Homalomena Lemon Lime

 I slutten av august kjøpte jeg en ny potteplante, det var kjærlighet ved første blikk mellom meg og Homalomena Lemon Lime, den fikk selvfølgelig kjapt klengenavnet Hompalompaen (Hompalompaene er de små vesenene som jobber i Willy Wonkas sjokoladefabrikk i Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl).

Til å begynne med var alt bare velstand og den var stor og vakker!

Jeg elsker planten og synes den er så vakker! Så nydelige farger og den kom med nye blader og var såååå fin!

Så begynte det å komme ett og annet gult blad og en kveld jeg var på vei i seng og tok en nærmere titt på den da jeg gikk forbi fant jeg noen få bittesmå kryp! Bare et par millimeter store, men de var der på undersiden av bladene! Var så vidt jeg klarte å sovne den kvelden!

Jeg leste meg opp og fant ut at det måtte være trips og at den liker det tørt så jeg dusjet den titt og ofte. Det hjalp ikke det minste, de gule bladene fortsatte å komme, jeg fant ikke mange trips på den, men en og annen nå og da. Det var små merker på undersiden av bladene etter der tripsen har bitt hull og sugd til seg plantesaft.

Bildet er fra 15. oktober, da var den fremdeles flott! Jeg snakket med den og puslet om den og mannen pleide å erte meg - "Hvordan går det med den? Har den det bra?" Men det gikk jo opp for meg etter hvert at den ikke hadde det!

Jeg har prøvd å vanne den med salmiakkvann, å vaske bladene med bladglans og jeg har dusjet den med heksemiks (vann, grønnsåpe, zalo, salmiakk og bakepulver), men det ble bare enda flere gule blader.

I dag gjorde jeg et siste forsøk - tok planten ut av potten og pellet av all den jorden jeg fikk til, resten skylte jeg av i en bøtte lunkent vann. Skylte hele planten godt under kranen i lunkent vann også i tilfelle det skulle være noen kryp som tasset omkring.

Røttene så heldigvis hvite og fine ut så jeg vasket både innerpotte og pyntepotte godt og plantet den på nytt, i helt nykjøpt temperert jord (her prøver jeg alt!) før jeg vasket bordet der den har stått med salmiakk og satte den på plass igjen.

Sånn ser den ut i dag og jeg krysser fingrene for at tripsene nå er historie og at Hompalompaen kommer seg igjen!

Ny fjording!

 Jadda! Denne lille godbiten har jeg vært på jakt etter en stund og i dag dukket den opp i posten. Det er en nissefigur fra Kjell Midthun, merket Midthun 1996 og er av den gamle Midthun-serien, de ser helt annerledes ut enn den nye serien.

Her er den:

Den er bare så fin! Den var litt større enn jeg trodde og passet fint på toppen av fjordhesthylla mi sammen med Fjodor fra Sverigealmanackan, tegnet av Erkers Marie Persson, en annen fjordhestfavoritt!

Midthun-fjordingen skal få komme ned og på besøk i Nissehuset når det kommer frem i adventstiden,  men ellers i året skal den få bo sammen med de andre fjordingene.

Genser...

 For en stund siden fikk jeg så lyst til å strikke meg en ullgenser, en som ikke er for stor og tykk og fant en oppskrift i en bok på jobben, Vitamintilskuddgenser. Herlig navn, hva?! De hadde ikke det anbefalte garnet på butikken ved jobben, men de anbefalte Ask fra Hillevåg og jeg fant 3 farger og satte i gang.

Etter å ha strikket 20-25 cm innså jeg at den var stor, for stor, aaaalt for stor! Jeg er ikke så glad i gensere som er enorme så det var bare å rekke opp og begynne på nytt. Den første jeg begynte på skulle være i str M, men nå gikk jeg ned 2 str til XS! Jeg er altså ingen XS bare så det er sagt... Men det jeg strikker har en tendens til å bli en del større enn mønsteret tilsier så...

Har strikket litt i helgen, det går ikke veldig fort, men jeg har da heller ikke satt noen dato for når genseren skal være ferdig. Nå har jeg kommet så langt i alle fall:

Ta vare på deg selv, kvinne!

 I går kom mensen, på syklusdag 43, altså 15 dager over tiden. Jaja, det er vel sånn det kommer til å bli fremover til den bestemmer seg for å kutte ut besøkene helt. Jeg hadde lørdagsvakt i går og så ikke frem til de velkjente menssmertene som begynte å komme, så jeg tok en naproxen og de forsvant som dugg for sol umiddelbart og var borte resten av dagen! Fantastisk! Hvorfor har jeg ikke prøvd disse tidligere!?

Da jeg kom hjem var mannen fremdeles på jobb, de har et storprosjekt på jobb og han har jobbet opp til 18 timer i døgnet i det siste, ikke særlig sunt. Jeg så på været, sol og greier - så jeg hoppet i treningstøyet og tok en liten lyktestolpetur, den minste runden på 2,4 km. Omtrent halvveis begynte det å regne, men runden er såpass kort at jeg ikke rakk å bli så veldig våt før jeg kom hjem igjen.

Kvelden gikk med til å se "Skal vi danse" og diskutere programmet på messenger med jentungen, spise litt sjokolade og å strikke på genseren jeg har begynt på. Og til å blø. Og blø og blø. Herremin altså - det sies at livmoren er på størrelse med en liten pære - da må den pæra være laget av svamp!

I dag er det søndag og det høljregner ute, mannen er på jobb en tur og jeg er alene hjemme, men det går helt fint. Den siste uka har det blitt lite søvn på oss begge to, jeg sovner jo ikke før han er hjemme og om han våkner kl. 4 og ikke får sove lenger, ja, da våkner jeg også. Men i natt har vi sovet godt og lenge! Vi tuslet til sengs i 22:45-tiden i går, sovnet ganske fort, jeg var oppe på do i 2:30-tiden, sovnet fort igjen. Hans telefon ringte 5:30 og etter en liten stund kom han tilbake til sengen og vi sovnet igjen. Etter en god stund våknet jeg og da jeg tok opp telefonen og sjekket klokka skvatt jeg nesten, 9:00! Det må være månedsvis siden vi sov så lenge!

Etter frokost dro han på jobb en tur (skal tro hvor mange timer det blir i dag...?) og jeg tar det bare helt med ro i dag. Jeg har lest ut en kjempespennende krimbok, "Ta meg tilbake" av B. A. Paris og nå har jeg tent noen levende lys (ja, det sies at man bør bruke kunstige for levende lys er dårlig for innemiljøet, men kunstige lys gir ikke den samme følelsen altså!), satt meg under et deilig ullteppe, har en kopp varm te og skal strikke på genseren jeg har begynt på til meg selv og se ett eller annet på tv. Rett og slett bare slappe av og la kroppen få fri og tid til å ta seg inn før en ny uke begynner igjen i morgen.

Overgangsalder og trening

 Jeg har jo rundet 50 med et par års margin nå og nå har kroppen begynt å si fra på sin måte. Hetetokter har jeg hatt i flere år og har i høst holdt dem i sjakk ved å ta ekstra e-vitaminer, men var tom for et par dager siden og prøver å ta en pause nå. Ellers er mensen helt på bærtur, forrige syklus var jeg en uke på overtid, denne syklusen er jeg så langt 2 uker på overtid.

I tillegg har jeg ved et par anledninger, begge 3-4 dager etter forventet mens hatt sterke smerter i bekkenet, så voldsomme at jeg knapt nok klarte å kjøre hjem fra jobben og ikke var i stand til å gjøre noe resten av dagen. Nå har jeg to typer smertestillende i veska (paracet og naproxen) så jeg er forberedt om det skulle skje igjen!

Jeg skjønner jo at jeg må gjøre noe, i alle fall at jeg må prøve å gjøre noe, for å prøve å hjelpe kroppen min gjennom overgangsalderen på en grei måte. Og da var trening nærliggende. Jeg blir aldri noen treningsguru, men denne uka har jeg så smått begynt å jogge litt igjen og strekker litt på hofteleddsbøyerne ute på trappa når jeg kommer tilbake fra tur.

Jeg jogger verken langt, fort eller sammenhengende foreløpig, enn så lenge er det viktigste å komme seg ut og bygge opp kroppen litt etter litt. Så  jeg driver med det jeg kaller "Lyktestolpejogging" - jogger mellom 3 lyktestolper og går mellom 3 - fungerer utmerket! Kjenner at jeg bruker kroppen og at jeg får opp pulsen, men faller ikke sammen etter 400 meter. 3 km går faktisk helt greit! Den første turen var 3 km og jeg overrasket meg selv med å kjenne at det gikk helt greit og at jeg faktisk koste meg!

Andre turen var 2,5 km, jeg er ingen morgenjogger, men tok meg i nakken og tok en tur ut før frokost på onsdag, jeg har seinvakt på onsdager så jeg var ute i 8-tiden og da holder det med 2,5 km for meg. Litt av utfordringen min er nemlig at jeg ikke MÅ løpe bedre / lengre / raskere enn forrige gang, det holder lenge at jeg kommer meg ut og løper den korteste runden (2,5 km) når jeg er ute tidlig på dagen, været er dårlig eller jeg har lite tid. Det er mer enn bra nok!

Den tredje turen tok jeg i dag og bare for å teste så la jeg inn 6-7 strekk hvor jeg jogget 4 lyktestolper og det fungerte helt fint! Ble 3 kms-runden i dag og jeg er storfornøyd jeg - den eneste jeg konkurrerer mot er jo meg selv!

 

Julepynt...

 Jeg skulle ikke kjøpe noe ny julepynt i år hadde jeg tenkt. Ingenting - har jo kassevis! Men så dukket det opp en figur jeg har sett etter i flere år da... Og da kunne jeg jo ikke la være!

Men se her da!!! Er den ikke nydelig?!

Det er en figur fra Hedlund som lager massevis av fine nisser av denne typen, som ser ut som den gode, gamle fjøsnissen. Akkurat denne med hesten har jeg lett etter lenge, det er nok noen år siden den har vært å få kjøpt og denne kom jeg over på en facebook-gruppe.

Nå. Er. Det. Nok.

 Jada. Jeg har sett det lenge. Veldig lenge. Og i dag lyste tallet mot meg fra vekta. Alt for høyt. Selve tallet er vel ikke så skremmende i seg selv, men med mine beskjedne centimetre så utgjør det for mye uansett.

Så nå er det - nok en gang... - på tide å ta et virkelig tak her! Så tung som jeg er nå har jeg ikke vært utenom svangerskapene mine, noen gang..! Og det er lite lystelig...

Jeg må ned 6 kg for å komme ned på normalvekt-nivå og jeg vet det kan bli hardt, men halvparten må da være oppnåelig? Jeg er alt for glad i mat og godsaker og i tillegg har jeg rundet 50 år og forbrenningen er dårligere og jeg blir stadig mer makelig. Ingen god kombo.