Brutus Tordenskiold

 15. november 2020 traff vi Brutus for første gang, rett utenfor døra og han hang litt rundt huset her så vi så ham flere ganger og stadig oftere jo nærmere jul vi kom.

Han var pratsom og kosete fra første stund og ville gjerne inn, men det fikk han ikke - vi skulle jo ikke ha katt. Jeg la etter hvert ut etterlysning av eier på flere grupper på fb og en dame mente at han kanskje kunne være hennes og jeg lovte å ringe om han dukket opp igjen.

2. juledag dukket han opp og jeg ringte damen som skulle komme med en gang og jeg tok ham inn i gangen så han ikke skulle stikke av i mellomtiden. Han fikk litt vann og leverpostei og spiste og koste, koste og spiste mens han malte hele tiden.

Damen og sønnen var usikre på om det var deres katt, den hadde vært borte lenge, men på bildene lignet de voldsomt på hverandre så de tok ham med seg. Utpå kvelden var han tilbake! Jeg sendte henne en melding og det viste seg at det ikke var deres katt allikevel og han hadde tuslet 2 km tilbake til oss!

Dagen etter, 3. juledag, kontaktet jeg en dame som har chipleser og hun kom litt utpå dagen for å sjekke om han er chippet. Måtte jo ta ham inn så han ikke forsvant mens vi ventet, ikke sant? Han hadde ikke noe i mot det... 

Han viste seg å være chippet, men chippen inneholdt ingen informasjon! Hun hadde med seg en liten pose tørrfor så han skulle ha til butikkene åpnet dagen etter - jeg hadde bestemt meg for at han kunne få bli til vi ev. finner eieren og mannen kom ikke med noen protester.

Nyttårsaften tok vi turen til veterinæren, på Evidensia Orkdal, og ble veldig godt mottatt. Hadde fått et reisebur som ungenes far ikke trengte lenger og Brutus var en engel å ha med seg - ikke en lyd der han lå rolig i buret sitt. Inne hos dyrlegen lå han helt rolig i bunnen av buret hele tiden, godtok uten å mukke å få markkur og vaksine og bli sjekket, eneste gangen han protesterte litt var da dyrlegen skulle sjekke om han har bjeller. Da trakk han rumpa under seg og mjauet, men på ingen måte aggressiv.

Dyrlegen mener han er 2-3 år gammel (antagelig født våren 2018), han er en kastrert hannkatt, veier 6 kg og jentungen og jeg ga ham navnet Brutus Tordenskiold - fint skal det være! Han er en ganske stor katt, noen mener det kan være noe Maine Coon i ham, han er utrolig snill, rolig, pratsom og kosete og jeg kan ikke skjønne at ingen savner denne flotte pusen!

Dyrlegen sjekker med leverandøren av chippen hans hvilken klinikk den er kjøpt av og skal deretter kontakte klinikken for å høre om de har noen eierdata på ham. Inntil videre koser vi oss her på Farmen og om dyrlegen ikke har kommet noen vei med sine undersøkelser når vi kommer tilbake for oppfølgingsvaksine 27. januar så skrives jeg inn som eier på chippen. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er helt sikker på om jeg vil at eieren skal bli funnet... Men er det noe rart da!?