Alle gode ting er - eh - to?

Det har vært noen cacher vi har lett etter, men ikke funnet og i dag bestemte jeg meg for å sjekke opp noen av disse, de irriterer meg! Først kjørte jeg opp til Baklidammen, slo på gps'en på mobilen og begynte å lete igjen. Og jeg lette. Og lette. Og lette. I en time. Peilet nullpunktet mange ganger og det viste sta et bestemt tre, jeg hadde saumfart hele treet, men fant ingenting som ikke skulle være der.

Jeg hadde tenkt å gi meg da jeg peilet nullpunktet etter koordinatene en gang til og da havnet jeg på en helt annen plass! Og da tok det ikke mer enn 1-2 minutter før jeg fikk se den, den hang i grunnen godt synlig når man vet hva man ser etter. 

Jeg hadde tenkt å ta Lavollen, men nå hadde klokka blitt så mange at jeg ikke rakk å gå opp dit, men det aner meg at jeg må peile på nytt der oppe også... 

Men jeg hadde A view to Flathill friskt i minne og siden sist gang jeg var der, for en uke siden, har jeg lest hele loggen grundig og det var et par hint der som gjorde meg temmelig sikker på hvor cachen måtte være gjemt. Kjørte bortom, parkerte bilen på motsatt side av gaten, spaserte over, tok en titt - og der var den! Genialt sted å gjemme den på!

  

Meget fornøyd med dagens innsats!

Forbisyklet...

Det skjer hver eneste gang jeg sykler hjem fra jobb. Hver bidige gang. Og ikke bare en gang heller, men gang på gang! Hva da? Jo, jeg blir forbisyklet! Opp Bøckmannsveien (for den som ikke er lokalkjent - det er 2 km motbakke, tildels ganske så bratt) farer det innimellom syklister forbi meg i en konstant strøm. Det føles i alle fall sånn.

Jeg har to ganger blitt forbisyklet av en pappa med en unge i barnesete bakpå! Det var flere år mellom disse to gangene så det er ikke samme pappa. Ikke samme barn heller for den del. Dette sitter det litt lengre inne å innrømme, men jeg har faktisk ved to anledninger blitt forbijogget når jeg har syklet oppover! Det er hakket mer pinlig...

Det er imidlertid en gruppe jeg bare fnyser av når de suser forbi meg opp bakkene og det er de som har el-sykkel! I dag freste det en uforskammet frisk og usvett ung dame forbi meg på elsykkel i heftig tempo, de (el-syklistene) avsløres raskt av tempoet altså, det er ingen som er i stand til å sykle så fort i motbakke! Jeg fikk nesten lyst til å brøle "Jukseamaker!" etter henne, men tok meg i det, det får være måte på hvor dypt man skal synke tross alt. Men jeg hadde det på tunga, det hadde jeg...

Men rett skal være rett, det har da hendt at jeg også har syklet forbi noen opp bakkene og da lever jeg lenge på det etterpå! Både Lille Gubben og ungene får vite det, grundig, for å si det sånn. Små syklister - store gleder.

Sykle hjem + ny sykkelhjelm

I Trondheim er det vidunderlig vær om dagen, i dag var det 22 grader og lettskyet! Jeg syklet selvfølgelig til jobben - og hjem igjen. Brukte 39 min til jobben, det er 3-4 min kortere enn jeg pleier på samme strekning! Hjem brukte jeg 33 min, ganske normal tid den veien.

Denne kneika er den eneste plassen jeg går av sykkelen på vei til eller fra jobben. Den ser ikke så bratt ut på bildet, men den er det - jeg lover!

Vel oppe er jeg ved fotballbanen i Nordre Hallsetvei og herfra er det ikke lange biten hjem.

Gata mi!

Her er den nye hjelmen min! Og surprise - den er rød med hvite prikker! Jeg trengte en ny, den gamle er så gammel at den sikkert lider av materialtretthet og da jeg kom over denne på nettet så bare MÅTTE jeg!

Hyttekos, geocaching og ukas siste intervalløkt

I helga har vi vært på hytta igjen, nå er det alt for lenge siden sist så det var deilig å dra oppover på fredag, bare synd helga går så alt for fort!

På fredag var det nydelig vær, bildet er tatt med mobil i kveldslys så det er litt mørkt.

På lørdag lå tåka tjukk og tjukkere og vi som hadde tenkt oss på fjelltur! "Det kan jo hende det letner snart!" tenkte vi og begynte å pusle med noe småtterier ute mens vi ventet.

Men det gjorde ikke det. Det så ut til å letne flere ganger, men så kom tåka sigende inn på nytt fra øst og alle fjellturplaner ble skrinlangt. Istedet holdt vi på i 4 timer med å jobbe ute på hytta, det var deilig arbeidsvær.

Utpå dagen, da vi var ferdige ute og ikke orket tanken på en fjelltur engang, ja da lysnet det selvsagt opp omsider... 

På vei hjem fra hytta på søndag formiddag tok vi et lite geocacheraid i Meldal og i rask rekkefølge tok vi cachene Meldal og Meldal bygdemuseum og til slutt Olskastet. Alle tre ble enkelt funnet, lette mest etter den siste, den er nok en av få (?) cacher som faktisk er lettest å finne om vinteren. Nå har vi funnet 42 cahcer, skal tro når vi finner nr. 50?

Etter at vi kom hjem var det noen minutters avslapping før vi hoppet i treningstøyet og gikk ut for ukas andre og siste intervalløkt. Opp bakkene og på de tre første strekkene gruste Lille Gubben meg, uten at jeg bryr meg så hardt om det. På den fjerde ga han meg litt forsprang, men tok meg igjen allikevel. På de to siste ga han meg større forsprang og da klarte han ikke å ta meg igjen - men da ga jeg alt også! Jeg satte ny topp-puls med 185 da...  

Ukas første intervalløkt

Sannelig ble det torsdag og intervalldag igjen - utrolig så fort disse ukene går! Jeg innrømmer at jeg var ikke bare småsur da vi gikk opp bakkene i dag, jeg har vært i farta nesten hver dag de siste par ukene og som vanlig kom jeg rett fra jobb mens Lille Gubben hadde sittet en drøy time og slappet av. I tillegg fikk jeg mensen i morrest og humøret bar nok noe preg av det og...

At Lille Gubben raste fra meg alt nede på flata gjorde ikke saken bedre! Han var langt foran meg opp bakkene, men etter en stund roet han ned tempoet og jeg ga på litt så jeg tok ham igjen, fremdeles like hissig. Men da han så på meg og smilte mjukt, "Kommer du etter?" så klarte jeg bare ikke å være sinna allikevel.

Jeg grudde for intervallene - lårene kjentes ikke gode ut og kroppen virket litt sliten. Men det gikk faktisk mye bedre enn forventet! Jeg hadde ikke noe særlig å gi på slutten av hvert intervallstrekk, men det gikk bra allikevel synes jeg. Og etterpå var jeg blid som en sol.

Ut på tur, aldri sur... eller...?

Jeg skulle bare ta en kjapp tur på morgenkvisten før jeg dro på seinvakt og plukket et par cacher med det samme. Jadda. Så optimistisk kan man være gitt...

 

La i vei hjemmefra 7:50 og gikk med bestemte skritt mot "A view to Flathill" og her var det spor inn mot det ene treet etter det andre. Jeg synes loggen pekte mot at det ikke var et tre som er gjemmestedet, men jeg klarte ikke å finne den gitt. Jeg stirret meg litt for blind på de røde prikkene på mobil-kartet, jeg skulle nok ha peilet meg inn mot nullpunktet via gps-koordinatene. Jeg får gjøre det neste gang!

 

Gikk så bort til Uglabekken og "Minifras" og kom meg ned til bekken og massevis av mosegrodde steiner ved roten av et tre... Jeg må ha snudd på nesten alt som var av stein der før jeg omsider tok til vettet og gikk bevisst på gps-koordinatene og da fant jeg den med en gang. Noen ganger ser man ikke skogen for bare trær...

 

Jeg hadde faktisk kameraet i veska, men husket selvfølgelig ikke å ta ett eneste bilde så dette blir en bildeløs bloggpost. Var ute i 2 timer og det gikk unna 6,5 km på den tiden, godt fornøyd med det!



Ludde på geocaching

Heisann! Vi hadde jo lovt Ludde at han skulle få bli med i marka på geocaching i helga så på søndag 1. september dro vi avgårde og startet på parkeringsplassen på Baklidammen. Der lette vi først en god stund etter cachen Baklidammen uten å finne den og konkluderte med at den sikkert var blitt borte siden sist det var noen som fant den.

 

Vi ruslet opp til Tunga gård for å finne cachen som skulle ligge der. Vi lette en stund inne i pysjet og jeg hadde akkurat rukket å si - "Kanskje den ligger..." og i det samme ropte Junior1 at han hadde funnet den!

 

Etterpå ruslet vi opp mot Lavollen og der traff jeg noen firbente som jeg bare MÅTTE hilse på, vel og lenge... Ludde fikk også klappe den ene hesten, men han fikk litt skrekken da hesten tok tak i foten hans og bet litt i den!

 

 

Juniorene og Ludde måtte nesten dra mamma med seg videre, det er sannelig ikke lett å gå fra så skjønne skapninger som disse!

 

Neste cache var Lavollen men vi fant sannelig ikke denne heller! Også her krøp og klatret vi rundt inne blant busk og kratt, men ingen cache åpenbarte seg for oss.

 

Nå tok vi en liten matpause og Ludde benyttet sjansen til å ta seg en hvil oppe i et tre.

 

Etterpå ruslet vi videre til Tusseløypa og Juniorene hadde ikke så veldig lyst til å gå den, jeg tror kanskje de synes det var litt barnslig for ungdomsskoleelever. Men det er jo ikke mange metrene fra start til slutt langs veien, det er rett rundt svingen bare så vi tok snarveien.

 

 

Etter litt surring rundt bekken og våt myr sa jeg at "den er sikkert ved..." og da jeg så opp sto Junior1 og gliste og viftet med boksen! Vi tok ut et reflekshjerte og la inn et gult tåfisviskelær før vi ruslet videre mot Ugler i mosen!

 

Den var veldig grei å finne, denne gangen var det min tur til å gjøre et funn, men jeg overlot til Junior2 å åpne den. På denne var det kodelås! Jeg hadde løst koden på forhånd, men hadde selvsagt ikke tenkt langt nok så det stemte ikke, men med en liten sjekk på mobilen og oppgaven så ble det rett allikevel. Vi la inn en liten lommelykt og tok ut en stor og fin klinkekule. Kul cacheboks forresten!

 

Nå satte vi kursen tilbake igjen, men stoppet litt på Tunga gård der Steinerskolen har laget en hinderløype og her lekte vi oss litt før vi gikk tilbake til bilen og dro hjem.

 

 

Vi brukte 2 timer, men det går med mye tid til leting da. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!