Oj oj oj! Jeg har jo jogget 2-4 ganger i uka siden 2. januar, altså i 9 uker og har følt at det har gått trått, kroppen har ikke respondert noe særlig på det, det har føltes om å gå og stampe i en hengemyr.
For en drøy uke siden begynte jeg på jerntilskudd samtidig som jeg trappet kraftig ned på tedrikkingen min, jeg kunne jo glatt drikke halvannen liter om dagen... Og te hjelper ikke akkurat på jernopptaket i kroppen for å si det sånn, tvert imot så hemmer det faktisk opptaket av jern. Kanskje ikke så rart at jeg alltid har hatt lave jernlagre...
De siste to joggeturene har vært oppturer, men jeg har fremdeles ikke orket å jogge mer enn 1,5 km i strekk og da har jeg vært ganske gåen og har vært nødt til å gå et stykke. I dag vekslet jeg mellom å gå og jogge de første 450 m, is og dammer og greier, men da begynte jeg å jogge og tenkte jeg skulle jogge over den første brua og ned til bru nr. 2. Det var ikke noe problem, det er ca. 1,25 km og omtrent gammel pers. Da jeg kom dit jogget jeg like godt over brua og tenkte at jeg kunne jo jogge bort til 2 kms merket og så hadde det jo vært litt artig å jogge 2 km i strekk da? Men det ville bli helt bort til den første brua igjen og det var vel litt for langt?
Da jeg kom til brua og opp på fortauet så var kroppen og beina fremdeles like lette og fine så jeg satte kursen hjemover og skjønte snart at om jeg bare lot is være is og dammer være dammer så ville jeg lett klare å jogge helt hjem! Skulle jeg bli våt så var jeg jo straks hjemme uansett. Jeg stoppet ikke før jeg sto ved trappa hjemme! 2,5 km i strekk! Jeg var ikke særlig sliten og heller ikke særlig svett - helt sprøtt! Nå er jeg rent euforisk her jeg sitter! Angrer nesten på at jeg valgte den korteste joggerunden min, føles som om jeg kunne jogget myyye lengre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar