Istvillingene

Denne kom jeg tilfeldigvis over på biblioteket en dag, den er helt ny og er skrevet under pseudonymet S. K. Tremayne og heter "Istvillingene" (Font 2015). Tremayne er visstnok en kjent, engelsk forfatter, men vil altså holde sitt navn skjult i forhold til denne boka.

Tvillingene Lydia og Kirstie kalles også istvillingene da de begge er bleke i huden, har helt hvitt hår og lyse blå øyne. De er så prikk like at selv foreldrene har vansker med å se forskjell på dem og kler dem derfor med ett klesplagg i hver sin farge. Tvillingene er svært sammensveiset og den sommeren de er 7 år forlanger de å være helt likt kledd og leker seg med å bytte navn frem og tilbake og få foreldrene til å gjette hvem som er hvem.

Sarah og Angus, foreldrene til istvillingene lever tilsynelatende i et meget vellykket ekteskap med et stort og flott hus og to nydelige barn. Sarahs foreldre har kjøpt seg et stort hus over mange etasjer, med mange balkonger og her er Angus, Sarah og istvillingene på ferie så ofte de kan. Alt er bare lykke og harmoni helt til katastrofen en dag inntreffer - Lydia faller  ned fra en balkong i tredje etasje hos mormor og dør... Hun begraves og de andre prøver å få livet til å gå videre og etter et års tid bestemmer de seg for å flytte til øya Eilean Torran og den falleferdige fyrvokterboligen der, den som Angus har arvet etter sin bestemor. Øya ligger i Hebridene helt nord i Skotland.

Den dagen de har skrevet under på papirene om at de virkelig tar over øya og Sarah forteller det til Kirstie ser Kirstie alvorlig på sin mor og sier: "Hvorfor kaller du meg Kirstie hele tiden, mamma? Kirstie er død. Det var Kirstie som døde. Jeg er Lydia."

Herfra får vi være med til Torran og finner fort ut at deres tidligere liv nok ikke var så rosenrødt som man skulle tro! Og hva skjedde egentlig den dagen Lydia - eller Kirstie? - falt ned fra balkongen? Eller falt hun helt på egenhånd? Boka er både creepy og spennende og jeg likte godt beskrivelsene av landskapet på Torran, men skjønner ikke helt at noen skulle kunne finne på å flytte dit, spesielt med et lite barn.

Jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg og anbefaler den varmt! Vet ikke helt hva jeg vil si at denne romanen er - det er ingen koseroman, ingen direkte krim, men en drivende skummel spenningsroman kanskje. Les den!