Steinhimmelen

Karin Brunk Holmqvist har skrevet mange bøker etterhvert, de som har kommet før denne har alle handlet som pensjonister og det er liksom ikke måte på hvor tafatt og stakkarslig man blir når man blir over 67 år. Hun har imidlertid noen lyspunkter, bl.a. "Potensjegerne" og "Kaffe med musikk", de var riktig søte.

Jeg var spent da jeg tok fatt på "Steinhimmelen" (Silke 2015), men ble meget gledelig overrasket. Boka ble opprinnelig utgitt i 1999 i et lite antall eksemplarer og ble relansert nå i 2015. Heldigvis! Den handler om Erna som er 34 år og fremdeles bor hjemme hos mor og far. Erna ble forløst med tang og selv om legen forsikret hennes mor om at den snodige hodefasongen ville gå seg til så gjorde den aldri det. I tillegg fikk Erna heller aldri langt og vakkert hår som de andre jentene, men bare en liten bustesveis på toppen av det lange hodet.

Ernas far er en tyrann som styrer huset, sin kone og Erna med jernhånd, men på en dødsboakusjon kjøper Erna i et anfall av opprørskhet en kasse bøker, noe faren synes er fullstendig bortkastet. På samme auksjon er også den nyinnflyttede Børje og han kjøper også en kasse med bøker og legger merke til jenta med de vakre øyene, hun som kjøper den andre bokkassen...

Boka er morsom og underholdende, jeg synes nok både moren og Erna blir beskrevet som i overkant puslete i forholdet til sin far, men dette går seg til utover i boka. Erna finner i den ene boka et kjærlighetsbrev skrevet til rektor Påhlsson fra en Maria, men han var gift med en annen... Også Børje finner kjærlighetsbrev i sine bøker, fra Påhlsson til Maria og selvfølgelig prøver disse to å finne ut av denne gamle, glemte kjærlighetshistorien.

Tittelen "Steinhimmelen" spiller på en gammel kongegrav i bygda og et gammelt sagn som sier at om noen elsker ved den gamle kongegraven (gravrøysa) ved fullmåne så vil steinene løsne og danne en himmel over det elskede paret som siden aldri vil skilles ad... Romantisk? Ja visst!