Ut på tur - før frokost

Sov godt i natt og lenge (til oss å være) i dag tidlig. Gubben spratt ut av sengen og var ute en tur og fylte diesel på traktoren. I mellomtiden hadde jeg også stått opp og krøpet opp i godstolen for å starte dagen på en rolig måte. Men så kom han inn og utbrøt:"Vi går runden før vi spiser frokost!" Jeg så på ham med trøtt blikk og tung kropp:"FØR frokost?!" Jeg kom med en million forbehold, men til slutt kom vi oss ut og tuslet i vei.

Faktisk ble det ikke på nært så ille som jeg hadde fryktet! Lårene var småsure et par ganger, men det gikk merkelig greit, sola skinte og det var en riktig vakker høstmorgen! Vi gikk såpass rolig at det ikke var noe å ta tiden etter så da vi kom til Ustsætra stoppet vi litt og tok noen bilder.

Det siste er tatt lengre ned i veien da, var så vakkert der sola skinte ned mellom treleggene.

Var veldig deilig å komme hjem, ta en dusj og spise en stor porsjon havregrøt med banan og rosiner etterpå! 

Litteratur om stavgang

Er man bibliotekar så er man bibliotekar - selvfølgelig må jeg ha en bok om stavgang! Det finnes flere og jeg har sett på mange, men jeg må eie en! Mulig at denne blir min om ikke så mange dager:

Det er sabla kjekt og det eneste man trenger er jo stavene! Og gode sko, men jeg har flere (*kremt*) par joggesko etter min karriere som jogger, noen av dem er ferdige som nettopp joggesko, men de egner seg godt som tursko en tid ennå.

I dag er det flott høstvær, perfekt for en stavgangtur rundt Helvetesrunden i ettermiddag!

Tjoho!

Sist uke fikk vi ikke gått Helvetesrunden i det hele tatt, været var helt pyton, det høljet ned uten like! Jeg var allikevel i aktivitet ganske mye, mange korte turer, til og fra bussen og slike ting - har tross alt et mål om å gå minst 10.000 skritt om dagen i (minst) 30 dager i strekk!

I helgen dro vi på hytta og for å slippe å gå i det søkkvåte terrenget (man må jo gå tur når man er på hytta), så parkerte vi bilen 5 km unna hytta og gikk resten av veien! Til tross for at vi kan kjøre til vi har ca. 300 m igjen... 

Så i dag var det på tide å gå Helvetesrunden på nytt og da jeg kom fra jobb var det bare å hoppe i treningstøyet, tisse skvetten, finne frem gåstavene og komme seg ut! Og sannelig ble jeg ikke utrolig positivt overrasket! For kroppen spilte virkelig på lag i dag - de bratte bakkene virket ikke så bratte, jeg peste ikke så mye som tidligere turer (derimot peste Lille Gubben mer... *haha*), det gikk lettere, lårene var ikke sure og i tillegg brukte vi 1 min kortere tid til toppen! Fantastisk!

Og da vi kom ned på flata utenfor huset igjen hadde jeg gått ca. 18.500 skritt. Det vil si at jeg hadde igjen 1500 skritt til 20.000 skritt og dobbel måloppnåelse i dag...! Så jeg sendte Lille Gubben inn og i dusjen og gikk en liten ekstra runde selv så jeg rundet 20.000 skritt. Stas!

Søndagstur

Vi har funnet ut at for oss fungerer det best når vi bestemmer oss i forkant for når vi skal trene. Så i dag var vi oppe litt over 8, spiste en tidlig frokost og klokka 9:30 var vi ute og klar for en tur langs Helvetesrunden! Det er meldt voldsomt regnvær utover dagen, så det var bare å komme seg avgårde i rett tid.

Vi labbet i vei, enige om at man ikke kan sette ny pers hver gang så vi tok det litt roligere i dag, men det betyr ikke at vi var slappe eller tok pauser oppover altså! Vi brukte et par min lengre enn sist opp til toppen, men det spiller ingen rolle.

Og etter nesten 2,5 km bratt motbakke blir man aldri så lite raulætt i kinnene:

Vel nede sjekket jeg skrittene på mobilen (klokka var opptatt med å ta tiden) og innså at jeg måtte gå en liten runde for å komme opp i dagens skrittmål. Så mens Llille Gubben gikk inn og i dusjen fortsatte jeg og tok en ekstrarunde på et par km til.

Har satt meg som mål å gå minst 10.000 skritt daglig i 30 dager i strekk og nå er jeg på dag 11 og målet er nådd i dag også. Hurra for meg!

Stavgang

Jeg kjøpte jo gåstaver til oss begge to for et par år siden. Lille Gubben har brukt sine veeeeeldig lite og mine er ikke utslitte de heller, men jeg har brukt dem litt mer enn ham da. Skal ikke så mye til, for å si det sånn! 

Jeg følte litt på at jeg ikke klarte å knekke koden på hvordan man skal bruke dem, hadde jo stilt dem inn på anbefalt høyde og alt! I sommer skrudde jeg ned høyden på dem så de ble så lave som mulig og da gikk lyset opp for meg! Jeg tok et par turer på egen hånd, men så begynte Lille Gubben å snakke om at vi kunne begynne å gå over marka, heretter kalt Helvetesrunden og bruke stavene. God ide! Helvetesrunden er ca. 5,5 km lang og etter 500 m på flata er det nesten 2,5 km bratt stigning! Og da mener jeg BRATT! Deretter tilsvarende ned igjen.

Jeg har også kjøpt meg treningsklokke, Garmin vivomove hr - den er rett og slett lekker!

Reima er av silikon og blir veldig klam så den har jeg byttet ut med en lysegrå i skinn. Den viser skritt, antall etasjer jeg har gått, puls, kalorier forbrent, ukentlige minutter med intensiv aktivitet og grader ute! Og sikkert mere til.

Så nå har vi altså begynt å gå Helvetesrunden 2-3 ganger i uka - med staver! Man får da brukt overkroppen mye mer enn om man går uten, tempoet blir høyere helt av seg selv og det er faktisk ganske morsomt! Jeg har en mistanke om at Lille Gubben føler seg litt teit for de første gangene bar han bare stavene i den ene hånda til vi kom litt unna hovedveien... *hehe* Jeg er så gammel at jeg driter i om det ser teit ut - det er god mosjon og Ingrid Kristiansen driver også med det! Så da så!

Stavgangdebutant!

Jeg gikk og trippet på jobben i hele dag og ventet på at klokka skulle bli 15 så jeg kunne stenge og dra hjem - og endelig få prøvd de nye gåstavene!

Men det var ikke bare å sette i gang. Først var det lengden, hvor lange skulle de være? Mye kortere enn skistaver viste det seg. Så høye (eller lave) at når man holdt i stavene og hadde albuen i 90 graders vinkel så nådde de akkurat bakken. Grrrreit. Så var det håndtaket. Eller rettere sagt reima man skal ha rundt hånda når man holder i håndtaket. Jeg syntes jeg hadde funnet en lur måte, men Lille Gubben mente at om jeg gjorde det sånn så ble det jo en snurr på reima, så det kunne umulig bli riktig. Tittet litt på noen bilder i en bok (visste dere at det finnes minst to bøker om stavgang!?) og tror vi fant ut av det til slutt.

Så var det omsider på tide å komme seg ut. Lille Gubben følte seg litt teit, men fant ut at "når man har blitt 50 så er det vel sånt man kan begynne med..." Bare tull sier nå jeg, for hvem er vel vår fremste ambassadør for stavgang om ikke selveste Ingrid Kristiansen! Nemlig!

Vi langet ut bortover veien og tok opp bakkene der vi løp intervaller i vår. Og der snakker vi bratt. B.R.A.T.T. Men vi gjøv løs og dundret på, hele bakken til endes, 800 m med en stigning på 150 høydemeter. Jeg pustet som en blåhval på land på vei oppover og pulsen kjentes i hver eneste celle i kroppen da vi kom opp! Men gøy var det!

På forhånd lurte jeg på om det ville bli kaldt med kortermet under vesten. Det ble det ikke. På ingen måte.