Forbedret balanse

 Nå har jeg drevet med yoga i 8 uker, stort sett to ganger om dagen, 10-40 min pr. dag tilsammen. Og jaggu har det gitt resultater! I dag tok jeg et lite program som heter "Balance & Posture" og det inkluderer bl.a. en øvelse der man først står på venstre ben en stund og deretter på høyre. Tidligere har jeg ikke hatt sjans til å stå hele greia på hvert enkelt bein, men i dag var jeg kun nede i matta en gang med den ene foten - resten klarte jeg fint å balansere så lenge som jeg skulle - uten å vakle noe særlig! Fantastisk! Dette er så gøy!

Merker at kroppen har blitt mer smidig og myk ellers også, og lårene har definitivt blitt sterkere! Jeg elsker yoga!

Harry Potter and the Sorcerer's Stone - medalje!

 Ooooh! Jeg har jo tatt en del medaljer i den virtuelle greia "Conqueror Virtuel challenges", men begynte å gå litt lei og det begynte å bli ganske dyrt også, så da jeg var nesten ferdig med en utfordring jeg hadde holdt på lenge med så tenkte jeg at "Denne blir den siste, nå gidder jeg ikke flere". Og så kom de med en 7-delt Harry Potter-utfordring! Og selvsagt måtte jeg bare ta den også! 

Det er bare de 4 første medaljene som er "sluppet" så langt og jeg har selvfølgelig kjøpt alle 4 utfordringene og for 11 dager siden fullførte jeg "Harry Potter and the Sorcerer's Stone", for meg er det mer naturlig å si "Harry Potter and the Philosopher's Stone" i og med at det er originaltittelen, men dette konseptet er jo amerikansk og de har selvfølgelig endret tittelen på denne første, så da så...

I dag kom medaljen! Og oooooh sier jeg bare! Heldigvis er alder bare et tall, for jeg er nok egentlig ikke i målgruppa for Harry Potter lengre, men det spiller ingen rolle - en gang blodfan, alltid blodfan sier jeg bare! Se bare her:

Den kom i en flott boks som ser ut som en bok!

På forsiden av medaljen kommer Hedwig flyvende med Harrys brev fra Galtwort:

Medaljens bakside viser plattform 9 3/4 på Kings Cross:

Med den medfølgende tryllestaven kan man fiske frem et lite emblem fra medaljens øverste kant:

Tryllestaven:

Baksiden kan selvsagt taes av og bak der skjuler det seg et lite "kobberstikk" av Hogwartsekspressen"!

Og baksiden av dekselet er selvfølgelig min egen togbillett! Nå drar jeg til Hogwart!

Man slutter ikke å leke fordi man blir gammel, man blir gammel fordi man slutter å leke! Jeg kommer aldri til å bli gammel! 

Fremgang i stive hofter!

 Nå husker jeg ikke akkurat når det var jeg oppdaget hvor hinsides stiv jeg har blitt i hoftene, spesielt i høyre hofte, men det kan ha vært like før sommeren eller det kan ha vært på sensommeren, husken er ikke hva den en gang var...

I alle fall - jeg skulle gjøre den øvelsen som kalles knestående rygghev hvor man står på alle fire, løfter motsatt arm og bein strakt ut og deretter lar albu og kne møtes. Altså slik:

Og deretter krummer man ryggen og fører armen bakover og beinet fremover slik at albuen og kneet møtes under magen. Venstre kne klarte å møte høyre albu sånn greit nok, så vidt, men høyre hofte streiket da høyre kne skulle møte venstre albu! Det var stramt og vondt og nesten helt umulig. Og det var flaut! Det er ikke mer enn et år siden jeg fint klarte denne øvelsen!

Nå har jeg holdt på med yoga i drøyt tre uker, den første drøye uka bare 10 min hver morgen, men de to siste har det vært 10 min morgen + 10-30 min om kvelden. I dag gikk jeg løs på et nytt program på youtube, "Styrke-yoga for hele kroppen" fra Yoga med Ane, hun lager yogaopplegg for oss som ikke er 22 år og myke herfra til evigheten lengre. Elsker det!

Jeg var spent da jeg skjønte hvilken øvelse som sto for tur og først ut var venstre kne mot høyre albu og det gikk kjempelett! Jeg grudde meg nesten til høyre kne og venstre albu, men det gikk så lett! Albu og kne kræsjet omtrent, det var ikke noe motstand i musklene! Jeg sier som en kjent skiløper gjorde i sine glansdager - "Barneskirenn!" Det var null problem og gikk som en lek! Herlighet så artig! Tenk at 10-40 min yoga om dagen i 3 uker har gitt så gode resultater! Det gir i alle fall meg masse motivasjon til å fortsette!

Yoga-bukse

 Jeg har blitt helfrelst på yoga og har de siste 3 ukene drevet med yoga, gjerne en liten økt både morgen og kveld! Synes jeg ser tydelig forskjell på kroppen allerede, så dette er spennende!

Har forelsket meg i en yoga-bukse på nett, den ser ufattelig deilig og myk ut, men koster 1100,-... Noe jeg synes var litt i overkant, selv om buksa er i 29% merinoull. Nå har jeg jo symaskiner og utstyr i lange baner, så veien var kort til  nettet og leting etter mønster og stoff. Etter diverse søk var et mønster fra Burda, 7230 på vei hjem fra Stoffdronning og 1.5 m jersey + 1 m ribb i fargen Mørk støvet mint, på vei til min postkasse.

I går dukket begge pakkene opp! Jeg var veldig spent på fargen, men den var like nydelig som jeg hadde håpet på og jeg bar alt forsiktig inn på syrommet og etter middagen satte jeg i gang med å tegne av mønsteret. Litt spennende med et tysk mønster, men forklaringene sto også på engelsk, og helt bakerst i det bittelille heftet med sømforklaringer sto det sannelig også på italiensk, spansk, nederlandsk - og svensk! Så jeg kom da greit i havn, men selv om mønsteret var av de enkleste, merket "Easy", så var det greit å ha litt erfaring med søm, synes jeg.

Jeg storkoste meg på syrommet i noen timer og spenningen var stor da jeg omsider kunne prøve på meg min nye yogabukse - og den ble helt perfekt! Jeg er jo ikke akkurat A4 i kroppen og da er det en fordel å kunne sy selv og tilpasse beinlengden f.eks. Jeg elsker buksa! Kommer til å bo i den!

Bred og myk ribb i livet og nede på beina og romslig modell ellers, gode lommer og myk jersey! Herlig! Om jeg skal sy flere? Det kan vel tenkes at stoff og ribb i fargen "Rose" på vei til min postkasse... Har regnet på dette og 1,5 jersey + 0,5 m ribb holder til både bukse, topp og sikkert både truse og bokser. Det vil koste 265,- for et helt antrekk, det blir 4 antrekk for samme prisen som EN bukse! Pluss noen kroner i frakt. Jeg elsker at jeg kan sy litt selv altså!

Sportsvogn til dukkene!

 I forrige uke fikk jeg tilslag på en fantastisk sportsvogn fra Emmaljunga, den er nok fra tidlig 70-tall vil jeg tro. Jeg har ventet og ventet, men visste jo at det ville ta litt tid i posten. Lykken var stor da jeg kunne troppe opp på post i butikk på Mega på Amfi Orkanger i dag og hente ut en svæææær pakke!

Jeg var jo spent på om den var i så god stand som det så ut bildene i annonsen, den er jo sikkert rundt 50 år gammel - men det var den! Den er jo tilnærmet strøken! De som har hatt denne før meg har tatt veldig godt vare på den, alt jeg vet er at den ble funnet i en bruktbutikk av hun jeg kjøpte den av.

Seeee her da!

Anne Lise som er fra rundt 1960 og av den aller første typen av disse dukkene, er veldig stolt over at akkurat hun fikk lov til å sitte i vognen! 

Min indre 8-åring hviner av fryd og gleder seg hemningsløst over den nye doningen!

Stinne hender og kul på finger

 Til vanlig spiser jeg jo ganske så karbohydratredusert og stortrives med det, men innimellom blir det en og annen utskeielse, som denne helgen. Fredag valgte vi å spise pizza på den lokale campingen, de serverer verdens beste steinovnsbakte pizza fredager om sommeren og siden dette var sesongens siste så tok vi en tur. Våknet i går med kroppen stinn av vann og 800 g tyngre enn morgenen før.

I tillegg var jeg hos jentungen i går og feiret bursdag, ble to tacolomper, 2 stykker vanlig sjokoladekake, 2 Hobby-sjokolader og noen seigmenn. Så i dag er hendene realt stinne og ømme og vonde gitt. Den ene ringen har jeg ikke sjans til å få av meg, til vanlig glir den lett av fingeren.

I sommer har jeg også fått en kul, med all sannsynlighet en Heberdens knute på ytterste ledd på høyre pekefinger. Det kan ha en sammenheng med artrose, men trenger ikke å ha det. Den gjør stort sett ikke vondt, men kan stikke til av og til og om den kommer i klemme (f.eks. mellom to bøker på jobben) så gjør det vondt. 

Tilbake til karbo-redusert kost igjen i alle fall, så hendene blir mykere og mer eller mindre smertefrie. Med molybdendråper (3 dråper i 1/2 glass vann tre ganger i uka) er fingrene også ganske så smertefrie nå og det er en lettelse! Allikevel hender det jeg våkner om natten og ikke klarer å knytte nevene for "midtfingrene" er så stive og vonde. Men ingen tegn på artrose på verken mr eller røntgen der altså... 

Wall pilates

 Det er bare å innse det, jeg kan ikke lure meg selv lengre - jeg begynner å bli gammel og det bærer kroppen min preg av. Jeg er så stiv at det nesten er flaut! Så nå har jeg begynt å snuse på wall pilates. Jeg trenger sårt å få myket opp kroppen, spesielt i korsryggen og bekkenet, har smerter hver morgen når jeg står opp, til tross for at sengen er kjempegod å ligge i.

Så nå har jeg tatt to økter med wall pilates, man bruker altså en treningsmatte og veggen rett og slett. Det ser kanskje lett og uanstrengt ut å ligge der og "vifte oppetter veggen med beina", men jeg skal love at det var knallhardt! Svetten rant!

Så får vi se da om dette kan løsne opp litt i denne stive, gamle skrotten...

En havfruedukke til og en hjemmelaget (?) dukkevogn

 Satt og surret på nettet her om dagen og kom over en nettbutikk som solgte bl.a. noen gamle dukker og leker! Oldshit-vintagetreasures og her var det mye moro! Jeg endte jo med å kjøpe et par ting selvfølgelig, spiller ingen rolle hvor mye innkjøpsstopp jeg ilegger meg selv...

En nydelig liten havfruedukke, ca. 22 cm høy og laget i det skjøreste, fineste celluloid. 

Hun kan ikke være lekt mye med! Hun ser jo helt ny ut og kjolen er nok original og bærer egentlig ikke særlig preg av tidens tann den heller. Hun må ha ligget pent nedpakket i mange år, tror jeg.

Ikke en eneste avskalling i ansiktet eller noe! Bare vakker!

Jeg kjøpte også en gammel og sannynligvis hjemmelaget liten dukkevogn. Passer til dukker på ca. 15 cm denne, tenker jeg, har faktisk ikke prøvd. Utrolig nok.

Veldig søt og den har nok vært lekt en del med tenker jeg, selv om den ser hel og fin ut. Den lykkelige lille dukkemamma som har hatt denne har tatt godt vare på den.

Rita fra Fevik og Rikke fra Drøbak

 Jeg tenker stadig at "Nei, nå kan jeg ikke kjøpe flere dukker", men så dukker det opp noe jeg ikke klarer å motstå da! Rita fra Fevik har jeg ønsket meg litt en stund, hun er så supersøt! Det ansiktet da! Man kan jo bare ikke motstå det! Så da hun dukket opp på Den Norske Dukkegruppa for en rimelig utropspris for et par uker siden klarte jeg ikke å la være... Jeg var den eneste som bød på henne så hun endte hos meg.

Som dere ser er hun ganske skamklippet, derav den lave prisen, men hun er sukkersøt uansett, synes jeg da! Nå sitter hun og venter på et bad og noen nye klær, jeg har vel noe liggende i kommoden på loftet. Rita er ca. 41 cm lang og i solid vinyl som tåler en trøkk.

I går var jentungen og jeg på bytur og ruslet som vanlig innom alle bruktbutikkene. Da vi kom inn på Transit spottet jeg kjapt en dukke som satt på disken og svinset bort for å se nærmere på henne. Rikke fra Den Norske Dukkefabrikk i Drøbak, i litt småsliten stand. Ingen prislapp og jeg tuslet videre inn i butikken, men etter noen skritt sa jeg til jentungen:"Jeg MÅ bare spørre om prisen på henne!" Hun gliste bare, "Ja, det MÅ du vel!"

"Vi har nettopp fått henne inn så vi har ikke fått satt pris på henne ennå, men jeg skal sende en melding og spørre!" sa den hyggelig jenta bak disken og jeg ble stående og vente. Jentungen kom også bort og mens vi sto der og jenta bak disken konfererte litt med sjefen (?) sin kom det en dame til bort til skranken. "Jeg må bare ta et siste bilde av Rikke!" smilte hun og tok et bilde av dukken. Min første tanke var at "Nei! Det er flere som vil ha henne!" Men så gikk det opp for meg hva hun hadde sagt - det måtte være den forrige eieren! Hun så på meg og smilte, "Jeg fikk henne av min far da jeg var 3 år, i 1953!" Og så forsvant hun mens jeg sto litt forfjamset tilbake. I det samme var jenta bak disken ferdig på telefonen og sa:"Vi tar 500,- for henne." Hun hadde knapt snakket ferdig før jeg sa:"Jeg tar henne!" Og dermed ble hun min.

Rikke er laget av pimpstein som de tidlige dukkene var, så hun er kompakt og tung. Hun tåler ikke vann så hun kan ikke bades og rengjøring blir dermed vanskelig, men hun ser rimelig grei ut så jeg tror heller ikke det blir nødvendig. Øynene sitter fast og trenger hjelp for å åpnes og lukkes, men de holder seg åpne når jeg har fått dem opp. Lydboksen i ryggen virker ikke.

Klærne hun har på seg er nok originale, men kjolen er svært sliten, ermene har blondestoff som er mer eller mindre borte av tidens tann. Om jeg prøver å reparere den er jeg usikker på, men må se nøyere på den før jeg bestemmer meg. Sko og strømper er nok også originale, men jeg tror ikke den gule trusen er det, den ser hjemmelaget ut, men hun trenger en ny da den gule har et hull på seg. Hun er 50 cm lang så jeg har nok klær som passer henne.

Frisyren har sett sine bedre dager, men selve håret er fint fremdeles så jeg får se litt på hva jeg gjør med det. Noen fukter og ruller det opp så hun får tilbake sine opprinnelige korketrekkere, men jeg lurer på om jeg skal prøve å lage fletter på henne og sette opp håret foran med noen små spenner. 

Vi får se - når jeg får tid til å se nærmere på dem så blir det litt vask, frisering og nye klær på begge to! Og flere bilder!

Anne 33 cm og Verhofa-hesten som har fått vogn!

 Jeg har helt glemt å vise frem lille Anne 33 cm fra Lærdal! Det er faktisk nesten 3 uker siden hun kom i posten, så nå er Anne-familien komplett, hva størrelser angår i alle fall.

Hun er litt pjusk på håret, men veldig søt og fin ellers. Hun er nok av den eldste typen ettersom hun har påmalte øyne, men jeg synes det er bare sjarmerende.

Verhofahestene skal jo egentlig trekke en vogn, men denne vognen har jeg ikke hatt, men forleden dukket det opp en på fb. I dag kom den i posten og jeg spente for med en gang! Synes vognen er litt stor til hesten, men det går fint da. Så får vi se om det blir en passasjer eller to i vogna etter hvert.

Fuglebøker

Det er ikke bare dukker jeg samler på, om man jobber som bibliotekar og i tillegg er over snittet interessert i fugler så er veien kort til fuglebøker! Åjada. Samlingen utvides stadig og jeg sitter titt og ofte med nesa i en fuglebok!

For en tid siden kom jeg over en annonse på finn, noen solgte eldre fuglebøker til den nette sum av kr. 25,- pr. stk! Jeg kastet meg over pc'n selvfølgelig og i helgen kunne jeg gledesstrålende pakke ut 13 fuglebøker til og plassere i hyllene - nå begynner hyllene å bli fulle... Men jeg skal vel alltids få klemt inn noen flere om sjansen byr seg!

Dette er de jeg har hjemme, har en liten samling på hytta også, men det er vel bare 10-15 stk, så her hjemme har jeg rundt 135-140 fuglebøker. Har lagt inn alle i en app, "Mitt bibliotek" så jeg har full oversikt over hva jeg har og kan lett sjekke om jeg finner noe på et antikvariat eller en brukthandel. Når jeg drar på ferie har jeg alltid med meg en fuglebok av typen der man kan identifisere arten etter bilde og forklaring, men vet jo aldri hva man kan få se!

 

En liten svanebaby!

 Svanejentene har fått en lillebror og han er supersøt! Han er av gummi og er bare 26 cm høy, så han er virkelig en lillebror, men jentene er veldig glade i ham allikevel.

Han er en tankefull kar og trives godt i vogga sammen med største storesøster Svanedukke og den danske, kjekke og snille, dukkegutten.

Her er det trygt og godt å sitte for en lite dukkegutt.

Anne har fått en lillesøster!

 En av de tidlige dukkene jeg kjøpte var den største Anne-dukken fra Lærdal, hun skal egentlig være 43 cm, men har nok sunket litt sammen for hun er ca. 41 cm nå.

Anne finnes i flere størrelser og nå kjente jeg at det var på tide å utvide familien, så da jeg kom hjem fra Wien i forrige uke så det en Anne 36 cm og ventet på meg på posten.

Hun er veldig søt, øynene er litt matte, men ellers er hun helt fin. Kjolen hun fikk på seg er egentlig beregnet til lillesøsteren, Anne 33 cm, men henne har vi ikke i familien ennå så Anne 36 cm får låne den så lenge.

Her sitter søstrene med hver sin lille kosehund i dukkehylla på loftet.

Celluloid-dukker

 Da jeg begynte å samle på dukker så hadde jeg mest sansen for de solide, gamle vinyldukkene fra 50-70-tallet, de som tålte en støyt og virkelig kunne lekes med og som ofte bar preg av å ha blitt elsket ihjel omtrent. Jeg er fremdeles veldig glad i disse, men jeg merker at interessen har gått litt mer mot enda litt eldre dukker og gjerne i celluloid, de som er så tynne og skjøre at man kan lurte på hvordan i all verden de har overlevd helt til i dag!

Jeg har i alle fall 4 små celluloid-dukker som jeg synes er helt nydelige!

Petitcollin

Hun er bitteliten, bare 18 cm høy og hadde på seg skjørt, overdel og et ørlite livstykke!

Minerva

Hun er 28 cm høy og er utrolig fin etter alderen.

Celba Havfruedukke (merket er en havfrue)

Hun har foreløpig ingen egne klær, hun kom naken som en overraskelse sammen med den neste dukken! Hun som solgte med den mente at jeg kunne ta bedre vare på den enn det hun selv kunne så jeg fikk den med på kjøpet. Utrolig snilt og jeg ble veldig, veldig glad for den! Den er nok fra 30-50-tallet en gang. Hun er 26 cm høy.

Skilpaddedukke, Schildkröt

Hun er altså så nydelig!

Her er tre av dem med lille Anne Bett fra Lærdal lurende i bakgrunnen.