Da jeg var 17-18 år, altså for bortimot 35 år siden (!) leste jeg Sagaen om Isfolket, min mor lånte bøkene fra en kollega og vi leste dem begge to. Husker jeg syntes bøkene var fryktelig spennende og det gikk fort unna!
Så døde jo den godeste Margit Sandemo for snart 2 år siden og jeg fant ut at jeg ville prøve å få tak i serien for å eie den selv. Fant den på finn til den nette sum av 400,- samlet! Nå har den stått i bokhylla mi i bortimot halvannet år og tidligere i sommer bestemte jeg meg for å lese den på nytt. Jeg visste at jeg kom til å bli så hektet at jeg ikke kom til å få lest stort annet, men det fikk bare stå sin prøve.
Og joda - hektet ble jeg! Det viste seg at jeg ikke husket stort, noe hadde satt seg, men det var utrolig mye jeg ikke husket gitt. Nå har jeg kommet til bok 41 av 46 i serien og som den gangen for 35 år siden synes jeg også nå at de første 25-30 bøkene er mest spennende. Og det er i overkant mange utrolig vakre kvinner i Isfolket-slekten og i bygdene rundt dem finnes det utrolig mange dumme, grunne og rike unge kvinner som venter på en kjekk mann å gifte seg med. Og disse er det også rikelig av i Isfolkets slekt.
Noen bøker er ganske så spennende og kan leses nesten i ett jafs, andre er i grunnen ganske kjedelige og er på en måte en slags transportetappe for å få med seg noen detaljer eller en person videre i handlingen.
Jeg har fremdeles 5 bøker igjen, men jeg tror jeg husker hva som skjedde til slutt altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar