En Perle i dukkesamlingen!

 Ja, bokstavelig talt! Jeg har nemlig i flere år ønsket meg Perle-dukke, altså en dukke fra Perle dukkefabrikk som holdt til på Lillestrøm i årene 1948-55. Dukkene derfra er så utrolig vakre og det er ikke så lett å få tak i en, så overraskelsen var stor da det plutselig dukket opp en for salg på fb!

Jeg bestemte meg fort at denne skulle jeg ha, koste hva det koste ville! Hun har sine feil og mangler, men til å være rundt 75 år så synes jeg hun har holdt seg godt!

Hun er 46 cm høy, er laget av en blanding av sand og lim (!) og er derfor ganske tung. Hun har påmalte øyne og støpt hår og om man ser nøye på henne så er hun litt krakelert, men jeg synes hun er helt nydelig. Hun heter Brit (Britt?) og har fått æresplassen i den gamle, tidsriktige dukkevogna fra Svithun.

Hun er virkelig perlen i dukkesamlingen min! 

Søm og et godt, men pussig kjøp

 Ehm... Plutselig skriver vi 10. august og det er langt over en måned siden jeg blogget sist! Ferien kom i veien, kan man vel si. Nå er hverdagen her igjen og jeg har fått en aldri så liten sydille. Det begynte med en ny dukke (som forresten skal presenteres i en egen bloggpost!) som trengte ny truse. Jeg hadde ingen liggende som passet og var fin nok, så jeg fant frem litt sysaker og sydde en. Og en til. Og en til. Til slutt ble jeg så fornøyd og syntes den ble så søt at jeg tenkte - hvorfor ikke sy mange og prøve å selge?

Supersøt, eller?! Har sydd flest i hvitt da, men nå er jeg tom for foldestrikk og venter på en ny forsyning i posten, så det blir snart mer søm. Inntil da har jeg klippet ut en drøss truser i stoff som bare venter på å bli sydd ferdig.

Hadde et mønster jeg var bare sånn passe fornøyd med, så jeg justerte det litt her og der til jeg ble fornøyd og så justerte jeg det igjen til 3 ulike størrelser. Har fått til noen da, har jo en del restestoffer liggende, selv om jeg mistenker at hvitt er det det kommer til å gå mest av. Her er noen eksempler:

For dukker på 25-35 cm (de to minste Anne fra Lærdal f.eks.):

For dukker på 35-45 cm (største Anne fra Lærdal og BabyBorn f.eks.):

Og for de støreste på 45-55 cm (som Anne Lise fra Rayco/Fevik, Nora, Bjørg o.l.):

Jeg koser meg glugg! Det tar jo ikke lange stunden å sy en truse, men du verden så koselig det er! 

I går var jeg innom Brukt'n her på Orkanger for første gang etter at de åpnet etter ferien og der satt det en stor dukke. Ikke en dukke som var av noen interesse, men hun hadde på seg Cinderella-sko og tynne, hvite strømper... Så etter en liten runde i noen andre butikker gikk jeg tilbake og kjøpte henne. Da den ene damen bak disken rakte henne mot meg etter betaling smilte jeg bredt og sa blidt:"Jeg er egentlig bare interessert i skoene og strømpene hennes, så jeg tar dem og så kan dere sette dukken på hylla igjen!" Hun så ganske forbløffet ut og damen som sto i kassen lo høyt!

Jeg synes disse dukkeskoene er noen av de fineste og har flere par, men det er ikke så lett å finne pene, hele i den største størrelsen synes jeg, så jeg er godt fornøyd med dette kjøpet, selv om det kanskje var litt uvanlig.

Pusle fra Ratti, Italia

 Plutselig gikk det to måneder uten ett eneste blogginnlegg! Jaja, tiden flyr! I går kom det i alle fall et nytt lite medlem til dukkefamilien i posten, lille Pusle fra Ratti, Italia.

Hun er kjempesøt, men trengte litt hårstell da håret hennes var veldig tørt og flokete.

Hun lå med masse balsam i håret i et par timer, uten at det hjalp så voldsomt, men jeg fikk nå gredd det ut til slutt. 

Hun regnes vel som søsteren til Tjorven-dukken som er den mest kjente Ratti-dukken her til lands i alle fall. Hun finnes i flere utgaver, de lyshudede finnes med både blondt, rødt og mørkt hår, de mørkhudede har naturlig nok bare svart hår. Hun er like stor som Tjorven, de har sikkert samme kropp, jeg har ikke sammenlignet, men de kan i alle fall bruke hverandres klær.

Ljosmann

 Heldigvis fant jeg til slutt permen med alle bildene av Ljosman / Peter! Det brakte tilbake mange minner fra en virkelig fin tid! 

I juni 1997 var den offisielle åpningen av ridehuset og jeg kjørte tospann med Ljosmann (Peter) og Casino, de to var et skikkelig radarpar!

Jeg red ham som tidligere nevnt hver helg og min eks hadde en fotoshoot for å lage julekort med Ljosmann og meg:

Dette ble julekortet mitt i 1997:

Jeg var skikkelig lei meg da han ble solgt, men jeg hadde litt kontakt med hun som kjøpte ham og vet at han hadde det fint hos henne i alle år etterpå, heldigvis.

Harry Potter and the Order of the Phoenix - medalje!

 I går kom medaljen fra "Harry Potter and the Order of the Phoenix" i posten og det er jo like gøy hver gang en ny medalje ramler ned i postkassen.

Ved første øyekast så den litt kjedelig ut, ingenting som kunne skyves på eller tas av? Men den hadde et lite hull på siden og jeg fant frem tryllestaven fra den første medaljen og stakk den inn mens jeg mumlet en trylleformel og vips!

Nå står det 5 medaljer i bokhylla sammen med bøkene og filmene, jada - jeg er ikke lenge i målgruppa, men er stor fan av Harry Potter allikevel! Noen ganger ønsker jeg at jeg var 10 år og ennå ikke hadde lest noen av bøkene... 

I påsken ble det mye sykling og noen lange turer som raskt gjorde unna mange km, så neste medalje er alt på vei i posten den også!

Hester jeg har ridd

 Jeg har gravd frem gamle fotoalbum og mimret tilbake til tidligere heste-tider. Koselig! Skal prøve å lage en slags kronologisk oversikt over de hestene jeg har ridd mest.

Vi begynner med shetlandsponnien Bella, en liten og steintøff ponni, sylfrekk, men samtidig veldig snill mot nybegynnere. Jeg begynte å ri henne i 1983 og red henne 1-2 dager i uka et års tid tror jeg, som dere ser var det ikke så vanlig å bruke ridehjelm ennå på denne tiden... Dongeribukse og joggesko, hadde ikke penger til å kjøpe rideutstyr!

Så fulgte noen år med islandshesten Neisti. Jeg red ham hver helg i nesten 4 år, det var noen fine heste-år! Han var en gammel hest allerede da jeg begynte å ri ham, 23 år, men han ble 32 år mener jeg å huske.

Lucas var en fjording-araber-krysning og jeg red ham en kort periode. En snill fyr, men litt stor for meg.

En veldig kort periode red jeg også islandshesten Sørli, men han kom jeg aldri spesielt godt overens med, men han var søt da.

I 1994 begynte jeg å ri på Hårstad Hestesenter på Byåsen i Trondheim og den første hesten jeg red var islands-blandingen Lille Grå, et lite bøllefrø, men veldig søt!

Jeg red også fjordingen Vesla en del og vi startet i clear round-klasser på stevne på Vaadan (i tillegg til stallstevner på Hårstad):

Så kom Starlight på stallen, en dansk ponni, veldig flink og snill og han ble veldig populær blant elvene, jeg red ham ganske mye:

Han var veldig fin, men kanskje ikke spesielt fotogen, i alle fall ikke her... Til tross for at vi hadde fått vår andre sløyfe for dagen!

Så kom min all-time-favoritt til Hårstad, fjorhesten Ljosmann, kalt Peter! Dessverre finner jeg ikke bildene av ham her og nå, kun disse to, men det var et helt spesielt forhold mellom ham og meg, det kan jeg trygt si!

Jeg kan jo ta med fjordingen Casino også, selv om jeg ikke red ham så mye, så var han og Peter et skikkelig radarpar! Jeg gikk på kjørekurs med Peter og vi kjørte også tospann med Casino, her er Casino på den siste gangen på kjørekurset:

Nå er det altså fjordingen Magne (Magnum) som gjør sitt beste for å komme seg inn i hjertet mitt og han er på god vei! Han er en snill godklump og jeg liker ham bare bedre og bedre!

Han står på Trondheim Hestesenter (tidligere Hårstad Hestesenter) hvor jeg for tiden rir hver tirsdag og da oftest på Magne. Kjempegøy!

Gammel, ukjent dukke

 Var innom Antikken her på Orkanger på torsdag og da fant jeg denne dukken! Hun var aldeles utrolig vakker og jeg klarte ikke å la henne sitte igjen. Hun er skikkelig sliten i kroppen og slapp i strikkene, men foreløpig tør jeg ikke bytte strikk på henne selv. Øynene vil ikke åpne seg, men selv med lukkede øyne er hun noe av det nydeligste jeg har sett!

Hun er ca. 45 cm høy og antagelig laget i kompositt, hun er tyngre enn en vinyldukke, men ikke veldig tung. Klærne ser ut til å være håndsydde mener jeg.

Lydboksen på magen virker ikke lengre og som man kan se, er hun sprukken og slitt i malingen/lakken.

Trusene / mamelukkene er veldig forseggjorte med blonder og biser.

Ryggen er heller ikke noe å skryte av, dessverre.

Hun hadde med seg et yndig, lite håndspeil, det hører vel neppe til henne opprinnelig (eller hva vet vel jeg om det?!), men vakkert er det!

Det står noe skrevet på ryggen hennes, jeg klarer ikke å tyde det, men om det er noen som vet eller klarer å tyde så blir jeg veldig glad for å få vite det! Har fått tips om at hun kan være spansk, men jeg vet ikke.

Hun er uansett aldeles nydelig og sitter på stas på stua sammen med et lite knippe andre, skjønne småpiker.