Jeg samler egentlig bare på norske dukker, men denne lille Minerva-dukken var så søt at jeg ikke klarte å motstå henne, hun var ikke så kostbar heller.
Hun er aldeles nydelig synes jeg, ikke så stor, knappe 28 cm lang med faste øyne og støpt hår. Tidligere har jeg hatt mest sansen for de dukkene det går an å leke med og som tåler en støyt, slik som Anne fra Lærdal og Anne Lise-dukkene fra Rayco og Fevik, men nå har jeg fått mer og mer sansen for celluloiddukker som ikke tåler så mye, men som er så utrolig vakre!
Her sitter hun sammen med Marianne fra Lærdal (i blå kjole til venstre), Svanedukken (i blomstrete kjole bak til høyre) og en ukjent dukke (løst hode med skulderplate sydd på en hjemmelaget kropp).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar