Har du noen ufo'er?

I går fikk jeg ånden over meg og ryddet i roteskuffen, på kommodene og på golvet (*host*) på soverommet hos Lille Gubben... Grunnen var at vi hadde fyrt så voldsomt på stua at vi satte opp døra til soverommet og da ble det varmt der inne også. Ellers hadde jeg jo frosset fordervet.

Etter å ha gjort unna skuffen og toppen på kommodene var tiden kommet for rotet på golvet. Det endte opp med 5 tomme plastposer, et par sandaler, en pose med en drikkeflaske, en termokopp, en smørekniv og en asjett i, 8 (!) par ullsokker (jeg sover ofte med sokker på føttene og utpå natta blir det varmt, jeg sparker av meg sokkene og de havner på golvet...) og to kurver med garn og ufo'er...

Jeg bestemte meg for å legge hele garnnøster og bunter med garn i den store kurven og små nøster / rester i den lille og den store kurven ble full... I tillegg fant jeg flere sett med strikkepinner, jeg har nettopp kjøpt flere nye sett for jeg hadde så få i str. 3 - 4 mm... Og - en rekke ufo'er. Om du er litt erfaren innen håndarbeide så vet du selvfølgelig at ufo = UFerdige Objekter. Og jeg fant...

Noe jeg tror skulle være en pulsvarmer, men jeg har da faktisk to armer!? En heklet gryteklut. En strikket blå firkant som jeg ikke aner hva skulle være. En heklet lilla remse som var 20 cm for kort til å kunne være pannebånd, men jeg tror muligens det er jentungen som har laget den. En strikket ullsokk, lilla med hvite lus. Og sist, men slett ikke minst, en rød vott, høyre sådan.

Bestemte meg for å strikke ferdig sokkeparet og vottene og er straks ferdig med vottene faktisk, mangler bare venstre tommel:

Ja, den venstre er litt mindre enn den høyre ser jeg, men satser på at det ordner seg når de skal toves. Neste gang jeg er der må jeg vel se om jeg finner garn til en sokk til, mener jeg så to nøster lilla garn i den store kurven og et utall små nøster hvitt garn, så det blir vel en råd...

På'n igjen!

Jah! Nå er jeg i gang igjen dere! Planen er minst to treningsøkter i uka, gjerne en styrkeøkt og en kondisøkt (ski, sykkel, skøyter, jogge, gå), foreløbig har det gått fint i to uker.

Her i Trøndelag har det snødd noe innmari for noen dager siden og på onsdag skulle jentungen begynne dagen i en idrettshall ca. 1,5 km unna. Da det var -15 kjørte jeg henne bortover, men sist onsdag var det bare -5. Det var riktignok vannrett snøfokk, men som kjent finnes det ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Nåja.

I alle fall - vi kledde på oss og labbet i vei! Da vi skilte lag utenfor idrettshallen skulle jo jeg hjem igjen, men det var liksom litt pinglete å ende med 3 km på Endomondoen... Så jeg tok en liten omvei så jeg klokket inn 4,2 km i det minste, været tatt i betraktning var jeg meget fornøyd:

Her er Endomondo-bildet av turen:

Det ble altså 4,2 km på 54 min, i fullt vintertøy, tunge vintersko, dypsnø og snøfokk må man vel kunne si seg vel fornøyd med det.

Årets / sesongens første skøytetur!

Vi hadde planlagt en tur på skøyter i dag, på Gangåsvatnet her i Orkdalen. I går var det bikkjekaldt og i natt blåste det heftig. I morrest  lå jeg lenge under dyna, godt innpakket i verdens deiligste ulldyne med en varmeflaske som fremdeles var godt lunken, og hadde ikke mye lyst til å stå opp og ut i kulda...

Men til slutt måtte jeg bare kravle ut av senga. Inn i undertøy, ullstilongs, en ullstilongs til, den rosa fjellbuksa, en ullsinglet, en ulltrøye (Devold expedition), et par skistrømper i ull, et par tykke ullsokker, et monster av en jakke som jeg fikk til jul (tjukk fleece + lett foret skalljakke), skinnlue, en ganske tykk buff og fjellvotter...

Temperaturen hadde i løpet av natta steget til -7 og vinden løyet litt heldigvis. Det var litt snø på isen, men ikke mer enn at det var helt problemfritt å gå. Og det var herlig! Litt motvind noen ganger og det er tungt, men når vi hadde medvind gikk det så det suste!

Vi var ute i ca. 70 min og gikk en mil - det holder når det er den første turen i sesongen! Jeg oppdaget noen magemuskler jeg ikke visste at jeg hadde... Høh. Men det er moro da - sabla moro og jeg er veldig glad for at jeg dro meg ut av sengen og at vi kom oss ut!

Bedre sent enn aldri

Også små venner må ha en nisselue! Selv om julen nå ubønnhørlig går mot slutten så fant jeg frem strikkepinner og et nøste rødt ullgarn og i løpet av et par timer var nisselua klar, med dusk og det hele! Fellingen ble litt rar mot slutten der, men det spiller ingen rolle, Nydokka var storfornøyd hun!

Romjulsdrøm

Så er det romjul med ro og fred, late dager og alt for mye mat. I dag er det -15 her på Orkanger, men Nissejenta og jeg tok oss en tur ut allikevel!

Rett utenfor huset kom denne fuglen og satte seg på en lyktestolpe og siden jeg hadde kameraet med var jeg ikke sen om å zoome inn og knipse noen bilder. Etter å ha sett nøye på bildet, sammenlignet med bilder på nettet og forhørt meg på to fuglegrupper på facebook har jeg kommet til at det er en liten ravn! Utrolig kult!

-15 altså, men med den deilige dunparkasen min fryser jeg ikke allikevel!

Fortsatt god romjul!

Enda en ny kjole

En ny kjole til har kommet i hus, men denne gangen er den ikke til meg, men til en god, gammel venn:

Kjolen er sydd av en trivelig dame jeg møtte på en av dukkegruppene på facebook og den er helt nydelig sydd! Nydokka som hun heter (Anne Lise fra Fevik dukkefabrikk) synes selv hun ble veldig julefin og poserer her foran juletreet, der skal hun få sitte til julaftens formiddag da noe annet skal på plass under treet. 

Ny kjole til jul!

Jeg har brukt den samme kjolen til jul i mange år nå og ønsket meg en ny. I dag skulle søstrene og jeg på juleshopping på Stjørdal, men jeg torte ikke håpe at jeg skulle finne en. Vi ruslet litt rundt og gikk bl.a. inn på Husfliden. Tuslet litt rundt der inne og med ett er jeg sikker på at det var noen som visket navnet mitt. Jeg snudde meg og så meg rundt og der der hang DEN! Jeg er sikker på at den vinket "kom hit" med den ene armen og jeg gikk som hypnotisert bort til den. Lot hånda gli over det myke stoffet samtidig som øynene beundret det vakre mønsteret og yndlingsfargen min...

Selvfølgelig var den den eneste i riktig størrelse, men en trivelig ekspeditrise tok den av dukken og ga den til meg. Jeg tok den over armen og gikk inn i et prøverom med Mari Mekko-gardiner og vrengte av meg jakke og t-skjorte. Tok opp kjolen og trakk den forsiktig over hodet og lot den falle ned over kroppen. Den la seg mykt over skuldrene og hoftene, føyde seg der den skulle og stoffet var såpass tykt og mykt at den falt riktig pent. Jeg så i speilet at vi hørte sammen, kjolen og jeg.

Er den ikke fiiiiin!? Den er nesten litt for dypt utringet, men det hadde ikke Lille Gubben noe imot...