Sang til konfirmanten

Har du konfirmant i år? Har du skrevet sang? Eller skal du holde tale? Eller begge deler? Jentungen her er konfirmant lørdag 9. mai og vi gjør som vi gjorde for to år siden da storebror sto for presten - pappa holder tale mens mamma skriver sang. Stefar holder munn og bonusmor skriver velkomstsang. One big happy family med andre ord.

 

Jeg har vært innom "Teddybjørnens vise", "Bamsens fødselsdag" (den brukte jeg sist), "Trondhjæm, Trondhjæm", "Helene Harefrøken" og sikkert enda noen til... Ingen gjorde susen, det ville bare ikke løsne. Så fant jeg en sang på melodien til "Vi ere en nasjon vi med" og begynte å nynne på den og i løpet av en drøy halvtime var sangen på plass!

 

4 vers, sånn passe haltende, med et par nødrim og et par små pinligheter (for konfirmanten!), men rett fra hjertet og godt ment - akkurat slik en sang til konfirmanten fra mamma skal være! Heldigvis har vi pinaospiller i selskapet så kanskje haltingen ikke høres så alt for godt...

 

*puh* Da var en ting ute av verden i alle fall. Men hva skal jeg lage til koldtbordet tro...? Og så var det den dia-kaka da... Jaja, det er jo enda 9 dager igjen!

 

 

Det er en ting som mangler på sangen forresten, jeg må finne noen passende bilder av den ungen damen å dekorere den med... *muahahahaha* (ondskapsfull latter)

 

"Bokhandelen på Broadway"

"Bokhandelen på Broadway" av Deborah Meyler (Juritzen 2014) startet veldig lovende. Britiske Esme reiser til New York for å studere kunsthistorie på Columbia universitet, hun har en liten leilighet ved siden av Stella og livet er lyst. Hun forelsker seg snart i Mitchell som kommer fra helt andre samfunnskår enn Esme.

 

Etter kort tid oppdager Esme at hun er gravid og da tar hun seg jobb i yndlingsbokhandelen sin, Uglen. En liten brukthandel med et litt ymse klientell og vi blir kjent med både de ansatte og en del av kundene.

 

Mitchell viser seg å være en vinglepetter uten like og jeg liker ham slettes ikke. Han er en dust som vil at alle skal danse etter hans egen pipe, men kanskje er det litt synd på ham også? Jeg lurte litt en stund på hvordan dette ville gå og selv om det til slutt endte som jeg håpet så var det ikke på den måten jeg hadde håpet.

 

 

Boka var forsåvidt fin, men jeg var skuffet over en del ting, Esme virker innimellom som en helt viljeløs kvinne som hodeløst gjør som mannen sier - hvorfor står hun ikke sterkere opp for seg selv? Tror hun virkelig på de frasene Mitchell lirer av seg? Hadde det vært Esme som hadde gått fra Mitchell så hadde jeg likt boka mye bedre - da hadde dama htt litt bein i nesa!

 

Cafe Vespa

"Cafe Vespa" av Martina Gaux (Gyldendal 2014) er en utrolig spennende ungdomsbok - jeg visste ingenting om boka da jeg snappet den med meg som lunsjbok og ble gledelig overrasket! Hun har skrevet en billedbok og flere bøker for ungdom.

 

"Cafe Vespa" handler om Jens Holger, eller JeHo som han også kalles. Han går på ungdomsskolen og er skilsmissebarn, bor en uke hos mor og en hos far og synes det er bare sånn passelig. For å tjene litt lommepenger går han med avisen og en dag finner han en død jente i en oppgang! Jenta er Heather fra hans egen skole og vi virvles inn i en skremmende og spennende historie om dataspill, kriminelle nettverk, avlytting, dogging, homofili, pornografi og barneporno...

 



 

Hendene mine og sykling...

Hmmm... Husker jo fra i fjor at jeg fikk vondt i hendene når jeg brukte denne sykkelen, men at Lille Gubben fikset styret og da gikk det bra. Kjente underveis til jobb i dag, da jeg hoppet av for å krysse veien, at hendene var ømme så jeg skiftet tak om styret og vekslet litt på resten av veien.

 

Synes det kjennes litt ømt ut i hendene nå, men det kan godt være bare fordi jeg kjenner etter. Og fordi det er første sykkelturen i år. Antar rumpa mi vil være mye vondere når jeg skal hjem enn hendene. Høh.

 



Sykkelsesongen er i gang!

Da er sykkelsesongen offisielt i gang for min del! Første sykkelturen til jobb i dag og det er fremdeles like vakkert ved Øvre Leirfoss...

 



Gråtrost

Gråtrosten (turdus pilaris) er fin den også! Den er en av våre aller mest vanlige fugler og alle har vel både sett den og hørt den skvatre i vei. Jeg tror de har rede, kanskje flere, i granene ved blokka vår for de styrer på og leter etter mark i bakken.

Dette bildet tok jeg i går, zoomet godt inn og beskåret kraftig etterpå (som jeg gleder meg til det teleobjektivet kommer i hus!):

Tjoho!

Gaven hadde kommet da jeg kom hjem i går og gjett om vi leker oss! Gaven var nemlig dette:

Canon EOS 700D med 18-55 mm objektiv. Jeg har lenge ønsket meg et digitalt speilreflekskamera og har en stund sagt at jeg skal kjøpe meg det til påsken 2016 for da er huslånet mitt nedbetalt, men min elskede syntes det var for lenge å vente så jeg fikk altså dette av ham nå! Snill mann, eller!?

Foreløbig har jeg jo mer enn nok med å prøve å sette meg inn i saker og ting, men fikk i alle fall knipset dette bildet av en blåmeis på morgenkvisten, det er en god del beskåret altså, jeg kommer til å kjøpe et teleobjektiv med adskillig bedre zoom ganske fort tenker jeg: