Ny symaskin!

For noen dager siden, 15 dager for å være nøyaktig, hadde jeg runddag. Ble 50 år gitt. Føltes veldig rart et par dager, men så innhentet nå hverdagen meg igjen og livet fortsatte i sine vante spor. Ikke så ille det heller.

Jeg fikk masse fint, bl.a. tilsammen 5000,-! Jeg har lenge tenkt å kjøpe meg ny symaskin og for en stund siden bestemte jeg meg for å bruke pengene jeg evt. fikk til 50-årsdagen på akkurat det. Har tittet på nettet, spurt meg for på facebook og grublet. Var innom på Abbys tekstiler i Trondheim før helgen og siklet litt. I helgen satt jeg mer eller mindre hvert eneste frie minutt på youtube og siklet over diverse syvideoer og symaskinvideoer. I går tok jeg endelig motet til meg, tok en avgjørelse og sto utenfor da Abbys åpnet for dagen!

I går ettermiddag kunne jeg stolt og spent pakke ut min nye venn, Janome DM7200.

En fin maskin, lekker å se på, veldig grei å betjene og med en fantastisk "idiotsikker" bruksanvisning! Akkurat hva jeg trenger!

Og med masse ekstrautstyr:

Jeg kjøpte med 10 ekstra spoler, ett sett jerseynåler og litt ekstra småstæsj. Og litt ribb, en meter dongeristoff som kanskje kan bli til et skjørt og en rest jersey til å øve meg på.

Gjorde meg litt kjent med maskina i går og sydde litt og himmel for en maskin! Jeg er stupforelsket! Den er rett og slett helt fantastisk! Stakkars dere som kjenner meg - kommende julaften blir en orgie i hjemmesydde julegaver! *haha*

13 år

Tenk at nå er det 13 år siden vi ble enige om at vi følte så mye for hverandre at det å ha "et uforpliktende forhold" ikke lenger var godt nok. Jeg husker det som det var i går at jeg så litt skrått på deg der jeg satt i den grønne sofaen din og spurte forsiktig:"Kan jeg kalle deg kjæresten min, da?" Og du smilte og nikket og svarte like forsiktig, men overbevisende:"Ja."

Det var himmelspretthelga husker jeg og ennå var det ingen som visste om oss, ingen som visste om vår gryende kjærlighet og at vi hadde bestemt oss for å slå oss sammen. Det var noe der, noe som lå og dirret mellom oss, vi var begge enige i at det føltes som om vi hadde kjent hverandre alltid. Jeg husker vi mente det måtte være skjebnen.

Årene har gått så lynfort at jeg nesten ikke klarer å henge med i svingene! Hele veien har jeg jo sagt at "Bare ungene blir store nok så kommer jeg flyttende!" Det har vi ventet på med lengsel i alle disse årene, begge to. Og plutselig har det gått opp for meg at det ikke er lenge igjen. Knøttene er ikke knøtt lenger, de har vokst sin mor over hodet for årevis siden og aldersmessig er de straks som voksne å regne, selv den minste! Neste vår er hun russ og ferdig på vgs og da... Da har mor sagt at "Når du blir ferdig på videregående, jenta mi, da flytter jeg hjemmefra!" Og det er jo bare et drøyt år til.

Men først skal vi nyte denne 13-årsdagen vår, bare kose oss og sikkert gå ut og spise middag, det pleier vi å gjøre på denne dagen. Og jeg elsker deg, kjæresten. Mer og mer for hvert år, ja, for hver dag! Jeg elsker deg til månen og tilbake, høyere enn himmelen! Så la oss feire hvert år sammen og se frem mot mange, mange gode år til i hverandres selskap.

Jeg elsker deg.

Kake!

Jeg har snart runddag og i den anledning har Snuppungen lovt å bake kake. Skal ha stort selskap må vite og da må det jo flere kaker til!

I dag har hun bakt Supersaftig Sjokoladekake (med eller uten mokkasmak) av Cathrine Ottesen. Oppskriften var tydeligvis vegansk, men vi hadde det som skulle til og gikk i gang.

Det skulle være nesten en halvliter (!) kaffe i røra og vi lagde den litt svak i tilfelle den skulle bli for overdøvende, men det var egentlig ikke nødvendig.

Før glasur. Smakte lite. Veldig lite. Om den bakes igjen blir det med smør, ikke olje og med mer vanilljesukker tror jeg.

Med en slags smørkrem. I mangel av melis ble det smør, sukker, kakao, rett-i-koppen-pulver og litt kaffe.

Tja. Selve kaka ble litt smakløs, men den kom seg med glasuren, som igjen hadde vært bedre med melis enn med sukker. 

Tror det må flere prøvebakinger og prøvesmakinger til...

Gikk til jobben i dag!

Hadde egentlig planer om å gå til jobb på lørdag, men da jeg våknet den dagen fungerte kroppen overhodet ikke så da lot jeg meg selv sove en time til og tok bilen. I går kveld sjekket jeg værmeldinga, den så lovende ut og gjorde meg mentalt klar. Da jeg våknet i morrest var hendene stive fra albuen og ned, men med litt "morgengymnastikk" med armene før jeg krøp ut av dyna så gikk det seg til.

Treningstøy ble funnet frem og kledd på, jeg vet jeg blir svett nemlig! Pakket skiftetøy i en liten sekk, hengte opp en klesvask fra i går kveld, laget frokost og vekket Snuppungen som har mattetentamen i dag. Kl. 6:55 trasket jeg av gårde. Nydelig vær! +1 grad, vindstille og sol fra skyfri himmel! Langs hovedveiene blir det mye trafikkstøy så jeg fant noen snarveier her og der. Allikevel er 8,9 km laaangt. For langt til at jeg orker gå til jobb så veldig ofte, men det hender jeg får ånden over meg og tar beina fatt.

Og det å komme på jobben og bare gå inn i dusjen når man er gjennomsvett - det er jo ren og skjær luksus! Kjenner at jeg har brukt kroppen i dag, 8,9 km / 1t 35min, så tidlig på dagen - det merkes det. Men det føles godt da, veldig godt!

Blir dog buss hjem.

En lat dag og sykkel til jobb

I dag har det vært nydelig vær og jeg burde strengt tatt vært ute i sola. Men har jeg det? Nope. Jeg har vært inne og vasket klær, slappet av og sydd med en liten hjemme-selekjole av et Marimekko Unikko-stoff jeg fikk til jul. Rett og slett bare samlet krefter etter alt styret som har vært på jobben i det siste.

Nå har guttungen vært så snill og pumpet opp dekkene på sykkelen min og jeg har unnet frem sykkelbukse, trøye, hansker, lås og hjelm så nå ligger alt klart til i morgen!

Våren er her og fuglene også!

Det er en deilig tid nå, eller hva?! Sola skinner fra skyfri himmel, det er tosifret antall varmegrader der ute, man tar frem vårjakken og småskoene og kjenner sola varme skikkelig mot kinnene! Og ikke minst - fuglene kvitrer så det er en fryd å høre på!

I dag har min fuglevenninne og jeg vært på tur, vi har ruslet langs Nidelva i Trondheim, skravlet og skravlet og kost oss glugg - og tittet på og matet fugler. Koooos!

Sommerfugl! Jeg så årets første i går og denne kom flagrende da vi ventet på bussen på Hallset.

En gjeng hettemåker på Nidarø.

Hettemåke som ikke har skiftet av seg vinterdrakten ennå.

Fiskemåke.

En vakker pus!

Årets første hvitveis! Ved St. Olavs hospital.

En sulten kråke. Denne var ikke sky, men tasset omtrent rundt beina på oss og samlet nebbet fullt av mat. Så fløy den et stykke unna og spiste det opp før den kom tilbake etter mer.

Gakk!

"Kom igjen, mor! Her er det mat!" ser det ut som denne stokkandhannen tenker.

Og årets første linerle!

En liten kjøttmeis kvitret også våren velkommen.

Vi så også bokfink, stær, gråtrost, svarttrost og skjærer, men de fikk jeg ingen gode bilder av.

Nye arbeidslokaler

Tjoho! Etter 15 år i mildest talt dårlige jobblokaler åpner vi nå, 9. april, dørene for nye Risvollan!

Lokalene er fullstendig renoverte og jeg tror ingen vil kjenne seg igjen når de kommer igjen - det har blitt utrolig flott, praktisk, tidsriktig og klassisk samtidig - rett og slett byens flotteste bibliotek!

Her tar jeg en pust i bakken i det jeg alltid har ønsket meg på jobben - en trivelig krok med 1-2 gode stoler, helst ved krimreolene (de er ikke synlige på bildet), hvor man kan slå seg ned, lese litt i en bok og bare slappe av i trivelige omgivelser.