En liten svanebaby!

 Svanejentene har fått en lillebror og han er supersøt! Han er av gummi og er bare 26 cm høy, så han er virkelig en lillebror, men jentene er veldig glade i ham allikevel.

Han er en tankefull kar og trives godt i vogga sammen med største storesøster Svanedukke og den danske, kjekke og snille, dukkegutten.

Her er det trygt og godt å sitte for en lite dukkegutt.

Litt dukkekos på en søndag

 Jeg koser meg av og til med å dandere litt i hylla med de små dukketingene og pusler med å finne en annen kjole til en av dukkene eller noe sånt. Det er kaldt ute i dag og med en uvi, som riktignok er godt på tilbaketur, så holder jeg meg stort sett inne selv om det er nydelig vær ute. 

Her er et bilde av den lille hylla jeg setter de små dukketingene i, 3 små vogner som fikk plass, de tre små-vognene som ikke får plass i hylla står på mormorskapet under. En gammel dukkekjele uten lokk, et par gamle dukkesko og litt annet småtteri har også fått plass. Koselig synes jeg!

Svane-søstrene, Solveig og Svanhild, lurer på om de skal ta seg en liten trilletur med den nye dukkevogna si og den lille Petitcollin-dukken er godt fornøyd med at hun har fått plass oppi den.

Den største svanedukken har lenge manglet klær og har bare hatt på seg truser og en for stor strikkejakke og det går jo ikke nå som høsten er over oss for fullt og det er kaldt! Så jeg har lett litt i skuffene på loftet og fant både strømper, trøye med blondekrage og et strikket "fana"-seleskjørt som passet perfekt! Og med et par Cinderellasko jeg nylig har kjøpt ble hun både fin og fornøyd og sitter og leker litt med hesten sin.

En tredje svanedukke

 Ja, jeg har blitt hodestups forelsket i svanedukker! Denne kom jeg over på facebook og visste at den var i dårlig stand, men den var i dårligere stand enn forventet, det skal sies. 

Uansett - jeg har vasket henne godt og skiftet strikk i armene, det gamle strikket var helt uten elastiskk så armene hang og slang flere cm fra kroppen.

Med litt lirking, en "båndvrenger", en arteriepinsett og nytt strikk så er hun fastere i armene nå, de henger i alle fall tett inntil kroppen!

Hun hadde på seg en kjole som var såpass falmet at jeg endte med å klippe den opp og tegne et nytt mønster av delene, men har ikke rukket å sy ny til henne ennå. Enn så lenge har hun på seg en litt for stor strikkejakke og nysydde mamelukker med blondekant.

Nå sitter hun på en liten Budals-stol og venter på nye klær, jeg må bare få tak i stoff og få tid først!

Men vakker er hun! Smellvakker! Hun har fått fletter i håret og røde sløyfebånd og skal bli riktig så fin når jeg blir helt ferdig med henne.

En svanedukke til...

 Ja, jeg vet det har vært mye dukker her i det siste, men det har nå blitt en ganske stor interesse og hobby for meg og det gjenspeiles i bloggen.

I dag kom min andre svanedukke i posten, hun er lik den første, Solveig, men har brune øyne og litt mørkere hår (det er litt mindre slitt) og er minst like vakker! Hun heter Svanhild, begge to er oppkalte etter de jeg har kjøpt dem fra og jeg synes navnene er tidstypiske for den tiden de er fra (50-tallet) og fine. Like fine som dukkene!

Svanhild

Solveig i rosablomstrete kjole og Svanhild i blå.

De er to skjønne småpiker!

Minervadukke fra Tyskland

 Jeg samler egentlig bare på norske dukker, men denne lille Minerva-dukken var så søt at jeg ikke klarte å motstå henne, hun var ikke så kostbar heller.

Hun er aldeles nydelig synes jeg, ikke så stor, knappe 28 cm lang med faste øyne og støpt hår. Tidligere har jeg hatt mest sansen for de dukkene det går an å leke med og som tåler en støyt, slik som Anne fra Lærdal og Anne Lise-dukkene fra Rayco og Fevik, men nå har jeg fått mer og mer sansen for celluloiddukker som ikke tåler så mye, men som er så utrolig vakre!

Her sitter hun sammen med Marianne fra Lærdal (i blå kjole til venstre), Svanedukken (i blomstrete kjole bak til høyre) og en ukjent dukke (løst hode med skulderplate sydd på en hjemmelaget kropp).

To nye dukker

 I går kom det to nye dukker i hus, den ene har jeg kjøpt via fb, den andre direkte av selger. Først litt om den første:

Den var en del av en liten lot og selv om den i utgangspunktet så liten og uanselig ut så fant jeg ut at den har en liten historie. Da jeg undersøkte den litt mer fant jeg at den har et ørnehode og ordet France på ryggen.

Dette viser at den kommer fra den franske fabrikken Petitcollin og jeg tror den må være i celluloid, altså er den fra før 1961. Hun er 18 cm lang og har på seg et lite skjørt, et ørlite liv og utenpå har hun en bluse, blusen er ikke med på bildet.

Strømper og sko er påmalte og hun har parykk.

Den andre dukken er en svanedukke fra Johs. Rud celluloidvarefabrikk og er nok fra perioden 1947-1957. I går var jeg med to andre dukkedamer på besøk hos Solveig Otlo og så på dukke- og lekesamlingen hennes - helt fantastisk for en som er over snittet begeistret for og interessert i gamle dukker. Solveig hadde også noen dukker og litt forskjellig tilbehør for salg og jeg forelsket meg hodestups i en svanedukke som fikk bli med hjem.

Hun har et usedvanlig mildt og godt ansiktsuttrykk synes jeg.

Hun er 53 cm høy og laget av celluloid og er aldeles nydelig! Rett og slett vakker er hun! Truser, støvletter, kjole, silkeforet kåpe og den lille hunden sin fikk hun med seg + stativet som gjør at hun står stødig.