På lørdag var jentungen og jeg på bytur og vi var innom en kafe/bruktbutikk som heter Transit, de pleier å ha mye rart og jeg har kjøpt litt forskjellig der tidligere. Jeg var spent, for da jeg var der sist satt det to gamle dukker der, men de forble sittende, men denne gangen hadde jeg bestemt meg for å ta dem med hjem - om de fremdeles var der! Og det var de. Og der jeg satt på kne på golvet (jada) med den ene dukken i armkroken og så på den andre, så kom en av de ansatte bort til oss. "Det der er gamle dukker fra Tønsberg eller Drøbak," sa hun og jeg reiste meg og smilte, "De er nok fra Drøbak ja." Hun kommenterte at de var så tunge og jeg klappet den største dukka på hodet, "De er laget av pimpstein, det er derfor de veier en del." Hun smilte bredt, "Folk vet jo ikke hva dette er, så det var koselig at noen som kan det ser på dem!" Selvfølgelig ble de med hjem. Og i og med at det var Toilldag og de hadde 3 for 2 på alt, så ble det med en liten gummidukke også. Den var definitivt mer skummel enn søt, men ettersom jeg tross alt fikk den med på kjøpet, så hadde jeg ikke hjerte til å la den sitte igjen.
Dukkene viste seg å være:
Tullen fra Den Norske Dukkefabrikk i Drøbak, laget i pimpstein i perioden 1948-1953:






Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar