Fiiiineste fuglestoffet!

I høst kjøpte jeg det de hadde igjen av et nydelig rosalilla stoff med fugler på med tanke på å sy en kjole eller tnuika til meg selv. Tiden har gått og stoffet har ligget der. Men nå har ideen begynt å ta form og jeg håper jeg får gjort det i helgen. Jeg håpet det var jersey da jeg så det på nettet, men det var french terry, et litt fastere stoff, men etter at damen i nettbutikken forsikret meg om at det ikke var så tykt så kjøpte jeg det allikevel - for det var så fiiiint!

Her er stoffet:

Jeg kjøpte også et par meter french terry i matchende sennepsgult, et par meter jersey også med tanke på å sy tights, men det får nå tiden vise...

Skal bruke en kombinasjon av de to stoffene til kjoletunikaen - tror det blir kjempefint! (fargen lyver litt her, fuglestoffet er ikke så blått, bildet øverst er veldig nære sannheten)

Gleder meg til å gå i gang! Hadde lyst på "utenpålommer", men det er noe jeg bare ikke klarer å få bent og pent, så det blir lommeposer på denne også. I dag har jeg øvd meg litt på kanting med noe restestoff og tror jeg har funnet ut hvordan jeg skal gjøre det så det blir pent.

Coming soon - at a librarian near you!

Straks advent!

Hoi! Som denne høsten har gått! Full fart gitt og i morgen er det alt 1. søndag i advent som i år også sammenfaller med 1. desember. Tradisjonen tro har jeg hengt opp julegardinene til den første adventshelga, har pleid å gjøre det når jeg har vært på Orkanger til denne helga. Nå er jeg på Orkanger til hver eneste helg og det er veldig fint.

Har selvfølgelig ikke pyntet ferdig, men foreløbig ser det sånn ut på kjøkkenet:

På stua har jeg pleid å ha røde lengder i tillegg til nisse-lengdene, men i år gikk jeg for kun nissene og det ble veldig lyst og fint, synes jeg.

Pusla litt med årets adventstake og etter å ha vært innom og forkastet dette alternativet:

Så endte jeg på denne:

Har vanligvis hatt en lilla engel og annen lilla pynt, men i år gikk jeg for en mer natur-look

Pyntet litt rundt også så adventskroken ble til slutt slik:

Gleder meg til å tenne det første lyset i morgen kveld.

Jentungen og jeg var på Europris her om dagen og disse to ble med hjem, de ba så pent der de satt på hylla da vi gikk forbi og vi klarte jo ikke å motstå dem!

De har bosatt seg i trappa opp til 2. etg og vinker ivrig til alle som går opp og ned!

Dalahestvotter

Har hatt litt dilla på å strikke votter i det siste og disse røde, som er like på håndflaten og håndbaken blir å finne under juletreet et sted! De er strikket i Sterk, jeg ble ikke helt fortrolig med garnet da det inneholder 20% nylon og det er mulig det er innbildning, men jeg synes det fikk et litt sånn kunstgarnaktig preg, men fine ble de!

Så fant jeg en bok av Jenny Alderbrant, "Strikk votter, sokker og luer" og inni den var det mye fint! Jeg falt selvfølgelig pladask for en oppskrift på votter med dalahester på! Jeg strikket dem i baby ull for det skulle være veldig tynt garn og på pinner nr. 2,5, men jeg ble så hektet at det gikk ganske fort lell! Og jeg synes de ble skikkelig fine! Her er håndflatene:

Og her er oversiden på vottene:

Men ettersom de er såpass tynne så er de jo ikke så veldig varme, blir nok stas-votter dette og disse skal jeg definitivt ha selv!

Ut på tur - før frokost

Sov godt i natt og lenge (til oss å være) i dag tidlig. Gubben spratt ut av sengen og var ute en tur og fylte diesel på traktoren. I mellomtiden hadde jeg også stått opp og krøpet opp i godstolen for å starte dagen på en rolig måte. Men så kom han inn og utbrøt:"Vi går runden før vi spiser frokost!" Jeg så på ham med trøtt blikk og tung kropp:"FØR frokost?!" Jeg kom med en million forbehold, men til slutt kom vi oss ut og tuslet i vei.

Faktisk ble det ikke på nært så ille som jeg hadde fryktet! Lårene var småsure et par ganger, men det gikk merkelig greit, sola skinte og det var en riktig vakker høstmorgen! Vi gikk såpass rolig at det ikke var noe å ta tiden etter så da vi kom til Ustsætra stoppet vi litt og tok noen bilder.

Det siste er tatt lengre ned i veien da, var så vakkert der sola skinte ned mellom treleggene.

Var veldig deilig å komme hjem, ta en dusj og spise en stor porsjon havregrøt med banan og rosiner etterpå! 

Bil eller buss?

Vanligvis kjører jeg til jobben, det går så mye raskere enn å ta bussen at det ikke er noe tema engang! Men i dag måtte bilen på verksted så da ble det buss. Dieselvarmeren på bilen har fjusket i flere vintre og det er jeg rimelig lei av så selv om det vil koste en del laken så er den altså i dag innlevert for en sjekk. Den fikk et lite klapp og en "Oppfør deg nå pent!" da jeg forlot den utenfor Nardo bil på Orkanger og slapp nøkkelen i luka på veggen og så var det å begi seg bort til bussen.

Det er omtrent like langt å gå hjemmefra som å gå fra Nardo bil bort til bussen, kan ikke være mer enn 1 min lengre hjemmefra. Og da bruker jeg altså 15-17 min bort til bussen, pleier å gå 20 min før når jeg går hjemmefra, venter noen minutter og hopper så på bussen. Bussen gikk kl. 07:00 og var på Lerkendal 7:47. I dag hadde jeg flaks for buss nr 11 kom etter 2-3 min så jeg klokket inn på jobb kl. 08:04. Altså ca. 1t 25 min etter at jeg hadde gått hjemmefra. Om jeg kjører bil er det bare å krysse gårdsplassen, hoppe inn i bilen og kjøre til jobben. Med den nye veien tar det sjeldent mer enn 40-45 min, noe kø er det alltid ned Okstadbakkene.

Og likedan på vei hjem i ettermiddag. Heldigvis henter Lille Gubben bilen for meg, så jeg slipper å gå tidlig fra jobben for å rekke det, men da er det samme leksa tilbake. Buss1 og overgang til buss2 som da er rimelig full ettersom jeg går på etter sentrum og i rushet på ettermiddagen og deretter drøye 15 min spasertur fra bussen og hjem. Er det drittvær får jeg Lille Gubben til å hente meg, men ellers tar jeg beina fatt. Mer lettvint med bil, ingen tvil om det, selv om jeg bare har noen få  meter å gå når jeg skal bytte buss for holdeplassene er nære hverandre, det skal de ha! Og i rushtiden går i alle fall sentrumsbussene ofte, men allikevel... 

Det er bedre å sitte i ro og fred i bilen og synge av full hals til den musikken man vil fremfor å sitte ved siden av noen som hoster og snørrer og skravler høyt i mobilen om siste legebesøk og hemorroidene sine og gud vet hva...

Drømmebilen min... Volvo XC60. Må bare vinne et tosifret millionbeløp i Lotto først...

Den siste Halloween - A. R. K. Brown (bokomtale)

Edvard Rubikon er monsterjeger og det følger alltid mye styr med ham. Og når rektor i tillegg synes det er alt for mange skumle kostymer og hærverk på Halloween så bestemmer han like godt at i år er det forbudt med Halloween i Grimsrud! I stedet for Halloween-fest skal de ha Hallo-venn-fest med morsomme leker, snille kostymer og sunt godteri!

Edvard og vennene hans, Kasper og Nadira synes dette er fryktelig dumt, ikke minst fordi Nadira som aldri har feiret Halloween før og Kasper og Edvard hadde lovet henne en skikkelig feiring!

Men - Edvard vet at på Halloween er grensene mellom de levendes verden og de dødes verden ekstra tynne, og i Grimsrud er de fra før enda tynnere enn andre steder!, og den eneste grunnen til at monstre og døde holder seg unna på Halloween er nettopp fordi vi kler oss ut som skumle monstre! Da tror nemlig de ordentlige monstrene at det alt er monstre her og da trenger de ikke å komme. De er ikke såååå smarte nemlig.

Så hva vil skje når selveste Åsgårdsreia dukker opp og er klar for en real fest!?

Edvard, Kasper og Nadira er på saken!

"Edvard Rubikons mysterier - Den siste Halloween" av Alexander Kirkwood Brown og Andreas Iversen Cappelen Damm, 2017, 119 s., isbn, 978-82-02-56143-7. For barnetrinnet.

"Annenhver uke" av Heidi Linde (bokomtale)

Heidi Linde har skrevet bøker for både barn, ungdom og voksne, for ungdom er hun kanskje mest kjent for serien om Pym Petterson, men nå kommer hun med en ny serie om Olivia. Den første boka heter "Annenhver uke" og man skjønner kanskje allerede nå at Olivia er skilsmissebarn og bor annenhver uke hos mor og far.

Far bor sammen med sin nye kjæreste, Louise, og her er Olivia alene om å være barn, huset er stort og hun har to rom for seg selv og det er rolig og fredelig og hun elsker det. Mor bor sammen med Bjørn og hans fire sønner, tvillingene Kim og Kasper som går i andre klasse, Viktor som er like gammel som Olivia og som hun derfor deler rom med og Ruben som er tenåring og ganske uspiselig innimellom. Og hunden Pølsa. Leiligheten er liten, stappfull og rotete og full av bråk og Olivia elsker det også.

De er 24 stykker i klassen, perfekt når det skal deles i grupper på to og to, men dette endres den dagen de får en ny jente i klassen, læreren plasserer henne på Olivias plass og hun må sitte mellom hyllene, vasken og søppelbøtta... Den aller, aller dårligste plassen i hele klasserommet! Den nye jenta, Cornelia, blir populær med en gang og Olivia blir sjalu. Så sjalu at hun en dag tar med seg prompeputa til Kim og Kasper på skolen og legger den på stolen til Cornelia... 

En dag hun kommer til pappa er pappa og Louise så rare og hun får en stor overraskelse...

Olivia tror verden går under og vil ligge under dyna i 2,5 år til barneskolen er over og hun kan komme ut igjen, men rare ting skjer og ting kan endre seg!

"Annenhver uke" (Olivias liv 1) av Heidi Linde. Gyldendal 2019, 166 s., Isbn 978-82-05-52183-4.