10 kilometer

I går kveld satt jeg og lese i et nytt løpeblad og følte meg i storform og slengte ut til Lille Gubben:"Skal vi prøve oss på en 10-kilometer i morra?" Han nølte litt, men var med på det.

Gjett om jeg angret da jeg krøp ut av senga i morrest... Hvor storkjefta er det mulig å være når man føler seg i toppform?! Men vi kom oss nå avsted og etter en kilometer løsnet det og kjentes fint ut. Det var deilig å komme til brua der vi skulle snu og tenke:"Nå har vi kortere igjen enn vi har løpt!"

Etter 7,5-8 km begynte jeg å kjenne det i lårene og det røynet på gitt. "Det begynner å røyne på nå!" sa jeg til Lille Gubben og fikk et:"Jah!" til svar der vi gampet videre. Det var i grunnen godt å komme opp på hovedveien igjen og vite at 800 meter lengre fremme var hjemme og da var vi ferdige!

Vi holdt god fart de siste 800 metrene og kom inn 5 sekunder raskere enn samme tur i desember. Underlaget var tyngre i dag, i jula var det fast snø og litt is, i dag var det riktignok grus en del av veien, men også løs sand og det er tungt å løpe i!

Jeg er storfornøyd med at vi faktisk jogget 10 km, eller 10,8 km, i dag, ble min fjerde 10-kilometer og det liker jeg. 

Og nå har jeg faktisk jogget over 250 km i år og har dermed nådd delmålet for 30. juni! 40 dager før tiden! Det er ikke verst!