Nytt år - nye muligheter og alt det der

Da var det 2018 gitt, nytt år med nye muligheter og alt det der. I år har jeg ikke ett eneste nyttårsforsett. Fjorårets løpemål startet jo suverent og gikk i dass så det sang - så jeg gidder ikke prøve meg på et sånt stunt i år gitt.

Startet året med en deilig gåtur på 5,5 km på mandag i nydelig vintervær. I dag hadde jeg seinvakt og tok meg selv kraftig i nakken og tok på løpetøy da jeg sto opp og vekket jentungen kl. 6:30. Da hun gikk til skolen 7:40 slo jeg følge og vi gikk sammen opp gata og der skilte vi lag, hun for å treffe en venninne på vei til skolen og jeg for å jogge litt. Lunte-jogget rolig bare, det er jo så lenge siden jeg jogget skikkelig at formen ikke er stort å skryte av.

Tok bare en liten runde og trodde ikke den var stort mer enn 2,5 km, men til min store overraskelse viste Endomondoen at den var 3,3 km og det er i grunnen ganske passelig. Innrømmer at jeg stoppet et par ganger for å snyte meg og rusle noen skritt, men jogget så rolig videre. Brukte nesten 29 min, men tatt i betraktning at jeg ikke har jogget skikkelig på månedsvis så er jeg fornøyd jeg!

Da jeg kom hjem tok jeg en dusj og etterpå satte jeg i gang med å lage lunsj for resten av uka. Lagde tre like salater med maiskorn, ananas, kikerter surret i karri (lagd i går kveld så de lå klare i en boks i kjøleskapet), noen terninger fetaost, paprika, agurk, reker og crispisalat. Okkuperte nesten halve kjøleskapet på jobben med tre store salatbokser, tre epler og en boks med knaskegulrøtter! *haha*

Så tung som jeg var 1. nyttårsdag er det flere år siden jeg var og sånn kan det bare ikke fortsette rett og slett. Så nå har jeg tatt frem brukeren min på MyFitnessPal igjen og teller litt kalorier en stund, det pleier å gjøre susen det.

Årets løpemål

Hvordan det gikk med årets løpemål? Det gikk rett i dass med et smell gitt. Hadde jeg hatt vettet i behold og holdt meg til 400 km som Lille Gubben foreslo så hadde det gått helt fint - da hadde jeg jo lagt meg bittelitt i selen for å få løpt de siste 15 kilometrene. Men 500 km? Mangler nesten 115 km og siden jeg knapt har løpt siden i juli (?) så sier det seg selv... Det gikk rett og slett ikke.

Hvorfor jeg ikke har løpt? Det er et godt spørsmål. I sommer falt vi av lasset fordi vi var på noen fine fjellturer og andre fotturer på hytta og vi ble litt hektet på tur-orientering og brukte noen helger på det. Så kom høsten og mye styr på jobb, veldig mye fysisk hard jobbing og jeg hadde null overskudd til løping etter jobb.

Nå har det roet seg for en stund siden, men jeg har liksom ikke klart å komme i gang igjen, men har planer om å begynne igjen i løpet av jula eller etter nyttår! Har en bunke med både Kondis og Runners world liggende, passende romjulslektyre som jeg håper skal få fart på løpelysten igjen!

Tykklefser og facebook

I fjor hadde jeg min debut som tykklefsebaker og det var moro! I går lagde jeg deigen til årets lefser og da jeg hadde rørt sammen deigen så den såpass klissete ut at jeg slengte oppi en god slump ekstra mel. Skulle jeg antagelig ikke gjort.

I formiddag skred vi til verket. Jeg begynte å kjevle ut mens Lille Gubben tok frem takka og sjekket at den sto stødig og gjorde seg klar til å ta imot ferdig utkjevlde lefse-leiver. Jeg mente at vi hadde brukt det fatet jeg fant frem til mal i fjor og lagde 3 lefser etter det, men så jo fort at de ble både for store og for tykke.

Deigen var litt seig og vanskelig å jobbe med og trakk seg veldig sammen under kjevlingen så det ble litt av en økt. Endte med å lage små boller og kjevle ut en og en leiv og det gikk ganske greit etterhvert. Prøve med kjevlepinnen, men til dette bruk var faktisk den gode, gamle kjevla best. Lille Gubben har hatt den i mange år og tror kanskje han har arvet den, den var veldig god å jobbe med.

Den som tror at tykklefse ikke betyr noe særlig kjevlearbeide tror feil! De hever nemlig ganske mye og må derfor kjevles ganske så tynne de også. Omsider ble vi nå ferdige med kjevling og steking og 27 leiver lå til avkjøling:

Vi måtte jo prøvesmake og jeg må ærlig si at jeg synes den jeg spiste var noe seig. Senere pakket jeg dem i poser og la i fryseren og da ble det en lefse til overs og den måtte jeg selvfølgelig også smake på... Den var hakket tykkere enn den forrige jeg spiste og den var kjempegod! Ikke seig eller noe, så jeg kjevlet nok noen av dem for tynne rett og slett. Jeg har ønsket meg noe til jul som skal gjøre lefsebakingen litt enklere forresten, så er det bare å håpe at Julenissegubben synes jeg har vært snill nok i år...

Jeg er medlem i gruppa "Bakelyst med Hjemmet" på facebook og har hentet masse tips og råd derfra i forbindelse med både gårsdagens kokosmakroner og dagens lefser - jeg elsker den gruppa! Masse erfarne og trivelige damer som villig deler erfaringer, oppskrifter og kommer med oppmuntring og gode råd. Fantastisk gruppe!

Jeg elsker førjulstiden!

I dag har det vært hektisk aktivitet på Farmen - først var det Lille Nissegubben og svigerfar som styrte på kjøkkenet og etter noen timer kunne vi stolt beundre 10 kg spekepølse som skal henge i 4 uker til tørk:

Deretter gikk Lille Nisseegubben og jeg rett på leverpotei. Lever, kotelettkjøtt og spekk, egg, helmelk og krydder, ser ut som ei ekkel gugge før den går i ovnen:

Men etter 1t 40 min i vannbad i stekeovnen ser den slik ut:

Middagen i dag var hjemmebakt brød av Lille Nissegubben, med bremykt og leverpostei som var så fersk at den fremdeles var lunken! Aldeles himmelsk!

Til slutt inntok jeg kjøkkenet alene og slengte sammen noen kokosmakroner. De gangene jeg har laget det før har jeg alltid pisket eggehviter og sukker (eller melis) til marengsmasse og hatt i vaniljesukker og kokos, men denne gangen prøvde jeg en ny variant. Eggenhvitene piskes lett i en kjele til det skummer, så røres resten i og kjelen settes på middels varm plate. Rør godt hele tiden i 10 min, eller til massen er tykk som nesten ferdig risgrøt. Sett i topper på bakeplata og stek i 10 min.

Dessverre ble det bare 25 stk av denne oppskrifta, men disse 21 nådde fryseren med et nødskrik:

Ser ikke bort fra at jeg må lage nye til jul... 

Jeg elsker førjulstiden!

Pynte til advent? Nå? Er du gal!

Jeg har ryddet litt i ettermiddag og vi hadde 3 store telysholdere stående i det store karnappvinduet på stua hos Lille Gubben. Jeg fant frem det svarte fatet vi bruker til adventslysene og satte telysholderne på dem og fant frem noen kongler som jeg begynte å dandere rundt.

"Pynter du til advent?!" spurte Lille Gubben. Jeg så uskyldig på ham - "Pynter til advent nå? Nei, det er da aaaalt for tidlig! Jeg bare pynter med noen kongler for det synes jeg er så fint..." Så kom det et lite rådyr og la seg til og bokengelen kom sannelig og ville være med den også.

Man må vel bare innrømme at den fikk et visst julepreg over seg tross alt...

Redesign

Tidligere var gangen min slitent gulhvit på veggene med røde terrakottafliser på golvet. Jeg begynte mildt sagt å bli møkklei av dette:

Så da Lille Gubben tilbød seg å hjelpe meg var det bare å velge ut et golv - veggfargen hadde jeg klar! Den ble Havbris fra Jotun, en nydelig blåfarge. Hadde lyst på et lyst golv, ikke direkte parkett, men heller ikke flis. Endte med et som heter Robust, et tysk golv.

Og sånn ble det:

Skulle ikke tro det er samme rommet! 

I den gamle gangen hang et rødt nøkkelskap, det ble malt for å passe i gangen der jeg bodde før, den var hvit med denne rødfargen på listverket og jeg gadd ikke male det om da jeg flyttet inn her.

Det passet jo selvfølgelig ikke lenger! Selv jeg, som ikke er spesielt interessert i interiør og sånt, så jo at det ikke var aktuelt å henge opp dette igjen. Men litt hvitmaling, litt decoupagelakk (takk, jentungen!) og en blå Marimekko-serviett - og vips!

Jeg elsker det! Skoenes innehaver er nå 19 år, men jeg klarer jo bare ikke å kvitte meg med dem så de står på stas i gangen og gjør morshjertet varmt hver gang jeg ser dem.

Min første selvstrikkede kofte!

Tjoho! Høsten for to eller tre år siden (jeg trodde jeg hadde blogget om det, men kan ikke finne det) begynte jeg på en kofte. Hadde tittet på flere mønstre og fant ut at jeg skulle strikke en trønderkofte, den ser sånn ut:

Jeg strikket bolen nesten ferdig, ble litt motløs da jeg kom til punktet der jeg måtte strikke frem og tilbake på slutten der. Strikket det ene ermet og så ble hele greia liggende på vent leeeeenge. Tok den frem igjen i sommer og strikket ferdig bolen - det tok ikke stort mer enn en halvtimes tid... Tok så frem det ferdige ermet og fant ut at jeg ikke likte fasongen på det, det var enormt vidt, så vidt at jeg ikke hadde fått på meg en jakke utenpå uten at det ville bli klumpete og ekkelt.

Så jeg rekket opp ermet og da jeg skulle strikke nye orket jeg ikke regne ut maskeantall i forhold til mønsteret, som jeg forøvrig var drittlei av å strikke - så jeg bestemte meg for å gjøre det enkelt! Ermene ble stripete og sikkert bare halvparten så vide som originalen. Bildet over har mye smalere ermer enn det ble på min...

I går kjøpte jeg knapper og i dag er kofta endelig ferdig og klar til bruk! Den kjennes god og varm ut og jeg er kjempestolt!