Bursdagsgave!

Nå er det fremdeles drøye halvannen mnd eller 50 dager til jeg har bursdag, men alt forrige torsdag våknet jeg til følgende beskjed fra min hjertens kjær:

 

Vil du vite hva du får i bursdagsgave?

Hm? Jaaaa....?

Du får....!

 

Jeg vil ikke røpe det før jeg har det i hendene, men forhåpentligvis har det kommet i morgen! Det var selvfølgelig ikke inne på lager så det måtte bestilles og da tar det jo fort noen dager. Men jeg klarer nesten ikke å vente lenger!

 

Det er såpass dyrt at jeg selv insisterte på at det må være en kombinert bursdagsgave og 10-årsgave, om 2 uker har vi nemlig vært kjærester i 10 år...

 



Småfuglene

Det er så koselig med småfuglene og i helgen har vi brukt en del tid på vedlikehold og snekring av fuglekasser. Vi hadde fra før en på hytta og en hjemme og jeg hadde lyst til å lage en til og henge opp på hytta og det gjorde vi i helgen. Har dessverre ikke så mange bilder her og nå, skal laste dem over senere i dag og komme med flere bilder av happeningen, men jeg tok noen mobilbilder etter at vi hadde renset de gamle kassene.

 

I kassen som heter Fuglebo I var det 2 gamle reder og der fant vi i hvert rede ett lite, lyseblått egg av svart-hvit fluesnapper, her er de ved siden av et vanlig lite telys:

 

Og da vi kom hjem i går kveld var det rett ut i fuglekassen Kvitrebo og tømme den også, den har hengt i flere år og det har ikke vært aktivitet der i fjor og heller ikke så langt i år. Der var det muligens 3 gamle reder og der fant vi to bittesmå kjøttmeisegg, her ved siden av et kronestykke:

 

 

Jeg skjønte jo at eggene var små, fuglene er jo bare små dunballer, men at eggene skulle være SÅ små hadde jeg ikke tenkt over! Vi har overhodet ikke sett aktivitet i Kvitrebo tidligere i år, men i morrest da jeg sto opp var en blåmeis i full gang med å undersøke kassen! Den tittet vel og lenge, flere ganger og jeg er veldig spent på om den finner kassen verdig. Hullet er litt stort (32 mm) så det spørs om det kommer en kjøttmeis eller en fluesnapper og kaster den ut i så fall...





Istvillingene

Denne kom jeg tilfeldigvis over på biblioteket en dag, den er helt ny og er skrevet under pseudonymet S. K. Tremayne og heter "Istvillingene" (Font 2015). Tremayne er visstnok en kjent, engelsk forfatter, men vil altså holde sitt navn skjult i forhold til denne boka.

Tvillingene Lydia og Kirstie kalles også istvillingene da de begge er bleke i huden, har helt hvitt hår og lyse blå øyne. De er så prikk like at selv foreldrene har vansker med å se forskjell på dem og kler dem derfor med ett klesplagg i hver sin farge. Tvillingene er svært sammensveiset og den sommeren de er 7 år forlanger de å være helt likt kledd og leker seg med å bytte navn frem og tilbake og få foreldrene til å gjette hvem som er hvem.

Sarah og Angus, foreldrene til istvillingene lever tilsynelatende i et meget vellykket ekteskap med et stort og flott hus og to nydelige barn. Sarahs foreldre har kjøpt seg et stort hus over mange etasjer, med mange balkonger og her er Angus, Sarah og istvillingene på ferie så ofte de kan. Alt er bare lykke og harmoni helt til katastrofen en dag inntreffer - Lydia faller  ned fra en balkong i tredje etasje hos mormor og dør... Hun begraves og de andre prøver å få livet til å gå videre og etter et års tid bestemmer de seg for å flytte til øya Eilean Torran og den falleferdige fyrvokterboligen der, den som Angus har arvet etter sin bestemor. Øya ligger i Hebridene helt nord i Skotland.

Den dagen de har skrevet under på papirene om at de virkelig tar over øya og Sarah forteller det til Kirstie ser Kirstie alvorlig på sin mor og sier: "Hvorfor kaller du meg Kirstie hele tiden, mamma? Kirstie er død. Det var Kirstie som døde. Jeg er Lydia."

Herfra får vi være med til Torran og finner fort ut at deres tidligere liv nok ikke var så rosenrødt som man skulle tro! Og hva skjedde egentlig den dagen Lydia - eller Kirstie? - falt ned fra balkongen? Eller falt hun helt på egenhånd? Boka er både creepy og spennende og jeg likte godt beskrivelsene av landskapet på Torran, men skjønner ikke helt at noen skulle kunne finne på å flytte dit, spesielt med et lite barn.

Jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg og anbefaler den varmt! Vet ikke helt hva jeg vil si at denne romanen er - det er ingen koseroman, ingen direkte krim, men en drivende skummel spenningsroman kanskje. Les den!

Joggetur og røntgen

I dag var det tid for røntgen av hendene og jeg hadde bestemt meg for å gå fra jobben og ned til St. Olav. Etterhvert kom jeg til å tenke på at det var jo bare hendene de skulle ta bilder av så da kunne jeg like godt jogge, da gjorde det jo ikke noe om jeg ble litt svett! Som tenkt så gjort. Så tidlig på dagen var været helt greit og turen gikk kjempefint. Var rart å jogge uten sekk og kroppen var lett og beina fungerte fint.

Det gikk mye raskere enn jeg hadde beregnet så jeg var på plass 30 min før avtalen... Kom inn et timinutt før og var ute igjen 3 min før jeg skulle vært inne. Effektivt!

Turen ble på 5 km / 47 min, jogget der jeg kunne på gressrabatter og sånt, på asfalten gikk jeg bare, har ikke tenkt å ende der jeg var i fjor sommer - med hofte som en 86-åring...

Nå er det bare å vente 2-3-4 uker på resultatet av bildene da.

Syklisten

"Syklisten" (Cappelen Damm 2015) av Aksel Selmer er en liten og anonym bok med en forside som ikke umiddelbart fenger interessen noe særlig, men etter at jeg har lest boka synes jeg det er litt fasinerende. Det er jo en skog, med både tynne og tykke trær og til høyre i bildet er det bakhjulet på en sykkel.

Boka handler om Gustav som vi skjønner har vært gjennom noe aldeles fryktelig. Dette får vi tidvis vite mer om utover i boka samtidig som vi blir tatt med på en sykkeltur som starter på Mysen og er planlagt å skulle ende i Trondheim. Gustav måtte bli med på lasset da foreldrene flyttet da han var 10 år, meget motvillig, han ville jo ikke flytte fra vennene, skolen, lærerinnen og fotballen og fjorden han pleide å svømme i.

Han er en einstøing som trives best i eget selskap, i alle fall etter at sønnen døde og kona gikk fra ham. Han møter ikke alltid sine medmennesker med et åpent sinn, han er tidvis ufin, men allikevel blir han stort sett godt tatt i mot. Han sover i garasjer, blir bedt med i begravelse og har et meget nært møte med tre elger. Han møter også sykkelgruppa "Vingelen pils og pedaler" og finner ut at det å sykle sammen med noen kanskje ikke er så dumt allikevel.

Han ankommer Støren samtidig som syklistene fra Den store styrkeprøven kommer syklende forbi og der er sannelig gjengen fra Vingelen også. Slenger han seg med?

En liten perle av en bok etter min mening! Kanskje litt for de som er opptatt av sykling, men kan godt leses av alle andre også. En fin, liten bok med en anonym forside.

Jordmoren fra Hope River

"Jordmoren fra Hope River" av Patricia Harman (Bazar 2015) var ikke alltid lystelig lesing, men så godt skrevet at jeg levde meg helt inn i boka og så levende for meg det forfatteren malte ut på boksidene.

Boka handler om raseskiller, jordmødres arbeidsvilkår og tiden på 1930-tallet i USA. Patience Murphy jobber som jordmor i Vest-Virginia og hun tar de jobbene ingen andre vil ha, hun hjelper de som er så fattige at de ikke har noe og fargede kvinner som ingen andre vil hjelpe.

Vi får korte rapporter om de fødslene hun er ved og litt etterhvert får vi vite hva som har skjedd i hennes fortid. Hun blir nesten påprakket en ung, farget jente som blir boende hos henne og som viser seg å bli en uvurderlig medhjelper.

Jeg ser det er litt delte mening om denne, men jeg likte den veldig godt og anbefaler den mer enn gjerne.

Steinhimmelen

Karin Brunk Holmqvist har skrevet mange bøker etterhvert, de som har kommet før denne har alle handlet som pensjonister og det er liksom ikke måte på hvor tafatt og stakkarslig man blir når man blir over 67 år. Hun har imidlertid noen lyspunkter, bl.a. "Potensjegerne" og "Kaffe med musikk", de var riktig søte.

Jeg var spent da jeg tok fatt på "Steinhimmelen" (Silke 2015), men ble meget gledelig overrasket. Boka ble opprinnelig utgitt i 1999 i et lite antall eksemplarer og ble relansert nå i 2015. Heldigvis! Den handler om Erna som er 34 år og fremdeles bor hjemme hos mor og far. Erna ble forløst med tang og selv om legen forsikret hennes mor om at den snodige hodefasongen ville gå seg til så gjorde den aldri det. I tillegg fikk Erna heller aldri langt og vakkert hår som de andre jentene, men bare en liten bustesveis på toppen av det lange hodet.

Ernas far er en tyrann som styrer huset, sin kone og Erna med jernhånd, men på en dødsboakusjon kjøper Erna i et anfall av opprørskhet en kasse bøker, noe faren synes er fullstendig bortkastet. På samme auksjon er også den nyinnflyttede Børje og han kjøper også en kasse med bøker og legger merke til jenta med de vakre øyene, hun som kjøper den andre bokkassen...

Boka er morsom og underholdende, jeg synes nok både moren og Erna blir beskrevet som i overkant puslete i forholdet til sin far, men dette går seg til utover i boka. Erna finner i den ene boka et kjærlighetsbrev skrevet til rektor Påhlsson fra en Maria, men han var gift med en annen... Også Børje finner kjærlighetsbrev i sine bøker, fra Påhlsson til Maria og selvfølgelig prøver disse to å finne ut av denne gamle, glemte kjærlighetshistorien.

Tittelen "Steinhimmelen" spiller på en gammel kongegrav i bygda og et gammelt sagn som sier at om noen elsker ved den gamle kongegraven (gravrøysa) ved fullmåne så vil steinene løsne og danne en himmel over det elskede paret som siden aldri vil skilles ad... Romantisk? Ja visst!