Dalahestvotter

Har hatt litt dilla på å strikke votter i det siste og disse røde, som er like på håndflaten og håndbaken blir å finne under juletreet et sted! De er strikket i Sterk, jeg ble ikke helt fortrolig med garnet da det inneholder 20% nylon og det er mulig det er innbildning, men jeg synes det fikk et litt sånn kunstgarnaktig preg, men fine ble de!

Så fant jeg en bok av Jenny Alderbrant, "Strikk votter, sokker og luer" og inni den var det mye fint! Jeg falt selvfølgelig pladask for en oppskrift på votter med dalahester på! Jeg strikket dem i baby ull for det skulle være veldig tynt garn og på pinner nr. 2,5, men jeg ble så hektet at det gikk ganske fort lell! Og jeg synes de ble skikkelig fine! Her er håndflatene:

Og her er oversiden på vottene:

Men ettersom de er såpass tynne så er de jo ikke så veldig varme, blir nok stas-votter dette og disse skal jeg definitivt ha selv!

Ut på tur - før frokost

Sov godt i natt og lenge (til oss å være) i dag tidlig. Gubben spratt ut av sengen og var ute en tur og fylte diesel på traktoren. I mellomtiden hadde jeg også stått opp og krøpet opp i godstolen for å starte dagen på en rolig måte. Men så kom han inn og utbrøt:"Vi går runden før vi spiser frokost!" Jeg så på ham med trøtt blikk og tung kropp:"FØR frokost?!" Jeg kom med en million forbehold, men til slutt kom vi oss ut og tuslet i vei.

Faktisk ble det ikke på nært så ille som jeg hadde fryktet! Lårene var småsure et par ganger, men det gikk merkelig greit, sola skinte og det var en riktig vakker høstmorgen! Vi gikk såpass rolig at det ikke var noe å ta tiden etter så da vi kom til Ustsætra stoppet vi litt og tok noen bilder.

Det siste er tatt lengre ned i veien da, var så vakkert der sola skinte ned mellom treleggene.

Var veldig deilig å komme hjem, ta en dusj og spise en stor porsjon havregrøt med banan og rosiner etterpå! 

Bil eller buss?

Vanligvis kjører jeg til jobben, det går så mye raskere enn å ta bussen at det ikke er noe tema engang! Men i dag måtte bilen på verksted så da ble det buss. Dieselvarmeren på bilen har fjusket i flere vintre og det er jeg rimelig lei av så selv om det vil koste en del laken så er den altså i dag innlevert for en sjekk. Den fikk et lite klapp og en "Oppfør deg nå pent!" da jeg forlot den utenfor Nardo bil på Orkanger og slapp nøkkelen i luka på veggen og så var det å begi seg bort til bussen.

Det er omtrent like langt å gå hjemmefra som å gå fra Nardo bil bort til bussen, kan ikke være mer enn 1 min lengre hjemmefra. Og da bruker jeg altså 15-17 min bort til bussen, pleier å gå 20 min før når jeg går hjemmefra, venter noen minutter og hopper så på bussen. Bussen gikk kl. 07:00 og var på Lerkendal 7:47. I dag hadde jeg flaks for buss nr 11 kom etter 2-3 min så jeg klokket inn på jobb kl. 08:04. Altså ca. 1t 25 min etter at jeg hadde gått hjemmefra. Om jeg kjører bil er det bare å krysse gårdsplassen, hoppe inn i bilen og kjøre til jobben. Med den nye veien tar det sjeldent mer enn 40-45 min, noe kø er det alltid ned Okstadbakkene.

Og likedan på vei hjem i ettermiddag. Heldigvis henter Lille Gubben bilen for meg, så jeg slipper å gå tidlig fra jobben for å rekke det, men da er det samme leksa tilbake. Buss1 og overgang til buss2 som da er rimelig full ettersom jeg går på etter sentrum og i rushet på ettermiddagen og deretter drøye 15 min spasertur fra bussen og hjem. Er det drittvær får jeg Lille Gubben til å hente meg, men ellers tar jeg beina fatt. Mer lettvint med bil, ingen tvil om det, selv om jeg bare har noen få  meter å gå når jeg skal bytte buss for holdeplassene er nære hverandre, det skal de ha! Og i rushtiden går i alle fall sentrumsbussene ofte, men allikevel... 

Det er bedre å sitte i ro og fred i bilen og synge av full hals til den musikken man vil fremfor å sitte ved siden av noen som hoster og snørrer og skravler høyt i mobilen om siste legebesøk og hemorroidene sine og gud vet hva...

Drømmebilen min... Volvo XC60. Må bare vinne et tosifret millionbeløp i Lotto først...

Den siste Halloween - A. R. K. Brown (bokomtale)

Edvard Rubikon er monsterjeger og det følger alltid mye styr med ham. Og når rektor i tillegg synes det er alt for mange skumle kostymer og hærverk på Halloween så bestemmer han like godt at i år er det forbudt med Halloween i Grimsrud! I stedet for Halloween-fest skal de ha Hallo-venn-fest med morsomme leker, snille kostymer og sunt godteri!

Edvard og vennene hans, Kasper og Nadira synes dette er fryktelig dumt, ikke minst fordi Nadira som aldri har feiret Halloween før og Kasper og Edvard hadde lovet henne en skikkelig feiring!

Men - Edvard vet at på Halloween er grensene mellom de levendes verden og de dødes verden ekstra tynne, og i Grimsrud er de fra før enda tynnere enn andre steder!, og den eneste grunnen til at monstre og døde holder seg unna på Halloween er nettopp fordi vi kler oss ut som skumle monstre! Da tror nemlig de ordentlige monstrene at det alt er monstre her og da trenger de ikke å komme. De er ikke såååå smarte nemlig.

Så hva vil skje når selveste Åsgårdsreia dukker opp og er klar for en real fest!?

Edvard, Kasper og Nadira er på saken!

"Edvard Rubikons mysterier - Den siste Halloween" av Alexander Kirkwood Brown og Andreas Iversen Cappelen Damm, 2017, 119 s., isbn, 978-82-02-56143-7. For barnetrinnet.

"Annenhver uke" av Heidi Linde (bokomtale)

Heidi Linde har skrevet bøker for både barn, ungdom og voksne, for ungdom er hun kanskje mest kjent for serien om Pym Petterson, men nå kommer hun med en ny serie om Olivia. Den første boka heter "Annenhver uke" og man skjønner kanskje allerede nå at Olivia er skilsmissebarn og bor annenhver uke hos mor og far.

Far bor sammen med sin nye kjæreste, Louise, og her er Olivia alene om å være barn, huset er stort og hun har to rom for seg selv og det er rolig og fredelig og hun elsker det. Mor bor sammen med Bjørn og hans fire sønner, tvillingene Kim og Kasper som går i andre klasse, Viktor som er like gammel som Olivia og som hun derfor deler rom med og Ruben som er tenåring og ganske uspiselig innimellom. Og hunden Pølsa. Leiligheten er liten, stappfull og rotete og full av bråk og Olivia elsker det også.

De er 24 stykker i klassen, perfekt når det skal deles i grupper på to og to, men dette endres den dagen de får en ny jente i klassen, læreren plasserer henne på Olivias plass og hun må sitte mellom hyllene, vasken og søppelbøtta... Den aller, aller dårligste plassen i hele klasserommet! Den nye jenta, Cornelia, blir populær med en gang og Olivia blir sjalu. Så sjalu at hun en dag tar med seg prompeputa til Kim og Kasper på skolen og legger den på stolen til Cornelia... 

En dag hun kommer til pappa er pappa og Louise så rare og hun får en stor overraskelse...

Olivia tror verden går under og vil ligge under dyna i 2,5 år til barneskolen er over og hun kan komme ut igjen, men rare ting skjer og ting kan endre seg!

"Annenhver uke" (Olivias liv 1) av Heidi Linde. Gyldendal 2019, 166 s., Isbn 978-82-05-52183-4.

Jernmangel

Var hos legen forleden og han sjekket litt forskjellig og i går morrest fikk jeg beskjed om at blodprøvene var fine, men jeg har lave jernlagre og kan godt ta jerntilskudd. Ikke første gangen jeg hører det, for å si det sånn... Så nå tar jeg en av hver av disse to hver kveld:

Jeg leste litt om jernmangel på nettet og kom over noe jeg egentlig visste, men hadde fortrengt glemt, nemlig at svart og grønn te hemmer jernopptaket i kroppen... Om jeg drikker mye te? Åja. Det går ned 1-1,5 liter svart eller grønn te om dagen tenker jeg... Men rød te, rooibos, inneholder veldig lite garvesyre som er det som hindrer jernopptaket, så da var det ut og sjekke hva som er å oppdrive av den slags. Heldigvis har vi både Life og Mega i gangavstand fra heimen så jeg kom hjem igjen med disse:

Den gule bak til venstre er ikke rooibos, rett skal være rett, men det er en ren fruktte og den er kjempegod, så derfor ble den også med hjem. De andre fire holder jeg på å prøve nå og Bedtime (nr. to fra høyre bak) var god, ikke så fremtredende kryddersmak så den kommer det nok til å gå litt av. Den blå til høyre bak, Rooibos, var grei, litt mye kryddersmak, men går an sånn innimellom. Den røde fra Twinings er med jordbær og vanilje og jeg er veldig skeptisk til den for jeg liker egentlig ikke vanilje i teen, men gir den et forsøk! Den sorte Rooibos foran har jeg heller ikke prøvd, den vanlige økologiske Earl Grey fra Confecta kommer ikke opp mot Twinings sin, men den ble med hjem allikevel, man kan jo bli positivt overrasket!

Jada!

Da var dagens tur langs Helvetesrunden unnagjort og jeg tror nesten jeg gliste da vi kom på toppen - det gikk nemlig veldig greit også i dag! I den første bakken kjentes det ut som beina ble skikkelig sure og jeg så ikke frem til å gå opp alle bakkene nei. Men etter den første bakken flater det litt ut et stykke, vi kaller det "Den siste hvile" og der gikk det seg til og beina var helt fine resten av veien.

I den aller siste bakken før toppen hadde vi begge såpass mye å gå på at vi satte opp farten litt og tok en liten "gåspurt" opp!

Det er så herlig å kjenne at man har hatt fremgang, har blitt i bedre form og at kroppen har respondert positivt på det man har gjort! Da er det mer motiverende å fortsette. For vi har absolutt tenkt å fortsette med disse rundene utover høsten.