Nyfrelst Pokemon-fan!

Nyfrelst Pokemon-fan!

torsdag 21. januar 2021

Canadisk Anne Lise-dukke!

 Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg fikk se denne på en dukkegruppe på facebook for noen dager siden - en mørk utgave av Anne Lise baby!?


Viste seg at hun er fra leketøysfabrikken Dee Cee fra Canada! Hun må være laget i samme form som Anne Lise baby for kroppen er akkurat lik, hodet er i mykere vinyl enn hos de norske dukkene, men hun er utrolig fin! For jeg måtte jo bare ha henne...!




Hun er så vakker og har de nydeligste klare, brune øyne. Den eneste forskjellen jeg kan se på denne og den norske er at håret på denne går i en bue ned i pannen, på den norske er håret sydd i en rett linje over pannen. 





tirsdag 19. januar 2021

Årets første skitur

 Der vi satt i ovnsvarmen og koste oss på lørdagskvelden virket det som en god ide å dra på skitur dagen etter. Da vi sto opp neste dag til -15 var det ikke en like god ide... Men vi kledde oss godt, pakket skiene i bilen og dro avsted. Parkerte på Brattlia ikke så langt unna Svorkmo og spente på oss skiene.

Det var kaldt, men utrolig vakkert! Og vi var såpass tidlig ute at det ikke var mange bilene på parkeringsplassen ennå, 8-10 stykker bare.



Det var så kaldt at det var bare å gå for å holde varmen, men et par små stopp for å ta noen bilder ble det allikevel. Avkommene måtte jo få se hvor sprek deres gamle mor tross alt er.


Vi gikk opp på Elgshøgda og så utover til alle kanter. Det var også 3 guttunger i 20-årsalderen der og jeg holdt på å få hjerteinfarkt da de tok seg sats og satte utfor da de skulle ned igjen! Selv sto jeg og funderte på hvordan jeg skulle komme meg ned uten å brekke nakken...



Og som alltid - det lille høydepunktet, trimboka! Vi skrev oss selvfølgelig inn her også så alle kan se at vi har vært her.


Mannen måtte selvfølgelig sende en snap til venner og kjente!



Var en nydelig tur og på vei tilbake til bilen møtte vi stadig flere som var på vei ut i sporet og parkeringsplassen var nesten full, tipper på rundt 50 biler! Det var veldig godt å komme hjem, ta en dusj, spise et skål varm havregrøt med mye godt oppi og fyre godt i ovnen resten av dagen.


onsdag 13. januar 2021

Tollak til Ingeborg

 Skulle ha delvis hjemmekontor i dag og skulle da lese Tore Renberg "Tollak til Ingeborg". Var bare sånn halvveis lysten på å lese den, men føler at jeg må lese noe annet enn lett krim også tross alt! Men jeg ble solgt fra første setning!

"Brått rann blodet i kjeften, og eg spytta ei tann ut i handflata." Og derfra klarte jeg ikke å legge boka fra meg, men slukte den fra perm til perm i en jafs. Ikke at det var stort kunststykke egentlig, den er bare 167 sider lang, men for et innhold!

Tollak er en gammel einstøing, han var gift med den fagre, lyse Ingeborg som alle likte. Nå går det mot slutten for Tollak og han vil at barna hans skal komme hjem så han får snakke med dem en siste gang og fortelle dem sannheten. Høres ut som en av flere romaner du har lest før, ikke sant?

Men jeg lover - denne er ulik alt annet du har lest! Den gikk rett i hjertet på meg og rystet meg grundig. Tore Renberg er en mester med pennen (eller med pc'n er det vel i dag) og selv om boka er på nynorsk, noe som ikke er mitt førstevalg, det innrømmer jeg - så var dem så knakende godt skrevet at det ble totalt underordnet.


Jeg har bare ett råd: LES DEN! Det tar et par timer, men disse timene bør du absolutt ta deg råd til å spandere på Tollak til Ingeborg!





fredag 8. januar 2021

Fredslilje

 I april 2020 kjøpte jeg flott fredslilje, hadde ønsket meg det en stund og alle sier at den er så enkel å få til. Særlig.


Det tok ikke lang tid før den begynte å  mistrives.

Til slutt tok jeg den opp fra jorda, plukket bort råtne røtter og den lille saken som ble igjen satte jeg i et gammelt Norges-glass med vann. Den var et trist syn.


Den fikk påfyll av vann innimellom og fra tid til annen fikk den helt nytt vann. I desember ble den stående for seg selv i noen uker, helt til jeg i romjula skulle flytte den for å legge på en ny juleduk jeg fikk til jul. Og da så den sånn ut:


Så nå trives den!? Men jeg takker og bukker og lar den stå jeg - tør jo ikke gjøre noe annet enn å la den stå der i vannet sitt og se hva som skjer!











onsdag 6. januar 2021

Homalomenaen - oppdatering

 Joda, planten lever fremdeles. Merkelig nok. Jeg ble nemlig så sur på planten at jeg satte den i gangen, en gang som er kald og mørk, det vil si - lampa i taket står på hele tiden, men det er ikke noe dagslys utenfra der. Der sto den en drøy uke før jeg tok den inn i varmen igjen. Merkelig nok struttet den med bladene og så ut til å stortrives!

Jeg tok den uansett inn i stua igjen, ser ikke vitsen med å ha en plante i et rom jeg aldri oppholder meg så jeg ikke ser den. Nå står den på sin vante plass, den har ikke fått flere gule blader (har et par gule flekker, men det er nok en mekanisk skade og kanskje litt tørr luft). Noen av bladene henger litt, men de fleste står i alle fall rett opp selv om det ikke ser ut som den direkte strutter av liv, det skal innrømmes...

Men det ser ut som tripsen har forsvunnet så selv om plantens vekst står på stedet hvil så er jeg optimistisk nå! Nå blir jo dagene lysere og lengre, sånn smått om senn og jeg tenker at den skal få litt bokashevæske i vannet sitt fremover så skal vi se om det ikke blir litt fart i veksten snart!


Bilde fra 4. januar 2021... 


tirsdag 5. januar 2021

*Snufs*

 Selvfølgelig var det noen som eide en så nydelig pus. Så i går kom hun og hentet ham, men han bor bare 500 m borte i veien her så det kan jo hende han kommer innom på besøk da!

Det var veldig koselig å bli kjent med deg, Brutus Tordenskiold! Vi sees nok igjen, håper jeg!


søndag 3. januar 2021

Brutus Tordenskiold

 15. november 2020 traff vi Brutus for første gang, rett utenfor døra og han hang litt rundt huset her så vi så ham flere ganger og stadig oftere jo nærmere jul vi kom.


Han var pratsom og kosete fra første stund og ville gjerne inn, men det fikk han ikke - vi skulle jo ikke ha katt. Jeg la etter hvert ut etterlysning av eier på flere grupper på fb og en dame mente at han kanskje kunne være hennes og jeg lovte å ringe om han dukket opp igjen.


2. juledag dukket han opp og jeg ringte damen som skulle komme med en gang og jeg tok ham inn i gangen så han ikke skulle stikke av i mellomtiden. Han fikk litt vann og leverpostei og spiste og koste, koste og spiste mens han malte hele tiden.

Damen og sønnen var usikre på om det var deres katt, den hadde vært borte lenge, men på bildene lignet de voldsomt på hverandre så de tok ham med seg. Utpå kvelden var han tilbake! Jeg sendte henne en melding og det viste seg at det ikke var deres katt allikevel og han hadde tuslet 2 km tilbake til oss!


Dagen etter, 3. juledag, kontaktet jeg en dame som har chipleser og hun kom litt utpå dagen for å sjekke om han er chippet. Måtte jo ta ham inn så han ikke forsvant mens vi ventet, ikke sant? Han hadde ikke noe i mot det... 

Han viste seg å være chippet, men chippen inneholdt ingen informasjon! Hun hadde med seg en liten pose tørrfor så han skulle ha til butikkene åpnet dagen etter - jeg hadde bestemt meg for at han kunne få bli til vi ev. finner eieren og mannen kom ikke med noen protester.

Nyttårsaften tok vi turen til veterinæren, på Evidensia Orkdal, og ble veldig godt mottatt. Hadde fått et reisebur som ungenes far ikke trengte lenger og Brutus var en engel å ha med seg - ikke en lyd der han lå rolig i buret sitt. Inne hos dyrlegen lå han helt rolig i bunnen av buret hele tiden, godtok uten å mukke å få markkur og vaksine og bli sjekket, eneste gangen han protesterte litt var da dyrlegen skulle sjekke om han har bjeller. Da trakk han rumpa under seg og mjauet, men på ingen måte aggressiv.


Dyrlegen mener han er 2-3 år gammel (antagelig født våren 2018), han er en kastrert hannkatt, veier 6 kg og jentungen og jeg ga ham navnet Brutus Tordenskiold - fint skal det være! Han er en ganske stor katt, noen mener det kan være noe Maine Coon i ham, han er utrolig snill, rolig, pratsom og kosete og jeg kan ikke skjønne at ingen savner denne flotte pusen!

Dyrlegen sjekker med leverandøren av chippen hans hvilken klinikk den er kjøpt av og skal deretter kontakte klinikken for å høre om de har noen eierdata på ham. Inntil videre koser vi oss her på Farmen og om dyrlegen ikke har kommet noen vei med sine undersøkelser når vi kommer tilbake for oppfølgingsvaksine 27. januar så skrives jeg inn som eier på chippen. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er helt sikker på om jeg vil at eieren skal bli funnet... Men er det noe rart da!?