Da jeg begynte å samle på dukker så hadde jeg mest sansen for de solide, gamle vinyldukkene fra 50-70-tallet, de som tålte en støyt og virkelig kunne lekes med og som ofte bar preg av å ha blitt elsket ihjel omtrent. Jeg er fremdeles veldig glad i disse, men jeg merker at interessen har gått litt mer mot enda litt eldre dukker og gjerne i celluloid, de som er så tynne og skjøre at man kan lurte på hvordan i all verden de har overlevd helt til i dag!
Jeg har i alle fall 4 små celluloid-dukker som jeg synes er helt nydelige!
Petitcollin
Hun er bitteliten, bare 18 cm høy og hadde på seg skjørt, overdel og et ørlite livstykke!
Minerva
Hun er 28 cm høy og er utrolig fin etter alderen.
Celba Havfruedukke (merket er en havfrue)
Hun har foreløpig ingen egne klær, hun kom naken som en overraskelse sammen med den neste dukken! Hun som solgte med den mente at jeg kunne ta bedre vare på den enn det hun selv kunne så jeg fikk den med på kjøpet. Utrolig snilt og jeg ble veldig, veldig glad for den! Den er nok fra 30-50-tallet en gang. Hun er 26 cm høy.
Skilpaddedukke, Schildkröt
Hun er altså så nydelig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar