En skatt fra bruktbutikken!

Jeg pleier å stikke innom den lokale bruktbutikken ganske ofte bare for å se om det har kommet inn noe spennende og i går fikk jeg nesten hjertestans og trodde ikke mine egne øyne! Jeg svinset bortom lekehylla og på øverste hylle satt det en dukke som så gammel ut, det var en vinyldukke - eller var det rett og slett en plast-dukke fra Kina? Jeg strakte ut hånden for å ta henne ned og i det samme jeg fikk fingrene på henne kjente jeg at her snakket vi om den gode, gamle, solide vinylen!

Jeg tok henne forsiktig ned og ble med en gang ganske sikker på at dette måtte være Marianne fra Lærdal. Hun ble i alle fall med hjem! Jeg fikk noen blikk der jeg sto i køen foran kassen med den gamle dukken i armkroken og verdens største smil rundt munnen! *haha*

Da jeg omsider fikk tid til å sette meg ned med "Den norske dukkeboka" kunne jeg bare konstatere at joda, det er Marianne fra Lærdal!

Hun er smalere enn babydukkene og har litt lengre og rettere bein. Marianne var Lærdals motedukke nr. 1 og hadde en rikholdig garderobe helt for seg selv!

Hun har blankt og mykt hår, alle hårpluggene er intakte og alle øyenvippene også. Rosenknoppmunnen har den fine mørke rødfargen, kinnene har røde roser og vinylen i kroppen er lys og fin, kun med noen få svake tusjmerker.

Dessverre er øynene ikke så fine, begge har kalkbelegg og noe rust inni og på det venstre øyet har pupillen forskjøvet seg litt så jeg da jeg vasket det forsiktig med litt eddik. Men jeg skal nok få henne fin igjen! Tror jeg må sy noen klær til henne for hun er såpass mye slankere enn babydukkene at de klærne jeg har er for vide og litt korte til henne, men det skal det nok bli en råd med!