På atv'n!

søndag 27. desember 2015

Romjulsdrøm

Så er det romjul med ro og fred, late dager og alt for mye mat. I dag er det -15 her på Orkanger, men Nissejenta og jeg tok oss en tur ut allikevel!
Rett utenfor huset kom denne fuglen og satte seg på en lyktestolpe og siden jeg hadde kameraet med var jeg ikke sen om å zoome inn og knipse noen bilder. Etter å ha sett nøye på bildet, sammenlignet med bilder på nettet og forhørt meg på to fuglegrupper på facebook har jeg kommet til at det er en liten ravn! Utrolig kult!


-15 altså, men med den deilige dunparkasen min fryser jeg ikke allikevel!


Fortsatt god romjul!

mandag 21. desember 2015

Enda en ny kjole

En ny kjole til har kommet i hus, men denne gangen er den ikke til meg, men til en god, gammel venn:



Kjolen er sydd av en trivelig dame jeg møtte på en av dukkegruppene på facebook og den er helt nydelig sydd! Nydokka som hun heter (Anne Lise fra Fevik dukkefabrikk) synes selv hun ble veldig julefin og poserer her foran juletreet, der skal hun få sitte til julaftens formiddag da noe annet skal på plass under treet. 

torsdag 10. desember 2015

Ny kjole til jul!

Jeg har brukt den samme kjolen til jul i mange år nå og ønsket meg en ny. I dag skulle søstrene og jeg på juleshopping på Stjørdal, men jeg torte ikke håpe at jeg skulle finne en. Vi ruslet litt rundt og gikk bl.a. inn på Husfliden. Tuslet litt rundt der inne og med ett er jeg sikker på at det var noen som visket navnet mitt. Jeg snudde meg og så meg rundt og der der hang DEN! Jeg er sikker på at den vinket "kom hit" med den ene armen og jeg gikk som hypnotisert bort til den. Lot hånda gli over det myke stoffet samtidig som øynene beundret det vakre mønsteret og yndlingsfargen min...

Selvfølgelig var den den eneste i riktig størrelse, men en trivelig ekspeditrise tok den av dukken og ga den til meg. Jeg tok den over armen og gikk inn i et prøverom med Mari Mekko-gardiner og vrengte av meg jakke og t-skjorte. Tok opp kjolen og trakk den forsiktig over hodet og lot den falle ned over kroppen. Den la seg mykt over skuldrene og hoftene, føyde seg der den skulle og stoffet var såpass tykt og mykt at den falt riktig pent. Jeg så i speilet at vi hørte sammen, kjolen og jeg.

Inga ko:ko kjole lilla/violett

Er den ikke fiiiiin!? Den er nesten litt for dypt utringet, men det hadde ikke Lille Gubben noe imot... 

mandag 30. november 2015

Berlinerkranser...

Jeg husker godt at min mor var så glad i berlinerkranser og vi bakte det hver jul da jeg var liten. Husker da vi trillet deiglengder, dyppet i eggehvite og perlesukker. Og vi fikk smake på de som gikk i stykker etterpå.

I kveld har jeg bakt selv, de ser ikke akkurat bakeribakte ut skal jeg innrømme, de fløt litt utover, men du verden så gode de ble! Lagde 46 stykker, skal tro hvor mange jeg har igjen på julaften...


søndag 29. november 2015

Å lage julematen selv?

Vi har fått mer og mer sans for å lage maten selv fra grunnen av og tidligere i høst lagde vi spekepølser. 13 kg farse ble til ca. 9 kg ferdige spekepølser.

Denne helga har vi laget leverpostei. Jeg er ikke så voldsomt glad i leverpostei egentlig, altså jeg spiser det, men det er ikke førstevalget på påleggsbordet. Men denne ble GOD! Ganske lettvint å lage også sier Lille Nissegubben som hadde begynt da jeg kom hjem fra jobb i går.

Vi brukte 3 store brødformer og det var ca. 3 kg farse. De ble ferdige i 21:30-tiden i går så vi lot dem stå til avkjøling over natta (i den kalde yttergangen) før vi smakte til frokosten i morrest. Dommen var enstemmig: den beste leverposteien vi har smakt!


For 2 eller 3 år siden bakte jeg både julebrød og vørterkake, men vi fant fort ut at det var vørterkaka som ble spist, den er jo så god! Så siden da har jeg kun bakt vørterkake og har gitt bort både til svigers og til ungenes fantastiske bonusmor. Det er noen runder med disse, først en fordeig som skal heve i 30 min, så eltes den sammen med resten og heves en time, så eltes rosinene inn og deigen legges i former før den heves i nok 30 min. Så er det tid for steking, det tar 50 min. Men jeg fikk unna mye kjøkkenvask i hevepausene! Jeg lager dem i brødformer, synes det blir en mer praktisk form enn om man legger dem runde på stekeplata og så trenger jeg ikke steke mer enn en runde på denne måten.


Kveldsmaten i dag ble selvfølgelig 2 skiver nybakt vørterkake med bremykt og innherredsost. *stønn* Dommen var enstemmig her også: knallgodt!

Jeg synes det er litt trist at mange dropper å lage mange av de tradisjonelle småkakene til jul, har så gode minner fra dem selv så jeg har bestemt meg for å bake berlinerkranser i år. Tenkte jeg skulle gjøre det i dag, deigen har jo ikke mange ingredienser, men selvfølgelig manglet vi perlesukker... Så da får jeg gjøre det i morgen kveld istedet. Gleder meg! Det er så koselig og så er det de beste småkakene synes jeg - og siden ingen ande i familien er spesielt glade i dem så får jeg ha dem helt i fred. Og det har jeg sikkert veldig godt av...

Årets adventstake

I egen heim gikk jeg for kubbelys i år fremfor telys som jeg har hatt i flere år, men tenkte at siden Lille Nissegubben likte så godt den vi har hos ham (den er i utgangspunktet lik min) så skulle vi bare ha telys der. Men helt ut fra det blå da vi var på butikken i går sa han plutselig at han ville ha kubbelys! Kjøpte de smaleste vi fant, det er holdere til telysglass på staken og de er ikke så veldig store, men jeg mente at de lysene skulle gå nedi.

I dag har jeg vasket to maskiner klær, vasket kjøkkenvinduene og hengt opp julegardinene, vasket og ryddet en del og jeg har bakt 3 store, deilige vørterbrød! NAM!

Utpå dagen var det omsider på tide å ta frem adventstaken og pynte den og jeg var oppe i klesskapet i gangen og gravde frem staken og pynten og fant frem de nyinnkjøpte lysene. Som ikke passet. De var noen mm for store! Vi hadde hatt et annet sort fat, men det hadde Lille Nissegubben akkurat vært ute i søpla med så han tok på seg skoene og tuslet ut for å grave det opp fra stampen igjen... Det fikk en liten vask da han kom inn og jeg skred til verket.

Ble ganske fornøyd faktisk! Nå har det stått i karnappvinduet og lyst for oss i straks 4 timer, disse lysene brenner lenge!

mandag 23. november 2015

Julegaven til meg selv i år blir styggdyr!

Jepp. Faktisk vil den koste mellom 4-5000,-. Og ikke er det noe spennende eller fint eller noe jeg kan kose meg med eller glede meg til utover vinteren heller. (Skjønt, det kommer kanskje litt an på hvordan man ser det...)

Sukk. Hva det er? En krone.

Ikke en sånn dessverre:


Ikke en sånn heller, da måtte det vel vært mer enn en skulle det monnet noe også:



Men en sånn:


Den bakerste jekselen øverst til høyre er lappet og rotfylt etter alle kunstens regler flere ganger (altså den er lappet flere ganger, men rotfylt bare en gang!) og for straks ett år siden rådet tannlegen meg til å sette krone på den så ikke tannen skulle sprekke. Rotfylte tenner tåler ikke all verden har jeg skjønt. I fjor tok jeg meg ikke råd til det, hadde konfirmant om skulle ha bunad og greier. Den siste tiden har jeg jo merket at noe ikke har vært som det skal baki der, det har vært en skarp kant og håpløst å komme til med både tannpirker og tanntråd. Jeg har årlig innkalling til tannlegen på denne tiden så derfor har jeg ikke giddet ta tak i det så lenge jeg ikke hadde smerter.

I dag var tid for den årlige sjekken og nå må jeg bare sette på en krone. Heldigvis var det ikke selve tanna som var gått av, men den gamle plomben hadde brukket i to, ifølge tannlegen hadde jeg tygget den i stykker! Nå går jeg rundt som rene jernkjeven med en "aluminumskopp" til beskyttelse over tannen til jeg skal tilbake for å bore den ned og ta avtrykk. Og uka etter skal jeg tilbake to ganger. Første gang for den vanlige sjekken som ikke ble tatt i dag. Andre gangen for å sette på krona. Og alt dette før jul.

Jaja, da går jeg julen i møte med en tanngard som forhåpentligvis tåler både ribbe og sjokoladeboller!

lørdag 21. november 2015

Julestemningen senker seg!

Åja! Julestemningen holder på å senke seg for fullt i heimen her nå altså. Jentungen sitter og bretter julestjerner (jeg har aldri fått teket på de der!), jeg er sterkt fristet til å bytte til julesang-minnepinnen i bilen og jeg har bestilt noen nye miniatyrer til nissehuset. Og i skrivende stund ruller "The Julekalender" på skjermen her.



mandag 9. november 2015

En liten tur i skogen...

Skulle en tur i skogen før seinvakta i dag og lurte på om jeg skulle kjøre helt bort til bommen og parkere der, men var usikker på om det var lov til å stå der, så jeg parkerte på den vanlige plassen allikevel. Og gjett om jeg er glad for det!

Etter at jeg hadde gått rundt 100 m skimtet jeg noe i høyre øyekrok og snudde meg forsiktig, opp med kameraet og knipset noen bilder i full fart der en brun buskehale suste rundt en trestamme!


50 meter etter hørte jeg en umiskjennelig lyd, stoppet og snudde meg forsiktig rundt og prøvde å lokalisere kilden - og der var den! Min lille venn flaggspetten! Den har holdt til i dette området i hele sommer tror jeg.


Det var en nydelig høstmorgen og man kan jo ikke annet enn å bli i godt humør når været og naturen er som dette:


og dette:


søndag 8. november 2015

3 uker igjen!

I dag er det bare 3 uker igjen! Til hva? Til 1. søndag i advent selvfølgelig! 


søndag 1. november 2015

Hvem kan det være?

I forrige uke var vi dårlige begge to så det var to halvsjabre stakkarer som krekte seg i vei til hytta i helga. Det første jeg gjorde var å sjekke meisebolleholderen jeg hengte opp tidligere i høst, sist vi kom var det såvidt hakket litt i noen av bollene, men ikke noe særlig å snakke om. Denne gangen derimot! Minst 1/3 av bollene var borte! Noen har storkost seg med fuglemat siden sist - men hvem!?



Jeg flyttet holderen så vi ser den fra sofaen, det viste seg at vi ikke så den annet enn fra kjøkkenvinduet og da heller ikke spesielt godt for det var så mye bar som stengte for.


På hytta går det i ull ser dere - Lille Gubben lurte på om jeg torte å legge ut bilde av meg selv i stillongs på bloggen - hallo?! - Rose-longsen fra Kari Traa er da knallfin! Genseren har jeg strikket selv og den er god og varm og så lang at den varmer baken også. Deilig!
Jeg fikk da opp meisebolleholderen igjen, den ble litt skeiv og skakk, men det tåles nok så lenge det er mat i den!


Jeg håpet jo det skulle komme noe spennende på meisebollene, en fugl jeg ikke har sett eller i alle fall ikke fått på minnebrikke før, eller en røyskatt kanskje? Så jeg lo høyt da det kom en skjære! Men vi ble litt forbauset også, vi har hatt denne tomta nå i 8 år og det er første gangen vi ser en skjære her oppe! De holder jo vanligvis lavere til og helst der det bor folk, så denne er nok en streiffugl som tilfeldigvis har funnet et lite matforråd i materen vår tenker jeg.

Månen var vakker denne helga:


Nesten litt romantisk! 

fredag 16. oktober 2015

Stokkender

I går tok jeg bussen fra Trondheim til Orkanger og da satt jeg jo mye høyere enn når jeg kjører bil og da oppdaget jeg plutselig det som må ha vært bortimot 100 ender der elva Vigda går under motorveien. Det måtte jeg jo se nærmere på så på vei hjem fra jobb i dag stoppet jeg og ruslet ned for å ta en titt.

Og joda! Det må ha vært rundt 100 stokkender - voksne hunner:


Voksne hanner


Unge hunner (med en voksen hann), de mangler det blå vingefeltet ennå:


Jeg vet ikke om dette er en ung hann som holder på å få sin første praktdrakt eller om det er en voksen hann som er i ferd med å skifte fra sommerens eklipsedrakt til vinterens praktdrakt:


Hanner som badet, han her var så morsom at han måtte bli med på bloggen:


Og så den lille engelen min, hun var så nydelig:


Og da jeg så nøyere på bildene hadde jeg sannelig fått med en brunnakke hann også!


Han er også i gang med mytingen, altså skifte av fjærdrakt og er nok snart i full praktdrakt igjen.

Ender er fine og artige fugler og når man er så heldig å komme så nær på dem er det ekstra koselig.

torsdag 15. oktober 2015

Kule kråker og digge duer!

I dag har jeg faktisk fått ruslet bittelitt i Trondheim sentrum og selvfølgelig var kameraet med og bra var det - for jeg møtte en gjeng kule kråker!

Først denne her som rocket på fortauskanten:


Så en som var tøff i trynet:


Og en som hadde noen hvite fjær på ryggen! Det har jeg ikke sett på en kråke før:


A dowe with an attitude:


Byduer, eller klippeduer som de egentlig heter, kommer i mange, mange varianter:


Disse er fine innslag i bybildet synes jeg og de holder byen ren for oss, hadde det ikke vært for duene hadde vi nok hatt en mye større rotteplage enn vi har!

onsdag 14. oktober 2015

Melk? Nei takk!

For 2,5 uke siden begynte jeg å lese boka "Takk for maten?" av Eva Fjeldstad (Kolofon forlag 2015). Undertittel på boka er "Hvorfor og hvordan maten du får kjøpt i norske butikker gjør deg syk : den dreper dine tarmbakterier".
 
I løpet av de første sidene føltes det som om jeg leste om meg selv! Spesielt da hun skrev om at hun selv hadde opplevd at revmatiske smerter ble trigget av melk... Jeg begynte å tenke tilbake på i sommer - det var jo noen uker der at jeg hadde så sterke smerter i bekken og hender at jeg knapt nok hang sammen. Jeg er fremdeles imponert over at jeg ikke ba om sykemelding i den perioden altså! Mens vi var på Kreta og i ukene etter så hadde jeg ikke smerter overhodet. Jeg pleier å notere hva jeg spiser, men jeg trengte ikke engang sjekke det - jeg vet at jeg i sommer spiste mye yoghurt på jobben (måtte ha noe som gikk fort når jeg var alene på vakt) og vi hadde en periode, Lille Gubben og jeg, der vi hadde dilla på kavring med melk og sukker til kvelds. Jadda.
 
Mens vi var på Kreta og i ukene etterpå spiste jeg ikke yoghurt, kun litt kavring med melk en gang i uka og det gjorde ikke særlig utslag. Så søndag 27. september begynte jeg å lange innpå med melkeprodukter - hvitost, yoghurt, melk, pannekaker - you name it! De første to dagene var ganske greie, onsdag kjente jeg det godt i hendene og torsdag den uka vurderte jeg å bli hjemme fra jobb pga smerter! Fredag ble jeg hjemme, da var hendene så vonde, stive og ømme som de aldri har vært!
 
Kuttet ut melkeprodukter igjen, unntatt smør og litt hvitost og ble raskt smertefri. Holdt meg unna melkeprodukter til mandag 12. oktober, da skulle jeg prøve en gang til for å sjekke om det var tilfeldig eller ikke. Spiste hvitost på knekkebrødene til frokost og lunsj og 210 gram yoghurt til kvelds. Tirsdag kjente jeg det så smått i hendene og fortsatte med ost til frokost og lunsj, pannekaker til middag og yoghurt til kvelds. I dag har jeg vært aldeles maroder i hendene! De verker og smerter og begynner å bli stive og stinne kjenner jeg.
 
Tok en prat med min homøopat-venninne og det første hun sa var - "Homogenisert melk?" Jepp. Hun bekreftet det jeg selv har kjent på kroppen - jeg tåler hvitost og smør for det lages av ikke-homogenisert melk, men all melk på kartong, yoghurt, rømme osv. lages av homogenisert melk og det er det jeg reagerer på. Jeg lurte jo på kremfløte da, det blir liksom ikke ordentlig jul uten riskrem etter julemiddagen (jeg hadde spist det uansett den ene gangen i året!) og hun mente at det ble lagd av ikke-homogenisert melk så det skulle gå bra! Hurra!
 
Men altså - vanlig melk og yoghurt - nei takk for min del.
 
 

søndag 11. oktober 2015

Tjoho! Gyngestol og norgesglass!

Vi planlegger jo å bygge et tømmerhus når bare drømmetomta blir vår og har alt en god del tanker og planer for hvordan vi skal ha det inne. Jeg slo i vår kloa i 6 budalsstoler og et tilhørende budalsbord helt gratis! Nå er det bordet alt for lite som spisebord, men vi skal nok finnes en plass til det også - stolene skal vi selvfølgelig ha til det store, flotte kjøkkenbordet Lille Gubben har.

På fredag slo det meg - jeg ønsker meg en budalsgyngestol også! Med skinnfell ville det blitt et flott blikkfang på kjøkkenet og et godt sted og sitte og kose seg mens jeg ser på at Lille Gubben tar oppvasken! ;o)

Så jeg la ut en forespørsel på en fb-gruppe og jeg tror ikke det tok mer enn en time eller noe før jeg fikk svar! Siden vi var på hytta i helga så rakk vi ikke å hente den før i dag, men i ettermiddag dro Lille Gubben og jeg bort og kjøpte en kjempeflott, hvit, god, gammel budalsgyngestol! Se så flott den er:


Med en gråsvart skinnfell blir denne kjempeflott!


Det viste seg at hun som solgte stolen driver litt med kjøp og salg og jeg tok jo en kjapp titt selvfølgelig og siden jeg elsker norgesglass ble blikket mitt dratt mot en liten hylle på veggen med to enslige norgesglass i. Spesielt det ene fanget min interesse - jeg har nemlig såpass mange nå at jeg ikke rasker med meg alt, men prøver å finne fasonger og størrelser jeg ikke har fra ør og har etterhvert fått samlet en del. I dag fant jeg glasset til høyre, det er det minste norgesglasset jeg noen gang har sett:


Se så fint!


onsdag 7. oktober 2015

Kveldstur under dansende nordlys!

Jeg hadde akkurat bestemt meg for å gå en liten kveldstur da det tikket inn en sms fra en venninne - "Det er så nydelig nordlys nå, ser du det på Orkanger og?" Stakk hodet ut av døra og konstaterte at JA jeg så nordlyset her også! Da jeg kom ut på gårdsplassen og så mot nordvest danset Aurora Borealis rundt Karlsvogna! 

Jeg gikk langs gangveien og gikk over et jorde for å komme meg litt unna gatelysene og en stund der føltes det som jeg var midt i et Kittelsen-maleri! Det var så vakkert og noe sånt har jeg ikke sett før!

Jeg har omsider lastet ned appen Endomondo til mobilen og det er gøy! Nå får jeg opp turen på pc'n og kan dele den på facebook! Artig! Synes jeg da.

På lavkarbo.no har jeg kastet meg på en tråd som egentlig gikk ut på å gå tur på minst 30 min hver dag, men det vet jeg er dødfødt, jeg kommer meg ikke ut hver dag rett og slett, så jeg omdefinerte mitt eget mål til minst 150 min aktivitet pr. uke frem til jul. Aktivitet er gåtur, jogging, sykkel og styrketrening. Jeg manger 103 min denne uka da...

søndag 4. oktober 2015

Poesi i grønne skoger

Vi har vært på hytta i helgen og jeg hadde bl.a. med meg boka "Poesi i grønne skoger - ei bok om skogen bak trærne, om skogens sjel" av Jon Østeng Hov (Tapir 2011), lånt på biblioteket. Jeg gledet meg veldig til denne og forventningene ble innfridd til fulle! Jeg var bergtatt fra første side og leste boka fra perm til perm og var helt borte fra denne verden underveis.

Tekst og bilder går så vakkert sammen at det føles som å være i skogen og gå sammen med Jon Østeng Hov blant mørke graner og ulende ugler. At mannen selv har et blikk mjukt som mose og ser ut som han kommer fra skogens indre er heller ikke negativt - man bare MÅ like Jon Østeng Hov!

Jeg elsket boka og antar at den snart kommer til å befinne seg i en bokhylle veldig nært meg...


torsdag 1. oktober 2015

Baklidammen -- Kobberdammen

I går morrest var jeg tidlig oppe og hadde bestemt meg for å ta en lang tur i marka før seinvakta. Kjørte opp til Baklidammen og gikk derfra, opp til Lavollen, videre opp til Kobberdammen, rundt den og samme veien ned igjen.

På vei opp hørte jeg en liten fugl som lagde en spinkel, enkel lyd, gang på gang og jeg lurte veldig på hva slags fugl det var. Det fløy en skjære rundt, men at det ikke var den visste jeg jo! Plutselig satt den der, på gjerdestolpen rett foran meg - rødstrupen! Og jeg fikk tatt mitt første bilde av en rødstrupe, en nysgjerrig og ikke så veldig sky liten tass.


Det er tid for sopp også, om disse er spiselige aner jeg ikke, jeg spiser helst ikke sopp uansett, men kan godt ta bilder av dem:


Vel oppe gikk jeg rundt Kobberdammen og da jeg kom til Erlingvika hadde jeg denne utsikten mot demningen:


Det er utrolig flotte farger i naturen nå!


Det hadde regnet om natten og sola glitret i dråpene:


Nede ved Lavollen igjen traff jeg på disse to små, gule vennene:


Det var en trivelig tur og når man rusler med kamera blir ikke tempoet så høyt, men jeg tilbakela da 9 km i løpet av 1 time 50 min og er fornøyd med det.


onsdag 30. september 2015

Reisen til Bella Coola

For noen dager siden ble jeg ferdig med "Reisen til Bella Coola" (Aschehoug 2013) av Kari Nygaard, som også skrev "Det frosten tok" som jeg leste for litt siden. Denne boken er 2,5 år gammel og jeg har sett på den flere ganger, men har satt den tilbake i hylla hver gang. Mye på grunn av coveret tror jeg, jeg liker det ikke noe spesielt godt. Men etter "Det frosten tok" fikk jeg lyst til å lese mer av forfatteren og da var "Reisen til Bella Coola" eneste valg. Og jeg er glad for at jeg endelig leste den!
 
Boka handler om Ingrid og Esten som drar til det forjettede land Amerika i 1892. De har sorg og tragedie bak seg og Ingrid klarer å overbevise Esten om at de vil få det bedre i Amerika. De har ikke odel på noen gård og det er således litt lettere for dem å få tillatelse til å dra.
 
Under overfarten som tar en ukes tid, blir Esten svært dårlig og blir liggende på lugaren stort sett hele tiden. Ingrid blir da kjent mde prestesønnen Andreas som også bærer på en stor sorg og på en måte flykter fra både hjem og familie. De to snakker mye sammen på turen over og i det de skiller lag da de er fremme stikker Ingrid til Andreas en lapp med adressen der de skal bo. De skal bo hos hennes onkel og tante (om jeg ikke huser feil!) mens Andreas drar til Chicago.
 
Det blir selvfølgelig ikke så enkelt som Ingrid og Esten hadde håpet og de føler seg mer som gårdshjelper hos slekten mens de venter på å få bygge sitt eget. Andreas føler seg innelukket i Chicago og søker trøst i flasken, men omsider husker han lappen han fikk av Ingrid og setter seg på toget...
 
Her oppstår søt musikk samtidig som Esten og Ingrid fristes av presten som har kommet over et sted i Canada (?), det kalles Bella Coola og der skal det være god plass til alle nybyggere. Andreas har fått jobb som lærer og Ingrid hjelper ham på skolen noen dager i uka og de stjeler seg til forbudte stunder sammen. Det lir mot vinter og presten bestemmer at de som vil være med til Bella Coola må reise nå, men kun mennene, kvinner og barn må være igjen hjemme til våren kommer og mennene har satt opp hus til dem. Da Esten i det han drar samtidig forbyr Ingrid å fortsette på skolen faller hennes verden i grus og det blir ganske så dramatisk.
 
Men boka har en lykkelig slutt, nåja, det kommer kanskje an på hvem sin side man ser det fra, men jeg synes det åpnet for en bok til altså - håper virkelig den kommer!
 
 

lørdag 26. september 2015

Reidar Kjelsen

I dag har det vært Leseknappfest på Risvollan bibliotek og det var rundt 130 unger tilstede! Og forfatteren Reidar Kjelsen som etter sigende skulle være helt villspik.

Det er lenge siden jeg har ledd så godt! Ikke bare var han en veldig trivelig kar, han var virkelig helt villspik også! Jeg tok en del bilder underveis, men klarer jo ikke å få frem galskapen og stemningen helt, men her er noen smakebiter: (og ja, jeg spurte Reidar Kjelsen om å få lov til å legge ut bildene og det var helt greit)