finn til den nette sum av 400,- samlet! Nå har den stått i bokhylla mi i bortimot halvannet år og tidligere i sommer bestemte jeg meg for å lese den på nytt. Jeg visste at jeg kom til å bli så hektet at jeg ikke kom til å få lest stort annet, men det fikk bare stå sin prøve.

Og joda - hektet ble jeg! Det viste seg at jeg ikke husket stort, noe hadde satt seg, men det var utrolig mye jeg ikke husket gitt. Nå har jeg kommet til bok 41 av 46 i serien og som den gangen for 35 år siden synes jeg også nå at de første 25-30 bøkene er mest spennende. Og det er i overkant mange utrolig vakre kvinner i Isfolket-slekten og i bygdene rundt dem finnes det utrolig mange dumme, grunne og rike unge kvinner som venter på en kjekk mann å gifte seg med. Og disse er det også rikelig av i Isfolkets slekt.

Noen bøker er ganske så spennende og kan leses nesten i ett jafs, andre er i grunnen ganske kjedelige og er på en måte en slags transportetappe for å få med seg noen detaljer eller en person videre i handlingen.

Jeg har fremdeles 5 bøker igjen, men jeg tror jeg husker hva som skjedde til slutt altså.

lørdag 18. juli 2020

Ny dukke i samlingen

For noen dager siden kom siste tilskudd til dukkesamlingen, hun er så liten at hun lå i en liten konvolutt i postkassen!

Det er en ARI-dukke, hun er tysk og det ble produsert millioner av disse bittesmå dukkene fra ca. 1945-1995 og de er ganske ettertraktede som samlerobjekter. Jeg har ikke noe forhold til dem fra min egen barndom, men synes de er søte og kjøpte altså nylig en på facebook og om jeg kommer over flere til en rimelig penge så kommer det nok flere i hus - de tar jo ingen plass!


Hun er bare 8 cm høy og passer derfor godt som dukke til dukkene!


Hun har det nyere ARI-stempelet, en trekant med bokstavene ARI så hun er nok ikke så gammel, men jeg vet ikke når dette stempelet ble tatt i bruk.


ARI står for August Riedeler GmbH&Co.


mandag 6. juli 2020

Rabarbra

For en del år siden kjøpte jeg en eller to små rabarbrarøtter på det lokale gartneriet, husker ikke om det var en eller to. De ble satt ned litt på måfå i nærheten av noen bringebærbusker, men de trivdes ikke der. Etter et par år ble de flyttet inn i en gammel luftegård for hest, men de trivdes ikke noe særlig der heller. Til slutt fikk de plass ved siden av pallekarmene jeg hadde litt grønnsaker i den gangen og der likte den seg godt! Den står der fremdeles og den gir enorm avling hvert eneste år! Det eneste stellet den får er en neve fullgjødsel på vårparten og noen ganger har den fått litt gressklipp rundt seg i løpet av sommeren, men det har jeg ikke rukket i år.

Før høsting:


Etterpå, jeg lot de aller minste stilkene stå:


Alt jeg høstet ble lagt på hagebordet underveis:


Etter kutting av ender og blader sto jeg igjen med ca. 3650 gram!


Det meste ble kuttet i småbiter og hatt i en kjele med en skvett vann og masse sukker og kokte i rundt halvannen time:


Syltetøyet øses over i glass:


Det ble 14 glass rabarbrasyltetøy (HaPå- og Peanutsmørstørrelse):


Men jeg hadde også andre planer og tok til side 750 g som ble til en rabarbrapai! Her er den før den gikk i ovnen:


Og her er den etterpå:


Oppskriften er Verdens Beste Rabarbrapai fra Fru Timian.