Rita fra Fevik og Rikke fra Drøbak

 Jeg tenker stadig at "Nei, nå kan jeg ikke kjøpe flere dukker", men så dukker det opp noe jeg ikke klarer å motstå da! Rita fra Fevik har jeg ønsket meg litt en stund, hun er så supersøt! Det ansiktet da! Man kan jo bare ikke motstå det! Så da hun dukket opp på Den Norske Dukkegruppa for en rimelig utropspris for et par uker siden klarte jeg ikke å la være... Jeg var den eneste som bød på henne så hun endte hos meg.

Som dere ser er hun ganske skamklippet, derav den lave prisen, men hun er sukkersøt uansett, synes jeg da! Nå sitter hun og venter på et bad og noen nye klær, jeg har vel noe liggende i kommoden på loftet. Rita er ca. 41 cm lang og i solid vinyl som tåler en trøkk.

I går var jentungen og jeg på bytur og ruslet som vanlig innom alle bruktbutikkene. Da vi kom inn på Transit spottet jeg kjapt en dukke som satt på disken og svinset bort for å se nærmere på henne. Rikke fra Den Norske Dukkefabrikk i Drøbak, i litt småsliten stand. Ingen prislapp og jeg tuslet videre inn i butikken, men etter noen skritt sa jeg til jentungen:"Jeg MÅ bare spørre om prisen på henne!" Hun gliste bare, "Ja, det MÅ du vel!"

"Vi har nettopp fått henne inn så vi har ikke fått satt pris på henne ennå, men jeg skal sende en melding og spørre!" sa den hyggelig jenta bak disken og jeg ble stående og vente. Jentungen kom også bort og mens vi sto der og jenta bak disken konfererte litt med sjefen (?) sin kom det en dame til bort til skranken. "Jeg må bare ta et siste bilde av Rikke!" smilte hun og tok et bilde av dukken. Min første tanke var at "Nei! Det er flere som vil ha henne!" Men så gikk det opp for meg hva hun hadde sagt - det måtte være den forrige eieren! Hun så på meg og smilte, "Jeg fikk henne av min far da jeg var 3 år, i 1953!" Og så forsvant hun mens jeg sto litt forfjamset tilbake. I det samme var jenta bak disken ferdig på telefonen og sa:"Vi tar 500,- for henne." Hun hadde knapt snakket ferdig før jeg sa:"Jeg tar henne!" Og dermed ble hun min.

Rikke er laget av pimpstein som de tidlige dukkene var, så hun er kompakt og tung. Hun tåler ikke vann så hun kan ikke bades og rengjøring blir dermed vanskelig, men hun ser rimelig grei ut så jeg tror heller ikke det blir nødvendig. Øynene sitter fast og trenger hjelp for å åpnes og lukkes, men de holder seg åpne når jeg har fått dem opp. Lydboksen i ryggen virker ikke.

Klærne hun har på seg er nok originale, men kjolen er svært sliten, ermene har blondestoff som er mer eller mindre borte av tidens tann. Om jeg prøver å reparere den er jeg usikker på, men må se nøyere på den før jeg bestemmer meg. Sko og strømper er nok også originale, men jeg tror ikke den gule trusen er det, den ser hjemmelaget ut, men hun trenger en ny da den gule har et hull på seg. Hun er 50 cm lang så jeg har nok klær som passer henne.

Frisyren har sett sine bedre dager, men selve håret er fint fremdeles så jeg får se litt på hva jeg gjør med det. Noen fukter og ruller det opp så hun får tilbake sine opprinnelige korketrekkere, men jeg lurer på om jeg skal prøve å lage fletter på henne og sette opp håret foran med noen små spenner. 

Vi får se - når jeg får tid til å se nærmere på dem så blir det litt vask, frisering og nye klær på begge to! Og flere bilder!

Anne 33 cm og Verhofa-hesten som har fått vogn!

 Jeg har helt glemt å vise frem lille Anne 33 cm fra Lærdal! Det er faktisk nesten 3 uker siden hun kom i posten, så nå er Anne-familien komplett, hva størrelser angår i alle fall.

Hun er litt pjusk på håret, men veldig søt og fin ellers. Hun er nok av den eldste typen ettersom hun har påmalte øyne, men jeg synes det er bare sjarmerende.

Verhofahestene skal jo egentlig trekke en vogn, men denne vognen har jeg ikke hatt, men forleden dukket det opp en på fb. I dag kom den i posten og jeg spente for med en gang! Synes vognen er litt stor til hesten, men det går fint da. Så får vi se om det blir en passasjer eller to i vogna etter hvert.

Fuglebøker

Det er ikke bare dukker jeg samler på, om man jobber som bibliotekar og i tillegg er over snittet interessert i fugler så er veien kort til fuglebøker! Åjada. Samlingen utvides stadig og jeg sitter titt og ofte med nesa i en fuglebok!

For en tid siden kom jeg over en annonse på finn, noen solgte eldre fuglebøker til den nette sum av kr. 25,- pr. stk! Jeg kastet meg over pc'n selvfølgelig og i helgen kunne jeg gledesstrålende pakke ut 13 fuglebøker til og plassere i hyllene - nå begynner hyllene å bli fulle... Men jeg skal vel alltids få klemt inn noen flere om sjansen byr seg!

Dette er de jeg har hjemme, har en liten samling på hytta også, men det er vel bare 10-15 stk, så her hjemme har jeg rundt 135-140 fuglebøker. Har lagt inn alle i en app, "Mitt bibliotek" så jeg har full oversikt over hva jeg har og kan lett sjekke om jeg finner noe på et antikvariat eller en brukthandel. Når jeg drar på ferie har jeg alltid med meg en fuglebok av typen der man kan identifisere arten etter bilde og forklaring, men vet jo aldri hva man kan få se!

 

En liten svanebaby!

 Svanejentene har fått en lillebror og han er supersøt! Han er av gummi og er bare 26 cm høy, så han er virkelig en lillebror, men jentene er veldig glade i ham allikevel.

Han er en tankefull kar og trives godt i vogga sammen med største storesøster Svanedukke og den danske, kjekke og snille, dukkegutten.

Her er det trygt og godt å sitte for en lite dukkegutt.

Anne har fått en lillesøster!

 En av de tidlige dukkene jeg kjøpte var den største Anne-dukken fra Lærdal, hun skal egentlig være 43 cm, men har nok sunket litt sammen for hun er ca. 41 cm nå.

Anne finnes i flere størrelser og nå kjente jeg at det var på tide å utvide familien, så da jeg kom hjem fra Wien i forrige uke så det en Anne 36 cm og ventet på meg på posten.

Hun er veldig søt, øynene er litt matte, men ellers er hun helt fin. Kjolen hun fikk på seg er egentlig beregnet til lillesøsteren, Anne 33 cm, men henne har vi ikke i familien ennå så Anne 36 cm får låne den så lenge.

Her sitter søstrene med hver sin lille kosehund i dukkehylla på loftet.

Celluloid-dukker

 Da jeg begynte å samle på dukker så hadde jeg mest sansen for de solide, gamle vinyldukkene fra 50-70-tallet, de som tålte en støyt og virkelig kunne lekes med og som ofte bar preg av å ha blitt elsket ihjel omtrent. Jeg er fremdeles veldig glad i disse, men jeg merker at interessen har gått litt mer mot enda litt eldre dukker og gjerne i celluloid, de som er så tynne og skjøre at man kan lurte på hvordan i all verden de har overlevd helt til i dag!

Jeg har i alle fall 4 små celluloid-dukker som jeg synes er helt nydelige!

Petitcollin

Hun er bitteliten, bare 18 cm høy og hadde på seg skjørt, overdel og et ørlite livstykke!

Minerva

Hun er 28 cm høy og er utrolig fin etter alderen.

Celba Havfruedukke (merket er en havfrue)

Hun har foreløpig ingen egne klær, hun kom naken som en overraskelse sammen med den neste dukken! Hun som solgte med den mente at jeg kunne ta bedre vare på den enn det hun selv kunne så jeg fikk den med på kjøpet. Utrolig snilt og jeg ble veldig, veldig glad for den! Den er nok fra 30-50-tallet en gang. Hun er 26 cm høy.

Skilpaddedukke, Schildkröt

Hun er altså så nydelig!

Her er tre av dem med lille Anne Bett fra Lærdal lurende i bakgrunnen.

Fuglekassene mine

 Ja, nå har vi endelig fått hengt opp alle fuglekassene - eller nei, den store kattuglekassen står fremdeles under verandaen og der kommer det i alle fall ingen kattugle i den! Det er uansett alt for sent nå i år, den kommer vel aldri opp tenker jeg, med mindre noen andre tar jobben.

Men nå har vi faktisk 8 kasser på tomta og litt utenfor! 5 kasser for blåmeis, kjøttmeis eller svarthvit fluesnapper, 1 stærkasse og 2 kasser for linerle, rødstrupe eller gjerdesmett.

Meisekassene:

Stærkassen:

Og kassene for de fuglene som vil ha halvåpne rugeplasser:

Jeg har en salig blanding av hjemmelagde (1 og 3), antagelig fra Clas Ohlson (2), laget selv av byggesett på jobben (4) og kjøpt på vivara.no (5,6,7 og 8). De to siste hengte vi opp i skogen bak huset i dag og meisene kvitret vilt rundt oss - jeg er sikker på at de kranglet litt om hvem som skulle ha hvilken kasse! Blir spennende å se om det blir hekking i noen av dem - det ser allerede ut som at pilfinkene har lagt beslag på kasse 1, det har vært både kjøttmeis og svarthvit fluesnapper i den, i år er det første gangen jeg har sett at pilfinkene har vært i en av kassene mine, så det er litt ekstra stas!

Fugler og fuglekasser er en kjempekoselig hobby altså!