Denne har jeg ønsket meg en god stund, men den er ganske sjelden så den dukker ikke så veldig ofte opp for salg for å si det sånn. Derfor kjøpte jeg henne selv om hun ser noe sliten ut og planen er å prøve å fikse henne selv.
Hun har ikke noe navn, men er en Lærdalsdukke på 39 cm fra 1950-60-tallet. Hun har støpt hår og soveøyne, men de er ikke som de skal lengre på denne. Hun har også en svart flekk på kinnet og en rød stripe på rumpa i tillegg til at hun er ganske så mørkegul i huden, har nok bodd hos en som røyker inne denne her.
Men søt er hun uansett! Grunnen til at jeg falt så pladask for henne er at hun minner meg så utrolig mye om en venninne jeg hadde da jeg var liten så jeg kaller henne bare Katrine-dukken.
Hun har samme kropp som Anne-dukken på 40 cm, men ikke samme hode, mange av disse dukkene ble støpt i samme kropps-form.
Rød stripe på rumpa si, denne bryr jeg meg ikke så hardt om å få fjernet.
Den svarte flekket på kinnet derimot... Den skal vi prøve å få gjort noe med.
Øynene må jeg også få tatt, men først flekken tror jeg. Har tatt av henne hodet og sett inni og både hode og kropp er heldigvis helt fine og tørre innvendig. Den ene øyeposen er ødelagt, men øyet sitter godt fast allikevel.
Nærbilder av øynene, med og uten blitz.
Hodet var veldig lett å ta av og på, vinylen er myk og fin fremdeles.
Her ser man tydelig at innsiden av hodet er ren og fin, men at den ene øyeposen har gått i stykker på enden. Dette gjør ingenting egentlig.
Her er innsiden av kroppen sett fra halsen og ned, ren og fin.
Første skritt på makeover-veien er i gang, her ligger hun med Basiron kvisekrem på kinnet og jeg prøver også på den ene foten for å se om det kan ta gulfargen litt, hun skal jo ikke være mørkegul.
Så får vi se da, hvordan dette går...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar