Ånøya i Skaun

Etter å ha heiet Marit, Therese og Kristin i mål til trippel norsk på 30 km i OL gikk turen til vannet Ånøya i Skaun, med skøytene i bagasjerommet.

Været var nydelig og isen ganske bra, det var så varmt at termodressen ble igjen hjemme og jeg trakk i løpetøyet istedet.

Isen bød på spennende mønstre:

Og jeg jublet litt ekstra for Marit før vi la ut på isen!

Selv om vi ikke har hatt snø å snakke om i vinter så har det sannelig vært mange nydelige dager her allikevel og vi har vært flinke til å komme oss ut på isen om vi skal si det selv.

Enda mer pussig mønster i isen:

Og litt mer sol og is...

På vei ut fra land var det ikke en lyd i isen og vi suste i vei, mot vinden så vi gledet oss til vi skulle tilbake og hadde medvind. Vi snudde brått etter 3,5 km da det plutselig var vann på isen! Antagelig bare litt overvann, men det så litt skummelt ut for det var en iskant der og på den andre siden av kanten var isen veldig blank og med vann på.

På vei tilbake knaket og braket det i isen hele veien! Isen var antagelig minst 30 cm tykk, men det var skikkelig ekkelt! Det hørtes nesten ut som knakingen fulgte etter oss og vi valgte å gå inn til land og avslutte skøyteturen. Vi var ute på isen i 50 min og tilbakela 7 km og det var en nydelig tur! Men litt i overkant skummelt på vei tilbake synes vi...