Ut på tur - aldri sur!

Ut på tur - aldri sur!

søndag 15. september 2019

Søndagstur

Vi har funnet ut at for oss fungerer det best når vi bestemmer oss i forkant for når vi skal trene. Så i dag var vi oppe litt over 8, spiste en tidlig frokost og klokka 9:30 var vi ute og klar for en tur langs Helvetesrunden! Det er meldt voldsomt regnvær utover dagen, så det var bare å komme seg avgårde i rett tid.

Vi labbet i vei, enige om at man ikke kan sette ny pers hver gang så vi tok det litt roligere i dag, men det betyr ikke at vi var slappe eller tok pauser oppover altså! Vi brukte et par min lengre enn sist opp til toppen, men det spiller ingen rolle.

Og etter nesten 2,5 km bratt motbakke blir man aldri så lite raulætt i kinnene:


Vel nede sjekket jeg skrittene på mobilen (klokka var opptatt med å ta tiden) og innså at jeg måtte gå en liten runde for å komme opp i dagens skrittmål. Så mens Llille Gubben gikk inn og i dusjen fortsatte jeg og tok en ekstrarunde på et par km til.

Har satt meg som mål å gå minst 10.000 skritt daglig i 30 dager i strekk og nå er jeg på dag 11 og målet er nådd i dag også. Hurra for meg!


fredag 13. september 2019

Stavgang

Jeg kjøpte jo gåstaver til oss begge to for et par år siden. Lille Gubben har brukt sine veeeeeldig lite og mine er ikke utslitte de heller, men jeg har brukt dem litt mer enn ham da. Skal ikke så mye til, for å si det sånn! 

Jeg følte litt på at jeg ikke klarte å knekke koden på hvordan man skal bruke dem, hadde jo stilt dem inn på anbefalt høyde og alt! I sommer skrudde jeg ned høyden på dem så de ble så lave som mulig og da gikk lyset opp for meg! Jeg tok et par turer på egen hånd, men så begynte Lille Gubben å snakke om at vi kunne begynne å gå over marka, heretter kalt Helvetesrunden og bruke stavene. God ide! Helvetesrunden er ca. 5,5 km lang og etter 500 m på flata er det nesten 2,5 km bratt stigning! Og da mener jeg BRATT! Deretter tilsvarende ned igjen.

Jeg har også kjøpt meg treningsklokke, Garmin vivomove hr - den er rett og slett lekker!


Reima er av silikon og blir veldig klam så den har jeg byttet ut med en lysegrå i skinn. Den viser skritt, antall etasjer jeg har gått, puls, kalorier forbrent, ukentlige minutter med intensiv aktivitet og grader ute! Og sikkert mere til.

Så nå har vi altså begynt å gå Helvetesrunden 2-3 ganger i uka - med staver! Man får da brukt overkroppen mye mer enn om man går uten, tempoet blir høyere helt av seg selv og det er faktisk ganske morsomt! Jeg har en mistanke om at Lille Gubben føler seg litt teit for de første gangene bar han bare stavene i den ene hånda til vi kom litt unna hovedveien... *hehe* Jeg er så gammel at jeg driter i om det ser teit ut - det er god mosjon og Ingrid Kristiansen driver også med det! Så da så!

lørdag 17. august 2019

Hva med en gutt...?

Nei, jeg samler jo ikke på gamle, norske dukker (Tjorven er jo ikke norsk engang!), men har nå 6 + Tjorven allikevel. 7 jentedukker der altså. Kun jenter. Hadde det ikke vært  koselig med en guttedukke også? En liten guttebaby? Fra Fevik eller Lærdal f.eks...?

*leter litt på facebook* Tjoho! Se der! En Lærdalsbaby-gutt til salgs til en ikke så alt for stiv pris! Oj, annonsen er 5 mnd gammel, men det viser seg at han fremdeles ikke er solgt og noen timer senere får jeg tilslaget på auksjonen! Finner en dame jeg har kjøpt dukkeklær av tidligere og bestiller litt guttetøy, kan jo ikke kle ham opp i rosa kjoler heller!

Vi drar på hytta og mens vi er der får jeg melding om at pakken er kommet...! Gubben får for seg at han vil dra hjem en dag tidligere enn tenkt på grunn av et bilarrangement han vil se og jeg nekter selvfølgelig ikke. På vei hjem snakker vi med svigerfar som har tømt postkassen og han kan, noe bestyrtet?, fortelle at postkassen var stappfull av post til meg! Kan dukkeklærne ha kommet alt også?

Jada! Gubben har også fått en pakke og vi sykler bort til butikken og henter hver vår og ender med å gå hjem igjen da hans var så diger at den ikke på noen måte gå ned i mine sykkelvesker. Vel hjemme kan jeg fortape meg i min nye, lille, gamle venn...


Han mangler noen øyenvipper og er kanskje litt blass i blikket og munnen har nok vært rødere i hans glansdager


Deilig og mykt sett med guttetøy til den nye karen i gjengen


Trøya er muligens like gammel som ham, men jeg elsker disse trøyene og den passet godt! Buksa ble knebukse, men det passet fint synes jeg.


Og her er hele gjengen:


Fra venstre: Anne Lise fra Rayco / Fevik, Bjørg fra Den norske dukkefabrikk i Drøbak, Nora fra Sandvika, Elsa fra Sandvika (den mørke Nora kalles Elsa), Anne fra Lærdal, Anne Lise baby fra Rayco / Fevik (hun er litt mindre enn Anne Lise og har bøyde ben og spriketær), foran sitter altså babygutten fra Lærdal (de kom i fire størrelser og denne er av de nest største, 46 cm lang) og Tjorven som er fra Ratti i Italia. En flott gjeng som jeg er veldig glad i!

torsdag 8. august 2019

Sausnebb!

Var hos min søster i dag og beundret skryteskapet hennes med masse gammelt porselen og oppdaget bl.a. en liten sausmugge i Solsikk og utbrøt:"Har du sausnebbet også du!" Hun kvitterte med å hente enda et sausnebb i Solsikk fra kjøkkenet, men det så annerledes ut, det har jeg sett på nettet flere ganger. Plutselig sa hun:"Du kan få dette for jeg har jo ikke bruk for to, men det er et lite skår i det." Så da ble jeg den lykkelige eier av et sausnebb i Solsikk også!

Det bærer riktignok noe preg av tidens tann, men jeg synes det er vakkert og verdt å ta vare på uansett.


Stempelet viser at også dette er laget mellom 1920-1952 og jeg antar det lille hullet har noe å gjøre med festet mellom skål og sausnebb.


tirsdag 6. august 2019

Og en sukkerkopp!

Jeg har ikke ant hva som finnes i det gamle serviset, men har etterhvert sett en del bilder som viser at det finnes mye forskjellig og jeg har jo bare bittelitt! Men i går kom en ny, liten skatt i hus - en sukkerkopp:


Dessverre mangler lokket, men lokket på kannen passer så det har kanskje vært likt som det. Om noen skulle ha et lokk liggende og vil selge det så blir jeg veldig glad!

fredag 26. juli 2019

Gammelt servise

Da jeg var liten hadde min mormor 2 frokostasjetter med blå og gule blomster på og i ettertid har jeg funnet ut at det var serviset Solsikk fra Egersund fayance. Jeg har med tiden fått tak i noen tallerkener, et lokkefat og to serveringsfat og tar innimellom en runde på nettet og sjekker om det ligger noe for salget eller annet sted. Forleden dag hadde jeg hellet med meg og da jeg kom hjem fra jobb i dag hadde jeg med meg to skatter!

Da jeg lette på nettet var det i utgangspunktet etter en kopp for jeg synes koppene til dette serviset er så fine. Jeg fant ingen kopp, men jeg fant denne kannen! Selger skulle ikke ha mer enn 100,- for den og det viste seg at hun holdt til bare en mil unna!

Selger hadde et helt gammelt hus fullt av ting og tang og jeg stakk innom på vei hjem i dag for å hente kannen. Den sto på en hylle og ved siden av sto det en kopp også! Og da jeg spurte hva hun skulle ha for koppen sa hun at den skulle hun ikke ha noe for, jeg skulle få den med på kjøpet!


Stempelet under muggen viser at den er laget i perioden 1920-1952.


Koppen har ikke noe stempen, men det står Solsikk på undersiden av den, temmelig slitt, men det står der om man legger godviljen til.


Jeg er i alle fall storfornøyd med dagens skatter!


tirsdag 23. juli 2019

Finingen og Frua!

I flere år har vi hatt et rådyrpar her i hagen, de har vært å se på sene forsommerkvelder og så litt senere på sommeren, men i år har de ikke vært her så mye. Desto større ble gleden da de viste seg en sen kveld for en stund siden! I går morrest lå Finingen og sov i hagen da jeg sto opp og da jeg kom opp i dag var Frua også her!



Vanligvis er Finingen en avbalansert og rolig herremann, men nå er det tydelig at han er i brunst! Vi har funnet tydelige revirmarkeringer i hagen og i dag var det full rulle med innledende parringslek - runde på runde rundt den store grana, Frua først og Finingen etter!


Så plutselig la Finingen seg ned, nå var han sliten! Frua derimot, hun er en livlig og spretten frue og det har hun alltid vært - hun benyttet sjansen til å få seg litt mat!


Kan se ut som de ikke har kalv(er) i år, i fjor hadde de to og jeg frykter at de har mistet i år. Frua var nemlig noe mer slunken i kroppen for en tid siden enn hun er nå, vi håper på bedre tider neste år!