Lille Gubben og jeg hadde som mål at vi skulle jogge 3 km sammenhengende innen vi drar til Kreta, men da trodde jeg ikke at vi skulle nå målet 4 uker før avreise!
Vi labbet ut i lett regn og innen vi kom bort dit vi pleier å begynne å jogge så silte det ned. Jeg hadde min nye Volvo-caps på så jeg var tørr på hodet og ikke en dråpe falt på brillene så da spilte det ingen rolle. Litt kaldt, vått og surt var det, det skal innrømmes dog...
Vi luntet i vei i det rolige joggetempoet vårt og kroppen kjentes lett og fin. På min kveldstur i går hadde jeg målt ut hvor mye lengre vi måtte jogge for å runde 3 km og det var ikke lange biten lengre enn sist. Vi jogget lett forbi Gjølme bru og langs den smale, myke stien gjennom den lille skogen. Da vi kom til det punktet der vi snudde sist så fortsatte vi altså en drøy hundremeter til.
I det vi snudde tenkte jeg - "Da var vi halvveis!" og av en eller annen grunn føltes veien tilbake så mye kortere og raskere! Plutselig var den myke stien tilbakelagt og der jogget vi ned den bittelille bakken ved Gjølme brua også og rundt neste sving kunne vi se det gule, lille gravemaskinen som står like ved der vi skulle stanse!
Jeg skal ikke skryte og si at jeg kunne jogget dobbelt så langt, for det kunne jeg ikke ha gjort og jeg peste litt til å begynne med, men det gikk overraskende fort over. Vi gikk hjem igjen og var godt fornøyde med dagens tur begge to - ikke minst det at vi hadde dratt ut på joggetur i det lite trivelige været!
Og så var det veldig deilig å komme hjem igjen, ta en varm dusj og spise resten av pizzaen fra i går...
