En sliten, gammel skatt

 I dag fikk jeg ihende en sliten, gammel skatt - en Tangendukke! Hun er fra rett etter krigens dager, støpt på Tangen metall-støberi på Stange i perioden 1947-1950, om man skal tro det som står på lappen på dukkens rygg.

Hun er ca. 45 cm høy og består av et metallhode med skulderplate, disse kunne man kjøpe og sy fast på en kropp man sydde selv. Jeg betalte 350,- for henne og det tror jeg slett ikke er noen upris for et lite stykke norsk kulturhistorie.

Hun bærer preg av tidens tann, men har nok vært riktig vakker og høyt elsket en gang i tiden!

Jeg skal vaske klærne hennes og se nærmere på kroppen hennes når jeg får anledning, men hun skal helt klart få bo sammen med resten av småpikene mine.

Så viste det seg at hun ikke er en Tangendukke allikevel. Da jeg fikk pellet av den gamle tapen rundt hodet åpenbarte det seg en stor sprekk! Hun er ikke av metall heller, men et eller annet krusmateriale, jeg syntes liksom ikke helt hun kjentes ut som metall og det stemte jo.

Jentungen har lovet å se på den og prøve å reparere henne og male henne opp litt. Nå er jo dukken uansett verdiløs som hun er så jentungen skal få prøve seg så mye hun vil og jeg gleder meg til å se hvordan hun blir etter en liten makeover!

En dukkekjenner mener at dukken min kan være an Adler-dukke, men det er umulig å bekrefte eller avkrefte det.