Reisen til Bella Coola

For noen dager siden ble jeg ferdig med "Reisen til Bella Coola" (Aschehoug 2013) av Kari Nygaard, som også skrev "Det frosten tok" som jeg leste for litt siden. Denne boken er 2,5 år gammel og jeg har sett på den flere ganger, men har satt den tilbake i hylla hver gang. Mye på grunn av coveret tror jeg, jeg liker det ikke noe spesielt godt. Men etter "Det frosten tok" fikk jeg lyst til å lese mer av forfatteren og da var "Reisen til Bella Coola" eneste valg. Og jeg er glad for at jeg endelig leste den!

 

Boka handler om Ingrid og Esten som drar til det forjettede land Amerika i 1892. De har sorg og tragedie bak seg og Ingrid klarer å overbevise Esten om at de vil få det bedre i Amerika. De har ikke odel på noen gård og det er således litt lettere for dem å få tillatelse til å dra.

 

Under overfarten som tar en ukes tid, blir Esten svært dårlig og blir liggende på lugaren stort sett hele tiden. Ingrid blir da kjent mde prestesønnen Andreas som også bærer på en stor sorg og på en måte flykter fra både hjem og familie. De to snakker mye sammen på turen over og i det de skiller lag da de er fremme stikker Ingrid til Andreas en lapp med adressen der de skal bo. De skal bo hos hennes onkel og tante (om jeg ikke huser feil!) mens Andreas drar til Chicago.

 

Det blir selvfølgelig ikke så enkelt som Ingrid og Esten hadde håpet og de føler seg mer som gårdshjelper hos slekten mens de venter på å få bygge sitt eget. Andreas føler seg innelukket i Chicago og søker trøst i flasken, men omsider husker han lappen han fikk av Ingrid og setter seg på toget...

 

Her oppstår søt musikk samtidig som Esten og Ingrid fristes av presten som har kommet over et sted i Canada (?), det kalles Bella Coola og der skal det være god plass til alle nybyggere. Andreas har fått jobb som lærer og Ingrid hjelper ham på skolen noen dager i uka og de stjeler seg til forbudte stunder sammen. Det lir mot vinter og presten bestemmer at de som vil være med til Bella Coola må reise nå, men kun mennene, kvinner og barn må være igjen hjemme til våren kommer og mennene har satt opp hus til dem. Da Esten i det han drar samtidig forbyr Ingrid å fortsette på skolen faller hennes verden i grus og det blir ganske så dramatisk.

 

Men boka har en lykkelig slutt, nåja, det kommer kanskje an på hvem sin side man ser det fra, men jeg synes det åpnet for en bok til altså - håper virkelig den kommer!

 

 

"Det frosten tok"

«Det frosten tok» av Kari Nygaard (Aschehoug 2015).

Samekvinnen Marjja og bondekvinnen Lea er begge svangre, men det er den eneste likheten mellom dem i utgangspunktet. Marjja er gift med Laras og de slår seg ned sammen med en gruppe samer og reinsflokken i nærheten av Røros. Dette til forargelse for bygdefolket som mener samene trenger seg inn på deres områder og påstår at reinen ødelegger beitene til deres egne dyr. Samene på sin side hever at de har gjort dette i mange generasjoner og at de ikke ødelegger noe.

Lea og Erik bor på et lite bruk og Erik er bror til lensmannen, Torgrim. Torgrim tar med seg en flokk menn, bl.a. Erik, opp i fjellet for å skremme bort samene, eller lappene som bygdefolket kaller dem, men selv har han viktigere ting å ta seg til og gjør vendereis og overlater ansvaret til den mye svakere Erik. Tingene utarter seg der oppe i fjellet og det ender med katastrofe!

Erik klarer ikke å bære dette og etter en tid tar han livet av seg, noe som fører stor skam over familien da dette ansees for å være virkelig ukristelig og han blir gravlagt utenfor kirkegårdsmuren.

Marjja og Laras drar til Trondheim for å søke lykken der og det ender med forferdelse og Marjja blir enke like før hun føder datteren Livli. Hun blir idømt en straff om må sone 2 år på tukthuset og bestemmer seg for å rømme fra Trondheim og tilbake til fjellet.

Lea og Marjja føres sammen i det Marjja kommer over Lea som ligger alene hjemme og skal føde, men barnet ligger på tvers og kommer ikke. Hadde det ikke vært for Marjja så hadde både Lea og barnet strøket med og når Lea heller ikke får melk ammer Marjja begge barna.

Lensmannen gjør kur til Lea og frir til henne, hun lover å gi ham svar om en stund, men vet hva som vil være det mest fornuftige svaret selv om det egentlig ikke er det hun vil.

Boka er veldig godt skrevet, uhyre spennende og jeg ble i alle fall drevet til å lese videre hele tiden! Anbefales varmt! Jeg hadde ikke lyst til legge den bort da jeg var ferdig med den, ville bare sitte med den i hendene og holde i den, kjenne på den og se på den - den gikk virkelig rett i hjertet på meg.