Plutselig gikk det visst 2 mnd uten et nytt innlegg gitt. Men nå er jeg her og jeg skal presentere noen nye dukker som har kommet i hus siden sist.
Først kommer en babygutt fra Lærdal, han er supersøt og ser helt ulekt ut!
Samme hvor sakte du løper, så knuser du de som ligger på sofaen!
Plutselig gikk det visst 2 mnd uten et nytt innlegg gitt. Men nå er jeg her og jeg skal presentere noen nye dukker som har kommet i hus siden sist.
Først kommer en babygutt fra Lærdal, han er supersøt og ser helt ulekt ut!
Og der var det desember og adventstid! Jeg har en ape jeg fikk av min mor til jul i 1975, det året jeg begynte på skolen og den har fulgt meg siden. Han heter Julius, dette var før Julius i Dyreparken så det har ikke noe med ham å gjøre, men ettersom jeg fikk min til jul så ga navnet seg selv. I år skal han få være med i julen så han har fått komme ned fra lekeavdelingen i 2. etg, har fått på seg tidsriktig tøy fra 70-tallet og nisselue og sitter i gyngestolen på kjøkkenet. 50 år!
Hver tirsdag ettermiddag har jeg denne utsikten i ca. 45-50 minutter. Beste utsikten på hele uka.
Ja, bokstavelig talt! Jeg har nemlig i flere år ønsket meg Perle-dukke, altså en dukke fra Perle dukkefabrikk som holdt til på Lillestrøm i årene 1948-55. Dukkene derfra er så utrolig vakre og det er ikke så lett å få tak i en, så overraskelsen var stor da det plutselig dukket opp en for salg på fb!
Jeg bestemte meg fort at denne skulle jeg ha, koste hva det koste ville! Hun har sine feil og mangler, men til å være rundt 75 år så synes jeg hun har holdt seg godt!
Hun er 46 cm høy, er laget av en blanding av sand og lim (!) og er derfor ganske tung. Hun har påmalte øyne og støpt hår og om man ser nøye på henne så er hun litt krakelert, men jeg synes hun er helt nydelig. Hun heter Brit (Britt?) og har fått æresplassen i den gamle, tidsriktige dukkevogna fra Svithun.
Hun er virkelig perlen i dukkesamlingen min!
Ehm... Plutselig skriver vi 10. august og det er langt over en måned siden jeg blogget sist! Ferien kom i veien, kan man vel si. Nå er hverdagen her igjen og jeg har fått en aldri så liten sydille. Det begynte med en ny dukke (som forresten skal presenteres i en egen bloggpost!) som trengte ny truse. Jeg hadde ingen liggende som passet og var fin nok, så jeg fant frem litt sysaker og sydde en. Og en til. Og en til. Til slutt ble jeg så fornøyd og syntes den ble så søt at jeg tenkte - hvorfor ikke sy mange og prøve å selge?
Plutselig gikk det to måneder uten ett eneste blogginnlegg! Jaja, tiden flyr! I går kom det i alle fall et nytt lite medlem til dukkefamilien i posten, lille Pusle fra Ratti, Italia.
Hun er kjempesøt, men trengte litt hårstell da håret hennes var veldig tørt og flokete.