Oppsummering løping mars

Ble litt kjipe tall å slutte mars med, men jeg gadd rett og slett ingen løpetur i ettermiddag. Ble mye løping først i måneden, noe mindre etterhvert, men alt i alt er jeg godt fornøyd med mars måned.

Delmål mars: 41,6 km

Løpt i mars: 59,18 km

Delmål så langt i år: 125,1 km

Løpt så langt i år: 147,57 km

Skulle jo selvfølgelig rundet 60 km i mars og 150 km så langt i år, men det ble det altså ikke, allikevel ligger jeg jo 22,47 km foran skjema! 

Din slimål!

Jeg må innrømme at jeg trodde slimål bare var et uttrykk man brukte på noen som er mer sleip enn gjennomsnittet, men i dag lærte jeg at det faktisk er noe som heter slimål! En slimål er faktisk en kjeveløs fisk som lever i sandbunnen i sjøen, den er lyserosa og ser ut som en overdimensjonert meitemark, den kan bli opptil en meter lang!

Var ute på tur med det nye objektivet til kameraet i dag (Tokina 80-400 mm) og tok turen innom småbåthavna Terna på Orkanger. Mens jeg ruslet utover moloen til Rorbua kom en ung gråmåke flyvende og plutselig slo den ned i vannet og fanget noe. Dette noe var lyserosa, tynt og minst 30-40 cm lngt! Måken strevde i mange minutter for å få den i seg, men til slutt gikk den ned gitt.

Slimålen utsondret ganske mye slim etterhvert og jeg lurte faktisk på om det kunne være noe plast den satt fast i, men det var det altså heldigvis ikke.

En ny art på brikken!

Lille Gubben orket ikke løpe i dag, han har vært oppe siden 1:15 i natt! Så da benyttet jeg sjansen til å gjøre noe jeg hadde myyyye mer lyst til enn å løpe - nemlig å rusle en tur med kameraet. Og som tenkt så gjort. Jeg ruslet langs stykker av strekningen der vi pleier å løpe, men så ikke noe til svanene han så i helgen. Virret litt rundt før jeg ombestemte meg og gikk langs elva oppover allikevel og ikke tvers over åkeren som jeg hadde tenkt først.

Nesten borte ved Bårdshaug bro så jeg en fugl som satt i toppen av en gran og tenkte først:"Kråke." Men det var liksom noe som ikke stemte. Noe med måten den satt på og noe med hodet. Jeg fikk knipset et par bilder og da den tok av så lignet den definitivt ikke på en kråke i flukten!

Da jeg kom hjem var det rett opp med pc'en og laste over bildene fra kameraet og jeg hoppet i stolen da jeg zoomet inn på fuglen - det var en spurvehauk! Utrolig gøy!

Spurvehauk hann.

Storfint besøk på fuglemateren

Når jeg er hjemme på formiddagen så går jeg gjerne nesten i skytteltrafikk mellom stua og soverommet for å se om det er noen fugler på materen som henger bak blokka. I dag så jeg først en blåmeis og deretter en kjøttmeis og neste gang jeg tittet ut av vinduet så jeg bare snurten av en brun hale! Spant rundt, inn på stua og grafset til meg kamerate som sto på salongbordet og styrtet tilbake og det var bare ett ord som sto i hodet på meg:

EKORN!

Og ganske riktig, der satt det et ekorn og det satt og satt og satt. Nå gikk jeg i alle fall i skytteltrafikk og jeg tror det satt der mellom en halv time og tre kvarter! Knipset en haug bilder og da jeg så nærmere på dem oppdaget jeg at den lille krabaten var temmelig god og rund...

Er det ikke litt tidlig til å være en høygravid ekornfrøken? Måtte spørre min venn Håkon som er naturmenneske på sin hals, men han sier også at ekorn får unger fra mars til september! Han hadde heller aldri sett et så rundt og lubbent ekorn, så da spørs det om det blir noen småtasser i skogen bak blokka om ikke lenge! Det hadde vært koselig!

Tjoho!

Jeg hadde i går sett meg ut en løperute i dag og håpet på finvær så det skulle gå litt lettere å komme seg ut. Mens jeg spiste frokost fikk jeg melding fra Lille Gubben som alt var ferdig med dagens løpetur og i tillegg hadde sett 7 svaner på veien!

Jeg hoppet i treningstøyet og stakk ut ca. 9:20 i strålende sol! Som vanlig var den første kilometeren ganske tung, men det løsnet etterhvert. Jogget bortover VM-veien til Rema på Stavset og der er det faktisk svak stigning mer eller mindre hele veien. Tok så til høyre bortover Odd Husbys veg og visste jo at der er det ei real dolp - en deilig nedoverbakke og tilsvarende ikke så deilig motbakke etterpå... 

Var overbevist om at jeg var nødt til å gå opp i alle fall deler av bakken. Men sannelig - selv etter 4 km med mest stigning gikk det overraskende greit å jogge opp bakken! Jeg har ikke jogget hele denne runden uten å gå noen skritt her og der før og etter å ha forsert bakken skjønte jeg at jeg kom til å klare hele runden uten stans i dag. Hadde funnet en fin rytme og kroppen og beina føltes lette og fine.

Og ganske riktig! Foran blokka kunne jeg klokke inn 7,26 km / 54:28 min! Hvilket vil si at om jeg hadde jogget 6 min til så hadde jeg satt en solid times-rekord for den gamle rekorden på en times løping er 7,87 km og da var det nesten stort sett utforbakke. Så i dag er jeg vanvittig fornøyd!

Det finnes ikke dårlig vær...

Ja, det heter seg det. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Vi har løpt i hele vinter, det har ikke vært kaldt i vinter, det kaldeste jeg kan huske vi har løpt i er vel -5 tror jeg, men det er ikke mange gangene vi har løpt i nysnø altså. I sørpe, regn og blankis derimot... 

Jeg er så lei! Jeg er så møkkalei av å løpe på dårlig føre, glattis, vanndammer og regn. Drittlei!

Har hatt planer om flere løpeturer i det siste som har utgått med høye kneløft på grunn av vind opp i 10 m/s styrke, silregn eller vannrett sluddstorm. Det finnes ikke dårlig vær my ass...!

Som den observante leser kanskje ser har jeg byttet bilde på toppen av bloggen så nå er det en lattermild sommerkledd dame på fjelltur ved verdens fineste hytte der. I finvær!

En rolig tur

I dag hadde jeg bestemt meg for at det skulle være en rolig tur og slik ble det. Ville Lille Gubben løpe fort, ja så fikk han bare løpe fort. Slik ble det ikke.

Vi hadde ikke engang løpt halvveis da jeg spurte hvordan det gikk, han lå da bak meg (det gjorde han forsåvidt hele veien *hehe*) og fikk til svar:"Jeg er sliten ja!" Jeg følte meg i fin form og syntes det fløt lett og var i storhumør! I dag er det 5 varmegrader her så jeg droppet både ulltrøye og ull-longs og i det vi snudde utbrøt Lille Gubben:"Så fort du tok av deg stillongsen så ble det fart i deg!" "Nå får du gi deg, "flirte jeg, "jeg lunter jo bare!"

Føret var litt så som så, bart store deler, men også en del is med gjennomslagsføre, men jeg syntes det var morsomt å finne den letteste / bareste veien og det ble litt sikk-sakk mellom barflekkene en del steder. Morsomt for en barnlig sjel.

Jeg gjettet på at vi ville havne på ca. 43 min og jeg traff rimelig bra, 42:38 ble slutt-tiden, ikke noen rekord på noen måte altså, men en rolig tur som gjorde meg glad og lett til sinns. Og helt mot slutten hadde jeg et par hundre meter med en lett "runners high" der beina plutselig bare løp helt av seg selv og det var bare å henge på! Har opplevd det noen få ganger før og det er en merkelig opplevelse, det føles helt seriøst som beina lever sitt eget liv og bare løper avgårde og at kroppen bare henger på som best den kan!