Jeg tenker stadig at "Nei, nå kan jeg ikke kjøpe flere dukker", men så dukker det opp noe jeg ikke klarer å motstå da! Rita fra Fevik har jeg ønsket meg litt en stund, hun er så supersøt! Det ansiktet da! Man kan jo bare ikke motstå det! Så da hun dukket opp på Den Norske Dukkegruppa for en rimelig utropspris for et par uker siden klarte jeg ikke å la være... Jeg var den eneste som bød på henne så hun endte hos meg.
I går var jentungen og jeg på bytur og ruslet som vanlig innom alle bruktbutikkene. Da vi kom inn på Transit spottet jeg kjapt en dukke som satt på disken og svinset bort for å se nærmere på henne. Rikke fra Den Norske Dukkefabrikk i Drøbak, i litt småsliten stand. Ingen prislapp og jeg tuslet videre inn i butikken, men etter noen skritt sa jeg til jentungen:"Jeg MÅ bare spørre om prisen på henne!" Hun gliste bare, "Ja, det MÅ du vel!"
"Vi har nettopp fått henne inn så vi har ikke fått satt pris på henne ennå, men jeg skal sende en melding og spørre!" sa den hyggelig jenta bak disken og jeg ble stående og vente. Jentungen kom også bort og mens vi sto der og jenta bak disken konfererte litt med sjefen (?) sin kom det en dame til bort til skranken. "Jeg må bare ta et siste bilde av Rikke!" smilte hun og tok et bilde av dukken. Min første tanke var at "Nei! Det er flere som vil ha henne!" Men så gikk det opp for meg hva hun hadde sagt - det måtte være den forrige eieren! Hun så på meg og smilte, "Jeg fikk henne av min far da jeg var 3 år, i 1953!" Og så forsvant hun mens jeg sto litt forfjamset tilbake. I det samme var jenta bak disken ferdig på telefonen og sa:"Vi tar 500,- for henne." Hun hadde knapt snakket ferdig før jeg sa:"Jeg tar henne!" Og dermed ble hun min.
Rikke er laget av pimpstein som de tidlige dukkene var, så hun er kompakt og tung. Hun tåler ikke vann så hun kan ikke bades og rengjøring blir dermed vanskelig, men hun ser rimelig grei ut så jeg tror heller ikke det blir nødvendig. Øynene sitter fast og trenger hjelp for å åpnes og lukkes, men de holder seg åpne når jeg har fått dem opp. Lydboksen i ryggen virker ikke.
Klærne hun har på seg er nok originale, men kjolen er svært sliten, ermene har blondestoff som er mer eller mindre borte av tidens tann. Om jeg prøver å reparere den er jeg usikker på, men må se nøyere på den før jeg bestemmer meg. Sko og strømper er nok også originale, men jeg tror ikke den gule trusen er det, den ser hjemmelaget ut, men hun trenger en ny da den gule har et hull på seg. Hun er 50 cm lang så jeg har nok klær som passer henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar