Nyfrelst Pokemon-fan!

Nyfrelst Pokemon-fan!

onsdag 19. august 2020

Bokashi - oppdatering

 Mannen var i utgangspunktet skeptisk til dette med å lage kompost på kjøkkenet, han mente at det kommer jo til å lukte! Jeg hevdet hardnakket at det gjør det jo ikke, det er jo helt lufttett, men krysset fingrene bak ryggen så han ikke skulle se at jeg egentlig var litt usikker...

Nå har bøtta stått der i 4 dager, den er fylt på 3 ganger og det lukter ingen verdens ting! Ikke når jeg åpner den for å fylle på engang! Skal prøve å tappe av vann snart, spent på det, for det skal visst lukte ille, men være flott å gjødsle potteplantene med.

Var ekstra spent på dette med lukt ettersom jeg ikke fikk tak i tørt strø, men gikk for en annen type, men det lukter altså ingen ting - og godt er det!


lørdag 15. august 2020

Bokashi

 Jeg har lenge tenkt på å begynne med bokashi, altså kjøkkenkompostering, men så lenge jeg bodde på to steder så ble det liksom aldri noen vits i å begynne. Men nå har jeg jo bodd her på Orkanger i over ett år og siden i vår har vi drevet med å legge grønnsaksavfall i kompostbingen. Nå har jeg lyst til å ta det et steg videre og i dag satte jeg meg ned og leste litt på nettet. En butikk nær oss, som er "best på dingser" selger bøtte og strø fra Urban Garden, men da jeg leste brukeromtalene var det mange som mente at den bøtta ikke var tett nok så det luktet av det og det er jo ikke bra, den står jo tross alt på kjøkkenet!

Flere anbefalte heller bøtte fra Bokashi Norge og da jeg søkte på Obs Bygg, som jo ligger omtrent vegg-i-vegg med oss så viste det seg at de faktisk fører de samme bøttene som Bokashi Norge! Jeg kjørte bortover og tittet på dem, de hadde også bøttene fra Urban Garden, men jeg gikk for dobbelpakken med Bokashi Norge-bøttene. Man må jo ha to, for når den ene er full skal den stå minst to uker før den tømmes over i jordfabrikken og da må man jo ha en bøtte til i mellomtiden.

De var tomme for bokashi-strø så jeg spurte damen i kassen og hun sa de hadde noen større sekker som sto ute,  men det var en annen type så jeg tenkte at da stikker jeg bort på dingse-butikken og kjøper der. Vel ute i bilen med bøttene søkte jeg på dingse-butikken på google og det viste seg at de også var tomme. Ut av bilen og jeg tok en runde og så på alle sekkene som lå ute og til slutt fant jeg den damen hadde snakket om og den så jo grei ut. Gikk inn og snakket med en annen dame som også bekreftet at den kunne brukes i bokashi, så da ble det en stor sekk på 50 l. Den skulle vare en stund! Den er fra Green Line og jeg håper den fungerer godt nå da.

Nå har jeg ryddet plass under kjøkkenbenken til det nye familiemedlemmet - i den lille sodd-bøtta er det strø (sekken står i stallen) og den hvite bøtta ved siden av er den vi brukte til å ha grønnsksavfall i tidligere. Den skal å stå der og brukes i løpet av dagen før alt tømmes oppi bokashibøtta om kvelden, den skal nemlig helst ikke åpnes mer enn en gang om dagen da det ikke skal komme luft til.


Gubben er overbevist om at det vil lukte, men når den andre ikke har luktet noe selv om den har stått inne med grønnsaksrester, uten strø, i mange dager, så kan det umulig lukte av denne!

Det blir spennende å se hvordan dette går!


mandag 10. august 2020

De første potetene

 I dag skulle jeg lage grønnsakssuppe til middag og visste jeg hadde noen poteter i kjøleskapet så jeg kjøpte ikke det da jeg var på butikken. Men da jeg skulle ta potetene ut fra kjøleskapet var de råtnet! Vi har ikke vært så mye hjemme de siste ukene at vi har rukket å spise dem rett og slett. Men så var det disse potetene ute i pallekarmen da, begynte det ikke å bli på tide å ta en titt på dem? Jeg hadde jo sett tidligere på dagen at det ene riset har begynt å visne og det er vel tegn på at de begynner å bli ferdige.

Så jeg tasset ut, rev av riset og stakk hendene i jorda og der sto jeg med disse tre prakteksemplarene i hendene!


De har finfin størrelse og ikke en eneste flekk! Jeg tror bare en som dyrker grønnsaker selv skjønner den ydmykheten og gleden jeg følte da jeg gikk inn med den lille skatten i hendene. Det ble litt lite med bare tre så jeg gikk ut og grov litt mer under samme riset og fant to til som var enda litt større! Utrolig morsomt!

Til neste år blir det satt ned mer enn 7 settepoteter, det er helt sikkert! Dette er en ganske ny sort, Hassel, en tidligpotet og den har ligget i jorda i bortimot 70 dager her hos meg og det ser ut til å holde for disse. Skal prøve å lagre dem i kjelleren, men er litt usikker på om det kan bli for kaldt eller om musene kan ta dem, men de pleier ikke å komme i hus før bortimot jul tror jeg. Blir spennende!


torsdag 6. august 2020

Anne Lise fra Rayco vinyl

Jeg har en lyshåret Anne Lise og en mørkhåret Anne Lise baby fra før, umulig å si om disse er fra Rayco vinyl eller fra Fevik dukkefabrikk, og har en stund ønsket meg en av den eldste typen, med rødlig hår, hull i munnen og påmalte sidevipper og for noen uker siden dukket hun opp på facebook! Hun er garantert fra Rayco for de lagde ikke disse med sidevipper i Fevik, kun i starten på Rayco.

Jeg la inn et bud og krysset fingrene for at ingen andre skulle fatte interesse for henne og jeg var heldig! Siden hun mangler en del øyenvipper var interessen liten, nå er det helt vanlig at disse dukkene mangler øyenvipper, så det gjør ikke meg noe.

For noen dager siden kunne jeg hente henne på post i butikk og ta henne med hjem. Hun hadde på seg en alt for stor babyjakke som ikke var helt min smak så den fikk hun ikke beholde, hun fikk en liten vask med skrubb og Jif skurekrem for å bli helt ren og jeg tror jeg må vaske håret hennes også for det lukter ganske kraftig av en parfyme eller såpe eller noe.



Foreløpig har hun ikke så mye eget tøy akkurat, men hun fikk en nysydd og ubrukt truse og så låner hun en lilla kjole fra en av søstrene sine inntil videre.

Men jeg har da forberedt meg litt til hun skulle komme så hun har fått en helt nystrikket ulljakke så hun ikke skal fryse til høsten og vinteren!
Det er veldig koselig og gøy å strikke dukketøy så jeg er alt i gang med en jakke til, men hun skal nok få noe eget sydd også etterhvert.

tirsdag 4. august 2020

Sagaen om Isfolket

Da jeg var 17-18 år, altså for bortimot 35 år siden (!) leste jeg Sagaen om Isfolket, min mor lånte bøkene fra en kollega og vi leste dem begge to. Husker jeg syntes bøkene var fryktelig spennende og det gikk fort unna!

Så døde jo den godeste Margit Sandemo for snart 2 år siden og jeg fant ut at jeg ville prøve å få tak i serien for å eie den selv. Fant den på finn til den nette sum av 400,- samlet! Nå har den stått i bokhylla mi i bortimot halvannet år og tidligere i sommer bestemte jeg meg for å lese den på nytt. Jeg visste at jeg kom til å bli så hektet at jeg ikke kom til å få lest stort annet, men det fikk bare stå sin prøve.

Og joda - hektet ble jeg! Det viste seg at jeg ikke husket stort, noe hadde satt seg, men det var utrolig mye jeg ikke husket gitt. Nå har jeg kommet til bok 41 av 46 i serien og som den gangen for 35 år siden synes jeg også nå at de første 25-30 bøkene er mest spennende. Og det er i overkant mange utrolig vakre kvinner i Isfolket-slekten og i bygdene rundt dem finnes det utrolig mange dumme, grunne og rike unge kvinner som venter på en kjekk mann å gifte seg med. Og disse er det også rikelig av i Isfolkets slekt.

Noen bøker er ganske så spennende og kan leses nesten i ett jafs, andre er i grunnen ganske kjedelige og er på en måte en slags transportetappe for å få med seg noen detaljer eller en person videre i handlingen.

Jeg har fremdeles 5 bøker igjen, men jeg tror jeg husker hva som skjedde til slutt altså.