"Det frosten tok"

«Det frosten tok» av Kari Nygaard (Aschehoug 2015).

Samekvinnen Marjja og bondekvinnen Lea er begge svangre, men det er den eneste likheten mellom dem i utgangspunktet. Marjja er gift med Laras og de slår seg ned sammen med en gruppe samer og reinsflokken i nærheten av Røros. Dette til forargelse for bygdefolket som mener samene trenger seg inn på deres områder og påstår at reinen ødelegger beitene til deres egne dyr. Samene på sin side hever at de har gjort dette i mange generasjoner og at de ikke ødelegger noe.

Lea og Erik bor på et lite bruk og Erik er bror til lensmannen, Torgrim. Torgrim tar med seg en flokk menn, bl.a. Erik, opp i fjellet for å skremme bort samene, eller lappene som bygdefolket kaller dem, men selv har han viktigere ting å ta seg til og gjør vendereis og overlater ansvaret til den mye svakere Erik. Tingene utarter seg der oppe i fjellet og det ender med katastrofe!

Erik klarer ikke å bære dette og etter en tid tar han livet av seg, noe som fører stor skam over familien da dette ansees for å være virkelig ukristelig og han blir gravlagt utenfor kirkegårdsmuren.

Marjja og Laras drar til Trondheim for å søke lykken der og det ender med forferdelse og Marjja blir enke like før hun føder datteren Livli. Hun blir idømt en straff om må sone 2 år på tukthuset og bestemmer seg for å rømme fra Trondheim og tilbake til fjellet.

Lea og Marjja føres sammen i det Marjja kommer over Lea som ligger alene hjemme og skal føde, men barnet ligger på tvers og kommer ikke. Hadde det ikke vært for Marjja så hadde både Lea og barnet strøket med og når Lea heller ikke får melk ammer Marjja begge barna.

Lensmannen gjør kur til Lea og frir til henne, hun lover å gi ham svar om en stund, men vet hva som vil være det mest fornuftige svaret selv om det egentlig ikke er det hun vil.

Boka er veldig godt skrevet, uhyre spennende og jeg ble i alle fall drevet til å lese videre hele tiden! Anbefales varmt! Jeg hadde ikke lyst til legge den bort da jeg var ferdig med den, ville bare sitte med den i hendene og holde i den, kjenne på den og se på den - den gikk virkelig rett i hjertet på meg.