søndag 22. oktober 2017

En vakker høst-søndag

I dag har vi sannelig fått gjort fantastisk mye! Lista er kjempelang:

- lagt om til vinterdekk på begge bilene (og lagt snøkoster, snøspade og ekstra spylervæske i bagasjerommet)
- tatt inn de to siste krukkene med blomster fra trappa
- stengt av utevannet for vinteren
- fjernet tre døde mus i fellene i kjelleren
- fjernet to uklekte egg og to døde fugleunger fra den ene fuglekassen
- lagt halm over jordbærplantene
- tømt to stativer med rent tøy og lagt det på plass
- vasket og hengt opp en ny maskin med tøy
- støvsuget stue og kjøkken
- tatt frem symaskina og reparert to handlenett og en refleksvest
- sett den danske filmen "Rosita"
- sett den amerikanske filmen "Digging to China"

Men før vi satte oss ned for å se film så gikk jeg en lang og fin tur i nydelig høstvær. Vindstille, sol fra skyfri himmel og ca. 4 grader - fantastisk vakkert! Tok noen bilder også:





fredag 20. oktober 2017

Hvordan går det så med denne joggingen?

Ja, det var det da... Denne joggingen liksom. Årsmål på 500 løpte kilometer og jeg lå innmari godt an. Så kom sommeren med mange gåturer i fjellet, turorientering med mann og unger og late feriedager. Så kom sensommeren / tidlighøsten og vi kom liksom ikke i gang igjen med joggingen. Plutselig ble det endringer på jobben, knallhard fysisk jobbing der i et par uker og ikke et fnugg av overskudd til noe som helst etter arbeidstid. Bilen havnet på verksted og flere timer hver dag gikk med til å busse til og fra jobb enkelte dager. Så fikk Lille Gubben urinsyregikt og var knapt nok gangbar i flere uker. Jeg skulle delta i Rosa Sløyfe-løpet, men droppet det da jeg ikke hadde fått løpt på mange uker i forkant. En uke på Kypros i høstferien ga heller ikke noen utslag på løpsstatistikken for å si det mildt...

Nå har det roet seg litt, heldigvis, men jeg har fremdeles ikke helt funnet overskuddet til å begynne å jogge igjen. I kveld satt jeg her i stolen med en skål småsjokolade (Lille Gubbens hjerne klikket i smågodtavdelingen på nye Europris!) og plutselig falt øynene mine på et nummer av "Kondis" som lå i vinduskarmen. Jeg så lenge på det og sa til meg selv:"Du er klar over det, at du kan slettes ikke kalle deg en løper lenger! Du er en lat slask, det er det du er! Men nå er det slutt - ingen unnskyldninger er gode nok lenger! Kom deg ut!"

Og dermed gikk jeg inn på badet, skiftet til treningstøy, nå måtte ulltrøya og vinterløpetightsen frem - og tasset ut. På med joggesko, refleksvest og tynne løpehansker, på med Endomondo på mobilen og i gang!

Etter 350 m tenkte jeg at jeg går over brua når jeg kommer dit. Da slo hjernen inn:"Hallo?! Du tar for pokker ingen pause etter 500 meter!" så det var bare å jogge. Etter ca. 1,7 km skulle jeg krysse elva igjen på en annen bru og igjen sa den ene delen av meg:"Kanskje du skal gå over denne brua da?" Men det er en trebru og den er ganske god å jogge over så jeg stanset ikke der heller. Derfra er det jo ikke lange biten hjem så jeg fortsatte bare og sååå tungt var det tross alt ikke, selv om jeg innrømmer at jeg peste litt...

Til slutt klokket jeg inn 3,13 km på 23:39 og er i grunnen veldig fornøyd med at jeg jogget 3 km i strekk. *haha* Er ikke så gåen som forventet heller, heldigvis.


Og løpemålet? Det sier at jeg må løpe 11,3 km i snitt hver uke resten av året... *gulp*

søndag 24. september 2017

Ut på tur med verdens beste Jentungen!

I dag ble det endelig tid og overskudd til en gåtur med Jentungen igjen. Lenge siden sist og ettersom bilen er på verksted (ja, det blir DYRT!) så måtte vi gå helt hjemmefra.

Alltid fine småting å se om man har øynene med seg, blomster som ikke blomstrer lenger kan være fine de og:


Og små høstløv kan faktisk se ut som et høsthjerte:


En måse fløy forbi på Theisendammen:


Verdens fineste Jentungen min:


Vi ruslet og gikk og da vi kom hjem igjen klokket endomondoen inn 14 km...! En fin tur på en nydelig høstdag i veldig godt selskap.

torsdag 31. august 2017

Oppsummering løping august

Jeg syntes aldri det ble noe særlig til løping i august heller, det ble en del turgåing og ikke minst tur-orientering, men sannelig har jeg ikke nådd løpemålet med grei margin denne måneden:

Delmål august: 41,7 km
Løpt august: 49,86 km
Delmål så langt: 333,6 km
Løpt så langt: 372,36 km

Joda, jeg ligger nesten 4 mil foran planen så det ser greit ut til tross for at sommeren ble adskillig dårligere på løpefronten enn jeg hadde trodd i vår gitt...

torsdag 24. august 2017

Frekke unger

Nå for tiden er det jo in å løpe sakte, jo saktere man løper jo bedre kan man lese! Det er noe for meg - jeg er mer i skilpaddeligaen enn på harelaget for å si det sånn.

Men mine alltid like veloppdragne og vennlige barn bare ser på meg, flirer og sier:"Mamma, du løper så sakte at det ser ut som du lister deg avgårde!"


lørdag 12. august 2017

Ny pers!

En løper jeg kjenner via nettet har nettopp løpt sin første 10-kilometer og det attpåtil i regnet - imponert! Men tenkte at jeg kan jo ikke være noe dårligere, nå har jeg løpt 10 km 4 ganger før, men aldri i regn...

Hoppet i løpetøyet i dag, trakk capsen godt ned i panna og løp ut. Regn og surt, men jeg merket fort at jeg hadde kledd på meg mer enn nok. Ble varmt, men ikke alt for varmt heldigvis. Etter 3,8 km tok jeg en tissepause på Oti-senteret, men som vanlig satt det mer mellom ørene enn i blæra, kommer jo nesten ingenting!

Løp så videre og etter 6,5 km var jeg dødsliten og innvilget meg selv ca. 150 meter gange før jeg jogget videre. Ikke særlig mye sprekere akkurat. Da jeg kom på 8,5 km innså jeg at jeg måtte ha jogget mye raskere enn jeg trodde og da jeg rundet 9 km skjønte jeg at dette kunne bli en ny pers!

Og det ble det! Ikke med mer enn 47 sekunder, men pers er pers! Det er jo litt ergerlig at jeg tok den unødvendige tissepausen og i tillegg hadde en ørliten gåpause for egentlig kunne jeg perset med flere minutter! Så neste gang... Denne gangen løp jeg på 1:15:32, neste gang kommer jeg inn på under 1:15:00, det må være målet.

Puffen

Min mormor hadde to gamle puffer stående i gangen og i dem var det bl.a. ullsokker, hjemmestrikkede selvfølgelig. De var i en slags gulfarge med blå puter i et stivt litt plastaktig stoff om jeg ikke husker helt feil. De var ikke spesielt fine, men jeg har alltid ønsket meg en slik puff med plass inni, hvor mormor sine ble av aner jeg ikke.

I sommer var jentungen og jeg på brukt'n og der fant vi denne:


Den hadde da et annet blåmønstret vevd stoff på puta, det hadde nok vært fint en gang, men var veldig falmet og fælt. Vi så på den i noen sekunder og etter en kjapp rådslagning kom vi frem til at den var fin og enkel å pusse opp og den ble med hjem for 250,-.

Da vi kom til kassen åpnet damen bak disken lokket og tittet nedi og utbrøt:"Her var det god plass! Og hybelkaniner! De skal du få med kjøpet!" Vi holdt på å knekke sammen i latterkrampe!

Vi hadde noe lyseblå maling stående etter at vi malte soverommet hvitt og lyseblått for noen år siden og vi satte i gang!


Det gikk fort å male, men tok lengre tid å finne stoff. Jeg hadde opprinnelig tenkt noe med litt brede striper i hvitt og lyseblått, men jentungen mente jeg skulle ta noe sprekere. Joda, jeg var enig i det og har vært overalt på Orkanger uten å finne noe som jeg synes passet. Jeg har alltid vært veldig glad i Marimekko sitt mønster Unikko som finnes i mange farger, men det var det ikke så lett å få tak i! Til slutt kom jeg over en hyggelig dame på Epla.no som hadde noen biter av dette stoffet til salgs i ønsket farge!

Det ballet på seg med denne puffen for jeg måtte kjøpe nye skruer, stiftepistol, platevatt... You name it. Beholdte de originale hengslene og den hengsel-saken som passer på at lokket ikke faller bakover da:


Den fikk møbelknotter under og nå står den her og er såååå fin - synes jeg da!


Det blå mønsteret i stoffet passet perfekt til den lyseblå fargen på selve puffen og jeg tror kanskje jeg skal ha garn og strikketøy oppi den. Puffen har i alle fall fått nytt liv og her skal den få bli riktig lenge.