Vi har vært på hytta noen dager og omsider klarnet det opp såpass at det gikk an å gå seg en liten skitur. Etter å ha skrevet oss inn i trimboka på Grutsætra gikk turen tilbake til hytta og på vei ned en knøttliten dump gikk den ene skia plutselig mye fortere enn den andre og jeg gikk rett på ratata!
Men fikk jeg noe medlidenhet? Spurte han om det gikk bra med meg? Om jeg hadde slått meg?
Om jeg trengte hjelp til å komme meg opp?
Nei.
Det eneste jeg hørte var et latterbrøl og:"Gi meg kameraet! Gi meg kameraet!" Mannfolk ass. Og han kaller jeg stadig vekk for "Verdens beste kjæreste"?!
Vi har hatt besøk av et lite trekløver i palmehelga, de har kvitret og holdt oss med selskap og fått meiseboller til takk.
Nærbilde av en av de tre små krabatene:
Verdens søteste påskegjester!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar