Og flere turer i fjæra...

 Det er virkelig en deilig tid vi har foran oss nå! Det kvitrer og snatrer og synger over alt så fort man stikker nesa utenfor døra! Jeg har vært i fjæra her på Orkanger flere ganger den siste uka og knipset fugler.

Både tjeld, hettemåke, fiskemåke og det jeg tror er en ung gråmåke der altså.

På Risvollan er det også kortreiste naturopplevelser i form av gråspurv, nydelige småfugler med verdens vakreste vårsang!

Fuglematestasjon utenfor kjøkkenvinduet og en tur i skogen

Ja, her går vi for enda mer kortreiste naturopplevelser - nemlig rett utenfor mitt eget kjøkkenvindu! Hadde en gang et fuglebrett med tak der, taket tok kvelden etter hvert, men selve brettet står fremdeles støtt. Og det er jo et ypperlig utgangspunkt for å kunne ta bilder av fuglene! Så jeg har så smått begynt å legge ut litt mat til dem, i første omgang brødbiter og epler og jeg var spent på hvor lang tid det ville ta før den første fuglen kom - og ikke minst på hvem det ville være!

I formiddag hørte jeg at kråkene holdt et svare leven utenfor vinduet og listet meg bort og tok opp kameraet som lå klart på kjøkkenbordet. Joda, flere kråker var veldig nysgjerrige og hoppet rundt på bakken, i trærne og på gjerdet for å sjekke hva dette var for noe. Men de torte faktisk ikke å komme opp på brettet.

Så førstemann på brettet ble en skjære! De skjønte jo at noe var på gang sånn som kråkene herjet og kom susende de også.

Skikkelig morsomt! Men jeg må bytte ut brødet, det er sikkert steinhardt, skal legge ut litt solsikkefrø og kanskje noen hakkede nøtter eller mandler i stedet.

Mannen og jeg har også vært på tur i skogen i dag, det er så deilig at snøen er mer eller mindre borte nå! Det er jo tidlig på året og det er nok første gangen vi har gått Helvetesbakkene så tidlig som 4. april! 

Det var full fart i maurtuene allerede!

Ifølge Gemini (ai) er det enten grønnspett eller svartspett som har laget hullene i maurtua og det stemmer nok - vi hørte en voldsomt snakkesalig grønnspett lenge! Artig!

Vi fant også den største eineren jeg noen g ang har sett! Jeg måtte få mannen til å ta bilde av meg foran den og et kjapt øyemål sier at den må være ca. 5 meter høy! Ikke helt vanlig ser det ut til og den kan være flere hundre år gammel!

Så store einer er ganske sjeldne og de kalles ofte trekall.

Kortreiste naturopplevelser i Stiftsgårdsparken

 I går var jeg en tur i Trondheim og hadde tatt med meg kameraet. Tok turen innom Stiftsgårdsparken for jeg var temmelig sikker på at der ville det i alle fall være mange duer jeg kan komme tett på.

Og de sviktet ikke! 

Om jeg følte meg litt dum der jeg lå på kne og knipset duer? Jada. Om jeg brydde meg? Neida. 

Det var en kråke der også, med litt pjusk stjert.

Den rakk nesten å fly ut av bildet før jeg rakk å trykke på utløseren, men jeg synes bildet ble litt kult allikevel!

Jeg hadde håpet på gråspurv også, men de var ikke der i dag, dessverre, men det byr seg vel flere anledninger! Man skal ikke kimse av kortreiste naturopplevelser! Og duer er rett og slett kule!

Storfangst!

 På lørdag var jentungen og jeg på bytur og vi var innom en kafe/bruktbutikk som heter Transit, de pleier å ha mye rart og jeg har kjøpt litt forskjellig der tidligere. Jeg var spent, for da jeg var der sist satt det to gamle dukker der, men de forble sittende, men denne gangen hadde jeg bestemt meg for å ta dem med hjem - om de fremdeles var der! Og det var de. Og der jeg satt på kne på golvet (jada) med den ene dukken i armkroken og så på den andre, så kom en av de ansatte bort til oss. "Det der er gamle dukker fra Tønsberg eller Drøbak," sa hun og jeg reiste meg og smilte, "De er nok fra Drøbak ja." Hun kommenterte at de var så tunge og jeg klappet den største dukka på hodet, "De er laget av pimpstein, det er derfor de veier en del." Hun smilte bredt, "Folk vet jo ikke hva dette er, så det var koselig at noen som kan det ser på dem!" Selvfølgelig ble de med hjem. Og i og med at det var Toilldag og de hadde 3 for 2 på alt, så ble det med en liten gummidukke også. Den var definitivt mer skummel enn søt, men ettersom jeg tross alt fikk den med på kjøpet, så hadde jeg ikke hjerte til å la den sitte igjen.

Dukkene viste seg å være:

Tullen fra Den Norske Dukkefabrikk i Drøbak, laget i pimpstein i perioden 1948-1953:

Babydukke, gutt, også i pimpstein fra perioden 1948-1953 og han er ifølge Dukkeboka en ganske sjelden dukke, det var jo ekstra stas!

Den siste dukka, den litt skumle dukke i tung og litt myk gummi hadde også en bakgrunnshistorie skulle det vise seg! Den er britisk, fra Morbit og heter Prince Charming Doll og ble laget i forbindelse med Kong Charles' fødsel i 1948! Det synes jeg var veldig kult! 

Han har fått øynene trykket litt inn og det er nok det som gjør at han ser litt skrekkfilm-aktig ut og han trenger definitivt nye klær! Han er bare 25 cm høy og han skal få en omgang med litt omsorg og kjærlighet etter hvert. 

Anne Sofie fra Lærdal

Jeg tenker stadig at nå skal jeg ikke kjøpe flere dukker på en stund, men så dukker det opp en som bare går rett i hjertet og man klarer ikke å la være allikevel. Denne gangen er det en ulekt Anne Sofie fra Lærdal, hun er 46 cm høy og klærne er i alle fall gamle, om hun ble solgt med dem, vet jeg ikke.

Hun har vakre, klare øyne og nydelig mørkerød munn.

Hun har også alle øyenvipper og alle hårplugger intakt og også hårtofsen er som den skal være.

Hun kan stå på egne bein!

Kjolen hennes er så søt at den skal hun få beholde, det hender jeg bytter ut tøyet om det er veldig gammelt og/eller slitt, men denne er kjempesøt og i finfin stand, så den får hun ha på seg fortsatt.

 

Flere dukker

 Plutselig gikk det visst 2 mnd uten et nytt innlegg gitt. Men nå er jeg her og jeg skal presentere noen nye dukker som har kommet i hus siden sist.

Først kommer en babygutt fra Lærdal, han er supersøt og ser helt ulekt ut!

Han er 43 cm så han er ikke av de største, men veldig fin, det eneste er at pipen i ryggen ikke har lyd, utover det så er det ingen ting å utsette på ham.

For omtrent tre uker siden var jeg på en liten bruktrunde her jeg bor og i det jeg kom rundt hjørnet til hylla i lekekroken satte jeg nesten i et hyl! For der sto den minste Anne Karin fra Lærdal! Og det til den hyggelige pris av 175,-!

Hun er 33 cm høy og er den minste Anne Karin-dukken. Hun er definitivt ikke så fin lengre, mangler ytterste ledd på begge langfingrene, en liten frisør har klippet luggen hennes og øynene er rustne og fæle. Jeg har vasket håret hennes og det ble pent, men tynt i luggen og jeg skal prøve å fikse øynene hennes når jeg bare får tid og ork til det.

Samme dag var jeg på en annen bruktbutikk og fant denne gummileken, jeg var usikker på hvor den kom fra, men den ble også med hjem, kostet 120,- og jeg håpet den kunne være norsk.

Hun er 20 cm høy og jeg fant henne i boka "Norske leker 2", hun kommer fra Rud/Heggheim, så hun er norsk og er veldig fin, men antagelig litt slitt i fargene.

Den siste nye kom i posten nå i helgen og er en Anne Lise fra Rayco vinyl eller Fevik dukkefabrikk.

Jeg har flere Anne Lise fra før, både med langt og kort hår, mørkt og lyst hår, så grunnen til at denne kom til meg er at hun har brune øyne og det er nokså sjeldent! 

Hun kostet 150,- og er kjempefin, har riktignok noen små hakk i ansiktet og litt penneflekker på ryggen, men det gjør ingenting. Øynene er helt klare og fine og hun har alle øyenvippene i behold, de er gjerne et svakt punkt på disse dukkene.

Adventstid

 Og der var det desember og adventstid! Jeg har en ape jeg fikk av min mor til jul i 1975, det året jeg begynte på skolen og den har fulgt meg siden. Han heter Julius, dette var før Julius i Dyreparken så det har ikke noe med ham å gjøre, men ettersom jeg fikk min til jul så ga navnet seg selv. I år skal han få være med i julen så han har fått komme ned fra lekeavdelingen i 2. etg, har fått på seg tidsriktig tøy fra 70-tallet og nisselue og sitter i gyngestolen på kjøkkenet. 50 år!

Jeg har også begynt å pakke inn julegaver og frem til julaften skal Storebror og Lillegull på kjelken, få passe på dem på stua.