Hester jeg har ridd

 Jeg har gravd frem gamle fotoalbum og mimret tilbake til tidligere heste-tider. Koselig! Skal prøve å lage en slags kronologisk oversikt over de hestene jeg har ridd mest.

Vi begynner med shetlandsponnien Bella, en liten og steintøff ponni, sylfrekk, men samtidig veldig snill mot nybegynnere. Jeg begynte å ri henne i 1983 og red henne 1-2 dager i uka et års tid tror jeg, som dere ser var det ikke så vanlig å bruke ridehjelm ennå på denne tiden... Dongeribukse og joggesko, hadde ikke penger til å kjøpe rideutstyr!

Så fulgte noen år med islandshesten Neisti. Jeg red ham hver helg i nesten 4 år, det var noen fine heste-år! Han var en gammel hest allerede da jeg begynte å ri ham, 23 år, men han ble 32 år mener jeg å huske.

Lucas var en fjording-araber-krysning og jeg red ham en kort periode. En snill fyr, men litt stor for meg.

En veldig kort periode red jeg også islandshesten Sørli, men han kom jeg aldri spesielt godt overens med, men han var søt da.

I 1994 begynte jeg å ri på Hårstad Hestesenter på Byåsen i Trondheim og den første hesten jeg red var islands-blandingen Lille Grå, et lite bøllefrø, men veldig søt!

Jeg red også fjordingen Vesla en del og vi startet i clear round-klasser på stevne på Vaadan (i tillegg til stallstevner på Hårstad):

Så kom Starlight på stallen, en dansk ponni, veldig flink og snill og han ble veldig populær blant elvene, jeg red ham ganske mye:

Han var veldig fin, men kanskje ikke spesielt fotogen, i alle fall ikke her... Til tross for at vi hadde fått vår andre sløyfe for dagen!

Så kom min all-time-favoritt til Hårstad, fjorhesten Ljosmann, kalt Peter! Dessverre finner jeg ikke bildene av ham her og nå, kun disse to, men det var et helt spesielt forhold mellom ham og meg, det kan jeg trygt si!

Jeg kan jo ta med fjordingen Casino også, selv om jeg ikke red ham så mye, så var han og Peter et skikkelig radarpar! Jeg gikk på kjørekurs med Peter og vi kjørte også tospann med Casino, her er Casino på den siste gangen på kjørekurset:

Nå er det altså fjordingen Magne (Magnum) som gjør sitt beste for å komme seg inn i hjertet mitt og han er på god vei! Han er en snill godklump og jeg liker ham bare bedre og bedre!

Han står på Trondheim Hestesenter (tidligere Hårstad Hestesenter) hvor jeg for tiden rir hver tirsdag og da oftest på Magne. Kjempegøy!

Gammel, ukjent dukke

 Var innom Antikken her på Orkanger på torsdag og da fant jeg denne dukken! Hun var aldeles utrolig vakker og jeg klarte ikke å la henne sitte igjen. Hun er skikkelig sliten i kroppen og slapp i strikkene, men foreløpig tør jeg ikke bytte strikk på henne selv. Øynene vil ikke åpne seg, men selv med lukkede øyne er hun noe av det nydeligste jeg har sett!

Hun er ca. 45 cm høy og antagelig laget i kompositt, hun er tyngre enn en vinyldukke, men ikke veldig tung. Klærne ser ut til å være håndsydde mener jeg.

Lydboksen på magen virker ikke lengre og som man kan se, er hun sprukken og slitt i malingen/lakken.

Trusene / mamelukkene er veldig forseggjorte med blonder og biser.

Ryggen er heller ikke noe å skryte av, dessverre.

Hun hadde med seg et yndig, lite håndspeil, det hører vel neppe til henne opprinnelig (eller hva vet vel jeg om det?!), men vakkert er det!

Det står noe skrevet på ryggen hennes, jeg klarer ikke å tyde det, men om det er noen som vet eller klarer å tyde så blir jeg veldig glad for å få vite det! Har fått tips om at hun kan være spansk, men jeg vet ikke.

Hun er uansett aldeles nydelig og sitter på stas på stua sammen med et lite knippe andre, skjønne småpiker.

Romaskin

 Jeg har lenge ønsket meg en romaskin, hadde lyst på noe som trener større deler av kroppen samtidig, så etter å ha fått opp en annonse fra Kajakk og fritid gjentatte ganger på fb, så slo jeg til. Onsdag da jeg kom hjem fra jobb, sto denne på kjøkkenet:

Spennende! Jeg har vært travel denne uka så vi har ikke fått montert den før i dag, lørdag.

Kassen inneholdt mange deler! Skjønt, det kunne sikkert vært verre. Monteringsanvisningen var heldigvis enkel og grei, med gode forklaringer, så det var ikke noe problem å montere den. Vi tok det pent og rolig og brukte en times tid,

Sånn! Det ble romaskin av alle delene til slutt! Jomfruturen ble på 10 min / 1,2 km, jeg tok ikke sjansen på å kjøre på lengre den første gangen. Blir spennende å se hvordan kroppen er i morgen eller mandag...

Harry Potter and The Goblet of Fire - medalje!

 Til tross for at jeg synes jeg er rimelig makelig anlagt, så klarte jeg å få tatt medaljen til denne challengen også! Den kom i posten i dag tidlig og er like kul som de andre!

Fremsiden:

Fremsiden, åpnet, et lite hologram inni!

Hologram på baksiden også gitt!

Og den lille medaljongen er med her også, jeg måtte lete litt etter den, men fant den nedfelt i toppen av medaljen! Men en sopelime på den ene siden:

Og en trylleformel på den andre:

Gøy!

Pusene!

 Jentungen langtidspasser to puser og jeg må bare dele bilde av dem! De er nok perserblanding begge to og veldig koselige!

Her er Terje, for anledningen med plastkrage etter en tur hos dyrlegen:

Og her er Trude, selveste Prinsessa:

Enda en leke...

 I dag kom denne flotte hesten i posten! Den er fra Lærdal, varenr. 728 og var pakket i en flerfarget eske. Den er 17 cm høy og pipen virker dessverre ikke lengre.

Nye leker!

 Eller gamle leker da, men de er nye for meg. Har kjøpt en liten dukkegutt fra Rayco vinyl, har hatt søsteren hans lenge så det var litt gøy å få ham i hus også. De er veldig søte sammen! 

Han trenger litt mer klær da...

En liten hest fra Brio fant jeg på Transit i slutten av januar:

Og denne tøffe hesten med soldat på ryggen kom i posten for et par dager siden:

Når den trilles fremover så nikker hesten med hodet og soldaten rører på armer og overkropp! Artig sak, jeg vet ikke hvor den kommer fra, men tror ikke den er norsk. Ser visst ut som jeg samler litt på hesteleker på hjul gitt...

Rosinen i pølsa eller prikken over i'en er en ny Lærdalsdukke, den største Babyen! Jeg kom over henne på nettet sammen med hesten med soldaten, på www.oldshit-vintagetreasures.no og klarte plutselig ikke å motstå henne. Hun ser helt strøken ut, jeg har glemt å sjekke om pipen virker, men hun ser tilnærmet ulekt ut! Kjolen hennes var utslitt i ryggen så jeg må nok vaske den forsiktig og reparere den, men dukken er helt nydelig!

Håret er flott, øynene klare og fine, alle øyevipper på plass, munnen er så mørk på disse og så vidt jeg kan se har hun ikke en eneste flekk, skramme eller fargeforskjell på hele seg! 

Ridekurs!

 Jaaa! I dag hadde jeg min første ridetime på Trondheim Hestesenter, tidligere Hårstad Hestesenter. Jeg red på Hårstad hver tirsdag fra høsten 1994 til våren 2000, med en liten pause da jeg fikk mitt første barn. Og det var skikkelig moro å være tilbake igjen!

De har nå 5 (!) fjordhester og flere ponnier, i tillegg til flere storhester, så for en fjordingelsker og evig ponni-unge som meg så er dette helt perfekt! I dag red jeg en fjording, en vallak, som heter Magne (Magnum) og han var supersøt! Litt egen og litt lat, men jeg synes han var flink og fikk til flere gode temposkift med ham. 

Fikk tatt et bilde av ham før ridetimen begynte, men siden det ikke er jeg som rir og jeg ikke kjenner jenta, så har jeg sladdet henne.

Brannskade - oppdatering

 Nå ser brannskaden riktig bra ut, synes jeg! Den skadde huden har flasset av og jeg har smurt og smurt og smurt med en deilig aloe vera-krem fra Marits urterier og huden er myk og fin. Når den mørke, skadde huden nå er borte så er det lyserosa ny hud under og den er fin og hel.

Slik ser det ut nå i dag, 12 dager etter uhellet:

Brannskade

 Tirsdag 21/1 skulle jeg som vanlig lage varmeflasker til oss til kvelds og da jeg sto der og skulle tømme vann fra vannkokeren over i varmeflaska så skjedde det - lokket på vannkokeren var ikke skikkelig lukket så det spratt opp og jeg fikk kokende vann utover hånden. Det gjorde selvsagt vondt, men jeg tok den under rennende, kaldt vann, men alt for kort tid. Gjorde så ferdig varmeflaskene og fikk dem under dynene og satte meg ned. Etter noen få minutter måtte jeg gå på badet og stå med hånden i kjølig vann i 15-20 min, dette måtte jeg gjenta 2-3 ganger til. Det gjorde fremdeles vondt da jeg gikk til sengs rundt midnatt, to timer etter uhellet. Heldigvis har vi det skikkelig kaldt på soverommet så jeg lå med hånden oppå dyna hele natta og sovnet etter en stund og sov som en stein.

Her er bilde fra søndag 26/1, altså 5 dager etter:

De første par dagene var huden sår og øm, men på dette tidspunktet var det ikke vondt lengre.

I dag, altså 9 dager etter, ser det slik ut:

Det vises ikke så godt på bildet, men det har begynt å skalle av. Jeg var griseheldig og slapp stort sett unna blemmer, fikk noen ørsmå, men det er bare de to på pekefinger og langfinger som har sprukket, de andre har bare tørket og trukket seg tilbake. Jeg smører og smører med fete kremer (aloe vera krem fra Marits urterier) og Castor-olje for å holde huden myk og jeg tror det fungerer greit altså. Om noen dager er vel det verste avskallet tenker jeg, men det vil nok være synlig en god stund til. Som man kan se så hadde jeg klokka på meg på ulykkestidspunktet...