Anne har fått en lillesøster!

 En av de tidlige dukkene jeg kjøpte var den største Anne-dukken fra Lærdal, hun skal egentlig være 43 cm, men har nok sunket litt sammen for hun er ca. 41 cm nå.

Anne finnes i flere størrelser og nå kjente jeg at det var på tide å utvide familien, så da jeg kom hjem fra Wien i forrige uke så det en Anne 36 cm og ventet på meg på posten.

Hun er veldig søt, øynene er litt matte, men ellers er hun helt fin. Kjolen hun fikk på seg er egentlig beregnet til lillesøsteren, Anne 33 cm, men henne har vi ikke i familien ennå så Anne 36 cm får låne den så lenge.

Her sitter søstrene med hver sin lille kosehund i dukkehylla på loftet.

Celluloid-dukker

 Da jeg begynte å samle på dukker så hadde jeg mest sansen for de solide, gamle vinyldukkene fra 50-70-tallet, de som tålte en støyt og virkelig kunne lekes med og som ofte bar preg av å ha blitt elsket ihjel omtrent. Jeg er fremdeles veldig glad i disse, men jeg merker at interessen har gått litt mer mot enda litt eldre dukker og gjerne i celluloid, de som er så tynne og skjøre at man kan lurte på hvordan i all verden de har overlevd helt til i dag!

Jeg har i alle fall 4 små celluloid-dukker som jeg synes er helt nydelige!

Petitcollin

Hun er bitteliten, bare 18 cm høy og hadde på seg skjørt, overdel og et ørlite livstykke!

Minerva

Hun er 28 cm høy og er utrolig fin etter alderen.

Celba Havfruedukke (merket er en havfrue)

Hun har foreløpig ingen egne klær, hun kom naken som en overraskelse sammen med den neste dukken! Hun som solgte med den mente at jeg kunne ta bedre vare på den enn det hun selv kunne så jeg fikk den med på kjøpet. Utrolig snilt og jeg ble veldig, veldig glad for den! Den er nok fra 30-50-tallet en gang. Hun er 26 cm høy.

Skilpaddedukke, Schildkröt

Hun er altså så nydelig!

Her er tre av dem med lille Anne Bett fra Lærdal lurende i bakgrunnen.