På atv'n!

torsdag 31. august 2017

Oppsummering løping august

Jeg syntes aldri det ble noe særlig til løping i august heller, det ble en del turgåing og ikke minst tur-orientering, men sannelig har jeg ikke nådd løpemålet med grei margin denne måneden:

Delmål august: 41,7 km
Løpt august: 49,86 km
Delmål så langt: 333,6 km
Løpt så langt: 372,36 km

Joda, jeg ligger nesten 4 mil foran planen så det ser greit ut til tross for at sommeren ble adskillig dårligere på løpefronten enn jeg hadde trodd i vår gitt...

torsdag 24. august 2017

Frekke unger

Nå for tiden er det jo in å løpe sakte, jo saktere man løper jo bedre kan man lese! Det er noe for meg - jeg er mer i skilpaddeligaen enn på harelaget for å si det sånn.

Men mine alltid like veloppdragne og vennlige barn bare ser på meg, flirer og sier:"Mamma, du løper så sakte at det ser ut som du lister deg avgårde!"


lørdag 12. august 2017

Ny pers!

En løper jeg kjenner via nettet har nettopp løpt sin første 10-kilometer og det attpåtil i regnet - imponert! Men tenkte at jeg kan jo ikke være noe dårligere, nå har jeg løpt 10 km 4 ganger før, men aldri i regn...

Hoppet i løpetøyet i dag, trakk capsen godt ned i panna og løp ut. Regn og surt, men jeg merket fort at jeg hadde kledd på meg mer enn nok. Ble varmt, men ikke alt for varmt heldigvis. Etter 3,8 km tok jeg en tissepause på Oti-senteret, men som vanlig satt det mer mellom ørene enn i blæra, kommer jo nesten ingenting!

Løp så videre og etter 6,5 km var jeg dødsliten og innvilget meg selv ca. 150 meter gange før jeg jogget videre. Ikke særlig mye sprekere akkurat. Da jeg kom på 8,5 km innså jeg at jeg måtte ha jogget mye raskere enn jeg trodde og da jeg rundet 9 km skjønte jeg at dette kunne bli en ny pers!

Og det ble det! Ikke med mer enn 47 sekunder, men pers er pers! Det er jo litt ergerlig at jeg tok den unødvendige tissepausen og i tillegg hadde en ørliten gåpause for egentlig kunne jeg perset med flere minutter! Så neste gang... Denne gangen løp jeg på 1:15:32, neste gang kommer jeg inn på under 1:15:00, det må være målet.

Puffen

Min mormor hadde to gamle puffer stående i gangen og i dem var det bl.a. ullsokker, hjemmestrikkede selvfølgelig. De var i en slags gulfarge med blå puter i et stivt litt plastaktig stoff om jeg ikke husker helt feil. De var ikke spesielt fine, men jeg har alltid ønsket meg en slik puff med plass inni, hvor mormor sine ble av aner jeg ikke.

I sommer var jentungen og jeg på brukt'n og der fant vi denne:


Den hadde da et annet blåmønstret vevd stoff på puta, det hadde nok vært fint en gang, men var veldig falmet og fælt. Vi så på den i noen sekunder og etter en kjapp rådslagning kom vi frem til at den var fin og enkel å pusse opp og den ble med hjem for 250,-.

Da vi kom til kassen åpnet damen bak disken lokket og tittet nedi og utbrøt:"Her var det god plass! Og hybelkaniner! De skal du få med kjøpet!" Vi holdt på å knekke sammen i latterkrampe!

Vi hadde noe lyseblå maling stående etter at vi malte soverommet hvitt og lyseblått for noen år siden og vi satte i gang!


Det gikk fort å male, men tok lengre tid å finne stoff. Jeg hadde opprinnelig tenkt noe med litt brede striper i hvitt og lyseblått, men jentungen mente jeg skulle ta noe sprekere. Joda, jeg var enig i det og har vært overalt på Orkanger uten å finne noe som jeg synes passet. Jeg har alltid vært veldig glad i Marimekko sitt mønster Unikko som finnes i mange farger, men det var det ikke så lett å få tak i! Til slutt kom jeg over en hyggelig dame på Epla.no som hadde noen biter av dette stoffet til salgs i ønsket farge!

Det ballet på seg med denne puffen for jeg måtte kjøpe nye skruer, stiftepistol, platevatt... You name it. Beholdte de originale hengslene og den hengsel-saken som passer på at lokket ikke faller bakover da:


Den fikk møbelknotter under og nå står den her og er såååå fin - synes jeg da!


Det blå mønsteret i stoffet passet perfekt til den lyseblå fargen på selve puffen og jeg tror kanskje jeg skal ha garn og strikketøy oppi den. Puffen har i alle fall fått nytt liv og her skal den få bli riktig lenge. 

mandag 7. august 2017

Tur-O

Til bursdagen min i juni fikk jeg deltagelse i sommerens Tur-orientering her på Orkanger i gave fra en svigerinne. I fjor var det Lille Gubben som var mottaker og da fant vi to poster... I år tok vi med oss ungene, som etterhvert ikke er unger lenger siden de er 16 og 18 år, men omtales nå uansett som "ungene" og sånn kommer det til å forbli til evig tid.

Første runde var mandag 24. juli og vi fant 10/10 poster på den runden. Andre runde var søndag 30. juli og også denne gangen fant vi 10/10! Spesielt artig var det selvfølgelig at vi ganske enkelt fant post 2 som svigerinna mi måtte gi opp å finne.


Siste runde for oss var sist lørdag, 5. august. Denne gangen gikk turen til en del av Orkdal hvor ingen av oss har vært før og dagens løype inneholdt 15 poster! Dette var post 16-30 på denne siden av dalen. Post 16 fant vi lett som en plett, men vi rotet veldig på post 17 og gikk aaaaalt for langt, men kom oss til slutt tilbake på sporet og etter det plukket vi ganske greit post etter post etter post.

Det var selvfølgelig ungene som fant dem alle, vi voksne tuslet bare bak og hadde mer enn nok med å henge på - hadde det ikke vært for at jeg hadde "klippekortet" i lomma så hadde de vel ikke ventet på oss ved postene engang!

Men ved post 25 var det jeg som først fikk øye på den røde og hvite plata der inne i skogen ved myra! Jeg brølte:"Der er den!" og satte i vei så myra skvatt for å komme først frem og bak meg hørte jeg bare Lille Gubben:"Dæven! Det er lenge siden jeg har sett det har vært sånn fart på deg!"


Vi fant alle 15 postene og det var fire slitne tur-o'ere som tuslet tilbake til bilen etter 3 strake timer i marka.

Det er flott her da, ingen tvil om det og mange fine småtasser å treffe!


Det kan være vakkert inne i skogen også: