Inspirert av kollega Isabella med bokbloggen Gråbekka's bokblogg fant jeg ut at det var på tide at jeg også skrev litt om den siste boka jeg har lest. Og det er altså Gaute Heivolls "De fem årstidene". En ganske liten bok, bare 200 sider, men 200 sider fullpakket med lavmælt og rolig tilbakeblikk på hans besteforeldres liv den tiden hans bestefar sluttet i jobben som konduktør hos NSB.
Bildet er faktisk denne veien på boka! Jeg synes boka er litt sår, det virker som om morfar bærer på en lengsel etter å kunne være mer direkte mot mormor, han synes hun er så vakker og han har så lyst til å legge armene om henne, men gjør det aldri.
Da han slutter som konduktør og blir pensjonist kjøper han et filmkamera og filmer alt han ser. Havet, mormor, elva, hagen. Den idylliske hverdagen forstyrres av både elg og grevling i hagen de to steller så omsorgsfullt.
Jeg likte boka godt, små hendelser man kan både humre av og bli trist av, ingen store spenningstopper, men som sagt en lavmælt og fin liten bok. Jeg anbefaler denne varmt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar