På vekta altså. Joda, jeg er normalvektig, men like etter jul var jeg såpass tung at jeg ble klassifisert som overvektig, nå er jeg bare 152 cm høy så det skal ikke så mye til.
Det føles raskt som om det buler både her og der og den velkjente muffinstoppeen er akkurat det - velkjent!
Jeg skal ikke ned et titalls kilo eller noe sånt, men jeg trives best når jeg veier 2-3 "pyntekilo" mindre enn jeg gjør nå så jeg prøver å være streng med meg selv i matveien og etter at jeg tok meg selv skikkelig i nakken for en måneds tid siden og skjerpet meg kraftig på hva jeg spiser så løsnet det endelig litt på vekta. Med alderen, jeg er jo i overgangsalderen, det er ingen tvil om det, så blir kiloene vanskeligere og vanskeligere å få av igjen også - det er vel ikke bare jeg som synes det?
Med dette smågodthysteriet som var før påske var det lett å kjøpe enorme mengder å ta med på hytta i påska, men for oss virket det faktisk helt motsatt! Ungene fikk sine påskeegg selvfølgelig, men vi voksne ble rett og slett kvalme av det og kjøpte ikke noe smågodt til oss selv. Vi spiste litt sjokolade og koste oss med det og det var jeg veldig glad for etter påske da vekta viste bare 0,5 kg opp.
Det må sies at Lille Gubben aldri har sagt ett ord om vekta mi altså - han liker meg akkurat som jeg er, pluss eller minus noen kilo, det har aldri spilt noen rolle - heldigvis. Dette er noe jeg gjør for mitt eget velvære og min egen helse rett og slett. Ikke for at jeg skal løpe maraton, gå Birken på ski eller sykle milevis avgårde, men for å holde meg frisk og være i stand til koseturer som dette i mange år ennå:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar